LA-1996-1208

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-03-06
Publisert:	LA-1996-01208
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Sandefjord byrett nr: 96-00173 - Agder lagmannsrett LA-1996-01208 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Anders E. Heimdal). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Hoffstad).
Forfatter:	Lagdommer Jan Villum. Lagdommer Åse Berg. Kst. lagdommer Tormod Rafgård
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, §44, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Saken gjelder daglig omsorg for barn og samværsrett etter samlivsbrudd.

B, født xx.xx.1962, reiste i 1989 fra Norge til Sverige for å få arbeid. I Trollhättan traff han A, født xx.xx.1972, og høsten 1989 ble de to samboere. De fikk to barn, sønnene C, født xx.xx.1991 og D, født xx.xx.1992. De har felles foreldreansvar for begge sønnene.

Samboerforholdet opphørte ved årsskiftet 1993/1994 da B flyttet ut sammen med sønnen C og fikk ny bopel i nærheten av partenes siste felles bolig i X der A ble boende med sønnen D. Etter hvert flyttet de lengre fra hverandre, og den nære kontakten mellom foreldrene og det av barna de ikke selv hadde omsorgen for, ble brudt.

Høsten 1994 tok partene kontakt med hverandre, og de ble i første omgang enige om å flytte sammen til Sandefjord. Kort tid før avreise ombestemte A seg. B og C flyttet til Norge med As samtykke, og hun og D ble boende i Sverige.

Partene var i utgangspunktet enige om at de skulle ha en ordning med samvær med det barnet hver av dem ikke bodde sammen med, men etterhvert ble besøkene mer sjeldne, og ordningen med samvær fungerte dårlig.

I februar 1996 reiste C til Sverige for å besøke moren sin en uke. Det var da åtte måneder siden han sist hadde besøkt henne. Da han ikke kom tilbake til faren etter tre uker, tok B ut stevning for Sandefjord byrett med påstand om å bli tilkjent daglig omsorg for sønnen C.

Sandefjord byrett avsa 22. august 1996 dom med slik domsslutning:

1. "B skal ha den daglige omsorgen for sønnen C, født xx.xx.1991.

2. A skal ha slik samværsrett med sønnen C, født xx.xx.1991:

Uke 38, 42, 46, 50 og 52 i 1996.

Deretter 1 uke hver 4 uke i 1997 frem til C begynner på skolen.

Når C begynner på skolen skal A ha samværsrett med ham to helger i måneden. Skoleferiene deles likt mellom foreldrene, slik at annenhver høst-, vinter- og påskeferie tilbringes hos henholdsvis B og A. Juleferien og sommerferien deles i to.

C skal være hos far påsken 1997, høstferien 1997 første del av julen 1997, vinterferien 1998 og første del av sommerferien 1998.

Overlevering av C skal skje på fergeterminalen i Strømstad omkring kl. 16.30 både ved overlevering og avhenting. Første gang blir søndag 15. september 1996, med retur til Sandefjord søndag 26. september 1996.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Samtidig avsa byretten kjennelse med slik slutning:

"B skal ha den daglige omsorgen for sønnen C, frem til rettskraftig avgjørelse i saken foreligger."

Under hovedforhandlingen i byretten 19. august 1996 undertegnet partene følgende avtale om omsorg og samværsrett for sønnen D:

1. "A skal ha den daglige omsorg for sønnen D, født xx.xx.92.

2. B skal ha samvær med sin sønn D fra fredag 27/9-96 til søndag 29/9-96.

Samværet skal gjennomføres i mors nærvær. D skal imidlertid overnatte hos sin far denne helgen.

3. B skal ha samvær med sin sønn D i perioden 25/10.96 - 1/11-96. Samværet skal gjennomføres i mors nærvær de første tre dager.

4. B skal ha samvær med sin sønn D i perioden 3/1-97 - 10/1-97, og deretter en uke hver annen måned. Overlevering skal skje på fergeterminalen i Strømstad omkring kl. 16.30 både ved overlevering og avlevering.

5. D skal ha samvær med far to uker hver sommer og en uke annen hver jul/påske. Julen 1996 skal D være hos mor. Påsken 1997 skal være hos far."

A påanket byrettens dom og påkjærte byrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som 27. september 1996 avsa kjennelse med slik slutning:

1. "Sandefjord byretts kjennelse av 22. august 1996 stadfestes.

2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter hele saken."

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 25. og 26. februar 1997. Partene møtte med sine prosessfullmektiger, og begge avga forklaring. Det ble avhørt fem vitner som alle var nye for lagmannsretten. To av vitnene forklarte seg i telefonavhør. Dokumentasjon fremgår av rettsboken.

