LA-1996-1105
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-08 |
| Publisert: | LA-1996-01105 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 94-01877 - Agder lagmannsrett LA-1996-01105 A |
| Parter: | Ankende part: A, B (Prosessfullmektig: Advokat Arild Espegren). Ankemotpart: Vennesla kommune (Prosessfullmektig: Advokat Sven J. Stray). |
| Forfatter: | Lagdommer Erland Henrichsen, formann, Ekstraord. lagdommer Tor Berge, Sorenskriver Tor Gjone med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §438, Barnevernloven (1992) §4-12, §4-19, §4-1, §4-22, Barnevernloven (1992) |
Saken gjelder krav om tilbakeføring av omsorgen for C og D født henholdsvis 25.04.91 og 20.11.92 til foreldrene A og B.
Fylkesnemda for sosiale saker i Agder traff den 5. oktober 1994 vedtak med slik slutning:
1. "Barnevernstjenesten i Vennesla kommune overtar omsorgen for E, født xx.xx.79 jfr. barnevernsloven §4-12 første ledd punkt a, b og d.
2. Barnevernstjenesten i Vennesla kommune overtar omsorgen for F, født xx.xx.81 jfr. barnevernsloven §4-12 første ledd punkt a og d.
3. Barnevernstjenesten i Vennesla kommune overtar omsorgen for C, født xx.xx.91 jfr. barnevernsloven §4-12 første ledd punkt a og d.
4. Barnevernstjenesten i Vennesla kommune overtar omsorgen for D født xx.xx.92 jfr. barnevernsloven §4-12 første ledd punkt a og d.
5. Barna plasseres i fosterhjem jfr. barnevernsloven §4-22.
6. Samvær mellom foreldre og barn:
a) A og B skal ha samvær med D og C en gang pr. sjette uke, tre timer pr. gang.
b) A og B skal ha samvær med E og F en gang pr. måned, fire timer pr. gang jfr. barnevernsloven §4-19."
I faktisk henseende hadde barneverntjenesten overtatt omsorgen for alle fire barna fra den 4. november 1993. De to eldste barna E og F ble plasert på Solholmen korttidshjem i Kristiansand, mens de to yngste C og D ble plasert i beredssakpshjem i Marnadal hos familien G. I januar 1994 ble også de to eldste jentene plasert sammen med de to yngre søsknene i beredsskapshjemmet hos G.
I perioden januar 1995 til påske 1995 ble C og D gradvis overført til fosterhjem hos H1 og H2 i Songdal, hvor de fortsatt bor.
Ved stevning av 16. desember 1994 bragte A og B saken inn for Kristiansand byrett forsåvidt angår de to yngste barna. E og F er As særkullsbarn og omsorgsovertagelsen for disse er ikke angrepet.
Den 28. mai 1996 avsa Kristiansand byrett dom i saken med slik domslutning:
1. "Vennesla kommune ved barneverntjenesten frifinnes.
2. A og B gis rett til samvær med C og D 1 - en - gang pr. måned og med 6 - seks - timer hver gang uten tilsyn."
Ved dommen har byretten stadfestet fylkesnemdas vedtak forsåvidt gjelder omsorgsovertagelsen, men utvidet samværsordningen.
Saksforholdet og partenes anførsel for byretten samt byrettens begrunnelse fremgår av dennes domsgrunner.
A og B har i rett tid erklært anke over byrettens dom.
Ankeforhandling er holdt i Kristiansand den 8., 9., og 10. september 1997.
Under ankeforhandlingen møtte partene sammen med sine prosessfullmektiger. A og B avga forklaring.
For sakens forhistorie vises til byrettens dom hvor dette er gjort utførlig rede for.
Etter to dagers ankeforhandling hvor begge sider hadde gjort grundig rede for faktum i saken og de ankende parter forklart seg, fremla partene nedstående avtale.
