LA-1996-1243
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-17 |
| Publisert: | LA-1996-01243 |
| Stikkord: | Ekteskap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø herredsrett Nr. 95-00268 - Agder lagmannsrett LA-1996-01243. Anke nektet fremmet for Høyesterett, se HR-1997-00474K . |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Ole-Bjørn Hvattum). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Jens S. Røegh). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Lagdommer Tormod Rafgård. Ekstraord. lagdommer John Årseth |
| Lovhenvisninger: | Ekteskapsloven (1991) §79, Tvistemålsloven (1915) §180, §80, §81 |
Saken gjelder krav om bidrag etter ekteskapsloven §79. Ektefellene A og B ble gift i 1968. De har to fellesbarn født i 1967 og 1968. Samlivet mellom dem opphørte i mai 1995 og de ble separert ved bevilling av fylkesmannen i Telemark datert 19. september 1995. Felleseiet er under offentlig skifte ved Kragerø skifterett. Ved stevning 10. oktober 1995 reiste B søksmål mot A ved Kragerø herredsrett med påstand om bidrag fastsatt av retten begrenset oppad til 5.000 kroner pr. måned. Herredsretten avsa 5. mai 1996 dom med slik domsslutning:
1. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale til B kroner 3000,- tretusen - pr. måned i 3 - tre - år med virkning fra 1. mai 1995. Til fradrag går allerede betalt bidrag med kroner 6500,-
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og herredsrettens begrunnelse for avgjørelsen fremgår av domspremissene.
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett med påstand om frifinnelse. B har inngitt aksessorisk motanke. Motanken retter seg mot såvel bidagsbeløpets størrelse som den tidsavgrensning som er fastsatt ved dommen. Ankeforhandling ble holdt i Skien 12. februar 1997. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og forklarte seg. Det ble avhørt 5 vitner, hvorav 3 var nye for lagmannsretten. Det ble videre fremlagt en rekke dokumenter som vil bli omtalt i den utstrekning det er av betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Som nytt faktum for lagmannsretten er opplyst at A ble oppsagt fra sin stilling i Nordsjøen i augustseptember 1996, at han har vært sykmeldt siden da, at han fra 2. desember 1996 mottar sykepenger og at han fra 23. april 1997 må gå over til å motta dagpenger som arbeidsløs dersom han ikke får nytt arbeid. Forøvrig står saken i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten.
A har i det vesentlige anført følgende:
Den aktuelle hjemmel for et krav om bidrag er den snevre unntaksbestemmelse i ekteskapsloven §79 tredje ledd. Det bestrides at det foreligger slike særlige omstendigheter som denne bestemmelse krever.
Den annen part oppbærer årlig 65.000 kroner i uføretrygd. A har tidligere år hatt inntekter på opptil omkring 400.000 kroner. Den syketrygden han nå oppebærer utgjør omkring 240.000 kroner i året. Det er sannsynlig at han fra april i år må nøye seg med dagpenger som på årsbasis utgjør noe over 150.000 kroner. Han har nakke- og skulderplager som følge av forkalkning og nedsatt kraft i venstre arm på grunn av mange års tungt arbeide. I en alder av vel 50 år vil han ha små muligheter på arbeidsmarkedet.
Han har betydelige månedlige utgifter, bl.a. til å betjene gjelden som hefter på fellesboets boligeiendom. Gjelden nedbetales med omkring 6.500 kroner pr. måned. Det er da ikke rom for å betale bidrag til den annen part.
Det må tas hensyn til at B ved det pågående skifte vil få utbetalt et større kontantbeløp, anslagsvis omkring 200000, ved at hun utløses når det gjelder den faste eiendom, som A ønsker å overta. Bolighuset er bygget i det vesentlige ved egeninnsats fra A, og hun vil derved få del i den betydelige verdiskapning som han har slitt for i mange år.
Det hevdes at også A har stått for arbeidet i hjemmet bl.a. når det gjelder omsorg for barna. Forøvrig har B s foreldre gjort en betydelig innsats i omsorgen for barna.
A har nedlagt slik påstand:
1. A frifinnes.
2. A tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.
Bs anførsler kan sammenfattes slik:
Det hevdes at det foreligger omstendigheter som tilsammen må lede til at bidrag tilkjennes etter ekteskapsloven §79 tredje ledd. Ekteskapet besto frem til samlivsbruddet i 27 år. Det er enighet om at B på grunn av leddgikt og revmatisme ikke kan utføre arbeid av noe slag og at dette er en varig tilstand. Det hevdes videre at det foreligger slike betydelige inntektsforskjeller at det ville være høyst urimelig om det ikke ble tilkjent bidrag. B er minstepensjonist, mens A tilhører høyinntektsgruppen. Det er ikke dokumentert at A arbeidsforhold i Nordsjøen er brakt til opphør. Opplysninger om dette ble gitt bare noen dager forut for ankeforhandlingen. Oppsigelsesbrevet eller en kopi av dette er ikke fremlagt. A s arbeidsformann har som vitne forklart at han var ukjent med at den ankende part var blitt oppsagt. Det må derfor legges til grunn at A også i tiden fremover vil oppebære inntekter i samme størrelsesorden som i de foregående år. Til dette kommer at han sitter med fellesboets eiendeler, herunder bolighuset, mens B må etablere seg på ny med bolig m.v. Dette har hun frem til nå ikke hatt råd til.