Psykolog Ivan Bendiksen hadde som oppnevnt sakkyndig for Sandefjord byrett avgitt skriftlig uttalelse datert 8. august 1996. Psykolog Bendiksen ble 10. januar 1997 oppnevnt som sakkyndig også for lagmannsretten. Han fulgte forhandlingene i lagmannsretten og dokumenterte sin skriftlige uttalelse fra 8. august 1996 med muntlig tilleggsuttalelse for lagmannsretten. Lagmannsretten viser til byrettens domsbegrunnelse for så vidt gjelder en nærmere beskrivelse av partenes forhold før og etter samlivsbruddet. Under ankeforhandlingen har partene korrigert deler av faktumbeskrivelsen uten at dette har nevneverdig betydning for lagmannsrettens vurdering og avgjørelse.

For lagmannsretten har ankende part, A, i det vesentlige gjort gjeldende at det vil være best for C at hun får den daglige omsorgen for ham fordi han da vil vokse opp sammen med sin bror D. Hun viser til at den sakkyndige har gitt tilrådning både til byretten og til lagmannsretten om at hun bør få omsorgen for C, og hun mener det fremgår av byrettens domsgrunner at byretten på flere områder må ha misforstått den sakkyndiges rapport.

A har nedlagt slik påstand:

1. "A skal ha den daglige omsorgen for sønnen C, født xx.xx.91.

2. B skal ha samvær med sønnen C etter rettens nærmere bestemmelser.

3. B erstatter det offentlige sakens omkostninger."

Ankemotparten, B, har i det vesentlige anført at byrettens dom er riktig, og at C idag har sterkest tilknytning til faren som han har bodd sammen med det meste av sitt liv. C og far bor i et godt miljø i Sandefjord der C har mange venner på sin egen alder som han skal begynne på skolen sammen med til høsten. Far er hjemmeværende med god tid til å ta seg av C, og far har nær familie i Sandefjord som kan tre støttende til. En flytting av C til mor nå vil innebære et miljøskifte som vil være uheldig for C i den trygge situasjonen han nå befinner seg i, og han vil kunne opprettholde kontakten med sin mor og bror gjennom en utstrakt samværsordning. Det påpekes at brødrene i liten grad har bodd sammen i sin oppvekst, og det er derfor ikke riktig å snakke om en søskenflokk som splittes.

B har nedlagt slik påstand:

1. "Byrettens dom stadfestes.

2. A erstatter det offentlige sakens omkostninger."

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke:

Partene er enige om felles foreldreansvar for begge sønnene, C og D, og de er også enige om at moren, A, skal ha den daglige omsorgen for D. Videre er de enige om at den av foreldrene som ikke får omsorgen for C, skal ha en utstrakt samværsrett basert på en praktisk ordning der det tas hensyn til at foreldrene bor i hvert sitt land og Cs alder og skolesituasjon.

Anken gjelder således i første rekke avgjørelse av omsorgsspørsmålet for sønnen C som i henhold til barneloven §34 tredje ledd 2. punktum først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet.

Hva som er best for barnet, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og vurderingen vil bli basert på en skjønnsmessig vektlegging av en rekke relevante momenter.

Den oppnevnte sakkyndige, psykolog Ivan Bendiksen, konkluderte i sin rapport av 8. august 1996 slik:

"Konklusjon

C har bruk for begge sine foreldre og at de samarbeider.

Faren har mye positivt å tilføre C, men har også et eget behov for C til å fylle en plass i sin tilværelse som går ut over det normale behovet man som foreldre har for å ha barna hos seg. Tilknytningen kan bli for intens og stimuleringen lite variert.

Mor har utviklet seg positivt etter samlivsbruddet og kjenner seg i stand til å ta hånd om begge sønnene. Det er den sakkyndiges klare oppfatning at hun er realistisk i så måte.

Mor er mer positiv til å samarbeide og hun forstår bedre enn faren å beskytte C mot lojalitetskonflikten. Moren i sitt miljø vil antakelig kunne by på mer positive og modningsstimulerende hverdag.

Begge ønsker en avklaring og tydelig avtale.

Det vil derfor etter den sakkyndiges vudering være til beste for C i de neste årene at han har sin base hos mor og besøker sin far. Sammenlagt synes det å være et bedre miljø for C hos mor i årene som kommer da det blir alt viktigere med utviklingen av positive holdninger og variert stimulering.

Konflikten mellom mor og far tidligere og hva de tidligere har hatt av mer eller mindre vel funderte ordninger og må ikke komme i veien for hva barnet har krav på og behov for i framtiden."

Denne konklusjonen og en tilråding om at moren, A, bør ha den daglige omsorgen for C ble fastholdt av psykolog Bendiksen i byretten. Etter å ha fulgt ankeforhandlingen uttalte psykolog Bendiksen at hans konklusjon og tilråding måtte ansees som forsterket overfor lagmannsretten.

Lagmannsretten er etter en helhetsvurdering kommet til at begge foreldre er skikket til å ha den daglige omsorgen for C. I motsetning til byretten finner imidlertid lagmannsretten at den beste løsningen vil være at moren, A, får den daglige omsorgen for C under henvisning til hovedkriteriet i barneloven §34 annet ledd siste punktum.