1. Kristiansand byretts dom pkt. 1 i sak 94-01877 aksepteres av partene.
2. A og B skal ha rett til samvær med C og D en gang hver 3. uke, og med 6 timer hver gang.
3. Det opprettes en ansvarsgruppe bestående av to personer fra barnevernet, forsterforeldre og to personer oppnevnt av A/B, hvorav den ene skal være I. Også A/B har rett til møte i ansvarsgruppen.
4. Man tar sikte på å bygge ut samværene slik at barna kan overnatte hos foreldrene så snart dette er forsvarlig etter ansvarsgruppen vurdering.
5. Eventuelle samvær utover de faste samværene tas opp med ansvarsgruppen.
6. Det forutsettes at begge foreldrene er hjemme når samværene skal gjennomføres.
7. Dersom samværene over tid ikke fungerer etter sin hensikt skal dette tas opp til drøfting i ansvarsgruppemøte. Det forutsettes at man drøfter seg frem til en løsning på eventuelle problemer.
8. Det forutsettes at barnevernet kan - dersom de ønsker det - være tilstede ved inntil to samvær hvert år.
9. Det forutsettes videre at I engasjerer seg som veileder for foreldrene i forbindelse med samværene inntil overnattingsbesøkene er innarbeidet.
10. Barnevernet vil bistå foreldrene med å "dyktiggjøre dem som omsorgspersoner", jfr. sakkyndig rapport fra psykolog Bernt Tunold av 06.05.94 side 74. Også representanter for As nettverk vil være behjelpelig med veiledning og rådgivning for å dyktiggjøre foreldrenes omsorgsevne.
Foreldrene er villige til å ta imot slik hjelp.
11. I løpet av 2 år vil samværsordning, veiledningsfunksjon og foreldrenes omsorgsevne ble vurdert på nytt.
12. Det forutsettes at barnevernloven prinsipper om barnas beste blir lagt til grunn ved de beslutninger som blir fattet for å gjennomføre denne avtalen.
Partene nedla deretter slik felles påstand:
1. Byrettens dom punkt 1 i sak 94-01877 stadfestes.
2. A og B skal ha rett til samvær med C og D en gang hver tredje uke og 6 timer hver gang.
Lagmannsretten bemerker at sakens faktum er grundig opplyst gjennom innledningsforedragene fra begge sider hvor bl.a. rapporter fra to forskjellige sakkyndige ble gjennomgått.
Kort sagt er omsorgsovertagelsen begrunnet med at foreldrene ikke i tilstrekkelig grad evner å se barns behov, med understimulering som resultat og derigjennom forsinket eller utelatt normal utvikling.
Etter det som er fremkommet legger imidlertid lagmannsretten til grunn at det både i forholdet mellom ektefellene og i forståelsen av barnas behov har vært en positiv utvikling, dog ennå ikke tilstrekkelig til at det vil være til barnas beste at omsorgen tilbakeføres til foreldrene.
Lagmannsretten har gjennomgått den ordning som partene nå i fellesskap legger opp til. Det er opplyst at fosterhjemforeldrene har samtykket til ordningen og at I har sagt seg villig til å ha den rolle hun er tiltenkt i ovenfor siterte avtale punkt 3.
Det er opplyst at alle barna har hatt en positiv utvikling siden omsorgsovertagelsen. Det er videre opplyst at barnas samvær med foreldrene synes å fungere godt og at barna spesielt C ser på samværet med de biologiske foreldrene som en positiv opplevelse.
Det er derfor lagmannsrettens mening at den ordning som partene nå legger opp til vil være til barnas beste jfr. barnevernsloven §4-1 og det vil derfor bli avsagt dom i overenstemmelse med partenes felles påstand.
Saksomkostninger ilegges ikke idet det offentlige dekker sakens omkostninger jfr. tvistemålsloven §438.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom pkt. 1 i sak 94-01877 stadfestes.
2. A og B skal ha rett til samvær med C og D en gang hver 3 uke og med 6 - seks - timer hver gang.