Lagmannsretten viser til at den oppnevnte sakkyndige har gitt en klar tilråding om at mor bør ha omsorgen, og lagmannsretten kan i det vesentlige gi sin tilslutning til den sakkyndiges begrunnelse som er gjengitt i hans rapport av 8. august 1997.

Etter lagmannsrettens oppfatning har A i de seneste årene utviklet seg i en retning som virker heldig i hennes omsorgssituasjon. Hun er i ferd med å videreutdanne seg, og hun har klare og realistiske mål når det gjelder fremtidig yrke og livssituajson. Lagmannsretten legger vekt på at hun synes å ha et mer realistisk syn på hva slags omsorg barna vil trenge for å utvikle seg til selvstendige individer, enn B synes å ha.

Lagmannsretten legger videre til grunn at det vil være heldig for brødrene C og D at de får vokse opp sammen i et godt oppvekstmiljø hos mor. A bor nå i Vänersborg i en treværelses leilighet med kort vei til barnehage og barneskole med skolefritidsordning. Lagmannsretten er ikke i tvil om at hun kan kombinere sin egen skolegang og omsorgen for de to sønnene på en god måte.

Lagmannsretten finner ikke at det knytter seg problemer av betydning til Cs flytting fra far i Sandefjord til mor i Vänersborg. Selv om C etter foreldrendes samlivsbrudd har bodd mesteparten av sitt liv hos faren synes han fortsatt å ha god og nær kontakt med moren som han har besøkt og tildels bodd hos i lengre perioder. C kommer således ikke til noe fremmed miljø i Vänersborg, og lagmannsretten legger til grunn at han raskt vil tilpasse seg forholdene sammen med jevnaldrene som skal begynne på skolen høsten 1997.

Lagmannsretten finner videre at mor synes å ha bedre evne enn far til å sørge for at barna holder kontakt med den øvrige familien. Erfaringen viser en noe sviktende oppfølging av avtalte samværsordninger fra fars side, og lagmannsretten finner det rimelig å anta at samværsordningen vil fungere hvis mor får den daglige omsorgen.

I motsetning til byretten mener lagmannsretten at rettferdighetsbetraktninger i forholdet mellom foreldrene og episoder i en vanskelig periode av samboerforholdet, ikke kan tillegges vesentlig vekt ved vurderingen av hvem av foreldrene som skal ha fremtidig daglig omsorg for C.

Når det gjelder samværsretten, er partene enige om at den av foreldrene som ikke har daglig omsorg, skal ha utstrakt samværsrett under hensyn til de praktiske sidene med hensyn til avstander og barnas alder. A har nedlagt påstand om at B skal ha samvær med C etter rettens nærmere bestemmelser.

Lagmannsretten er kommet til at samværsordningen for C i størst mulig grad må tilpasses samværsordningen for D, som bør tilpasses den nye situasjonen ved at mor skal ha omsorgen for begge brødrene.

Lagmannsretten finner det imidlertid riktig å fastsette en samværsordning for C slik:

1. B skal ha samvær med C en uke i hver av månedene april, mai og juni 1997. I perioden juli/august skal B ha samvær med C i tre uker. Ukesamværene forutsettes å være fra lørdag til lørdag.

2. Etter at C begynner på skole høsten 1997, skal B med virkning fra september 1997 ha samvær med C en helg pr. måned fra fredag til søndag.

3. B skal ha samvær med C tre uker hver sommer, annenhver høstferie, vinterferie og påskeferie.

Juleferien deles mellom foreldrene, dog slik at C tilbringer julaften sammen med moren, A, med mindre foreldrene skulle bli enige om noe annet.

Lagmannsretten legger forøvrig til grunn at partene er enige om at C skal være hos sin far i påsken 1997.

Begge parter har fri sakførsel for lagmannsretten med oppnevnte prosessfullmektiger. Begge parter har nedlagt påstand om at motparten tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultalt enn byretten, og anken er tatt til følge. Avgjørelsen har bydd på noe tvil, og det vises til at byretten kom til motsatt resultat. Lagmannsretten finner ikke å ville pålegge den tapende part å betale saksomkostninger til det offentlige, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 annet ledd.

Lagmannsretten finner heller ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger såvel for byretten som for lagmannsretten.

Partene har under ankeforhandling gitt sitt samtykke til at retten bestemmer hvem som skal ha omsorgen for C med øyeblikkelig virkning uten at det avsies egen kjennelse for dette. Omsorgen for C overlates til mor med virkning fra dommens forkynning.

Avgjørelsen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A skal med virkning fra dommens forkynning ha den daglige omsorgen for sønnen C, født xx.xx.1991.

2. B skal ha samværsrett med sønnen C i et omfang som fremgår av domsbegrunnelsen.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.