Det må videre tas hensyn til at B hadde hovedansvaret for arbeidet i hjemmet og omsorgen for barna, selv om hun har fått god hjelp av sine foreldre. Omsorgsansvaret har vært spesielt tyngende på grunn av at det ene av barna har cerebral parese. Hun har ikke hatt muligheter til å opparbeide pensjonspoeng. Hun ble gravid første gang 16 år gammel og har ikke fått anledning til utdannelse og en yrkeskarriere.
Med den store forskjell det er mellom partenes inntekter er det åpenbart rom for et høyere bidrag enn hva herredsretten er kommet til. Saken ligger slik an at det i medhold av ekteskapsloven §81 første ledd 2. punktum bør gjøres unntak fra hovedregelen i 1. punktum om at bidraget skal fastsettes for 3 år. Det er tale om et langvarig ekteskap, og det foreligger dessuten særlige omstendigheter slik annet punktum nevner. I denne forbindelse må det legges vekt på de samme momenter som foran er anført til støtte for at bidragsplikt skal pålegges. Bidraget bør derfor fastsettes uten tidsbegrensning.
B har nedlagt slik påstand:
"I hovedanken:
Herredsrettens dom stadfestes.
I motanken:
B tilkjennes ektefellebidrag stort inntil kr 5.000 pr. måned fra 1. mai 1995 med fradrag av kr 44113.
I hovedanke og motanke:
A dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett til det offentlige."
Det tilføyes at beløpet på 44.113 kroner i påstanden i motanken utgjør summen av hva A har betalt i bidrag frem til nå.
Lagmannsretten skal bemerke:
Partene er enige om at hjemmelen for et eventuelt bidrag må søkes i ekteskapsloven §79 tredje ledd, og at paragrafens annet ledd alene ikke gir grunnlag for et bidragskrav. Lagmannsretten ser saken på samme måte og kan i hovedsak slutte seg til herredsrettens begrunnelse når det gjelder dette spørsmålet.
Herredsretten har bygget sin avgjørelse på at B har en årlig inntekt på omkring 65.000 kroner, mens A fortsatt ville oppebære en inntekt i størrelsesorden 400.000 kroner. Det innskytes at det er fremlagt lønns- og trygdeoppgaver som viser at A i 1996 hadde kontantinntekter på omkring 345.000 kroner. Ut fra forutsetninger som nevnt og under hensyn til at samlivet har bestått mellom partene i 27 - 28 år og at B er varig 100 prosent arbeidsufør, finner lagmannsretten det utvilsomt at betingelsene for å tilkjenne bidrag etter ekteskapsloven §79 tredje ledd er til stede. Etter lagmannsrettens oppfatning foreligger det nettopp et tilfelle som unntaksbestemmelsen i ekteskapsloven §79 tredje ledd er ment å dekke. De her nevnte omstendigheter må etter rettens oppfatning også lede til at det i medhold av lovens §81 første ledd 2. punktum ikke fastsettes noen tidsbegrensning for bidraget. Lagmannsretten finner videre at det med den inntektsforskjell det her er tale om, klart er rom for å i medhold av §80 første ledd å utmåle et bidrag på 5.000 kroner, som B s påstand i motanken er maksimert til.
Fra As side er det spesielt fremhevet at B i forbindelse med skifte vil motta et kontantbeløp i størrelsesorden 200.000 kroner. Lagmannsretten finner ikke at dette forhold kan tillegges vesentlig vekt. Det er her tale om utbetaling som ledd i en likedeling av boets netto som forutsetningsvis skulle gi begge parter de samme verdier. En engangsutbetaling har dessuten begrenset betydning i et tilfelle hvor det er tale om bidrag uten tidsbegrensning.
For lagmannsretten er det opplyst at A er oppsagt fra den stilling som har gitt ham de inntekter herredsretten har lagt til grunn, at han nå oppebærer syketrygd med vel 20.000 kroner i måneden og at han fra april i år ikke vil ha annet en dagpenger som arbeidsløs med 150160.000 kroner på årsbasis. B anfører at det ikke er dokumentert at A er oppsagt fra sin stilling. Lagmannsretten finner imidlertid å måtte legge til grunn at så er tilfelle, bl.a. på grunnlag av de opplysninger As prosessfullmektig ga under hovedforhandlingen om den kontakt han har hatt med As fagforening om saken. Spørsmålet blir om oppsigelsen fører til et annet resultat enn det lagmannsretten ovenfor har gitt uttrykk for ville være det riktige om man la til grunn de samme forutsetninger som herredsretten.
Det fremstiller seg som usikkert hvordan As inntektsforhold vil være fremover, særlig når sykepengeperioden utløper i april i år. Lagmannsretten kan ikke uten videre legge til grunn at han da ikke har fått muligheter for nytt arbeid og bare vil motta dagpenger. Det fremgår av brev 28. januar 1997 til A fra Kragerø trygdekontor at hans lege har anbefalt friskmelding til arbeidsformidling fra og med 30. januar 1997. Han er ikke i en alder der det er lettest å få arbeid. Sysselsettingssituasjonen idag er imidlertid lettere enn for noen tid tilbake, og med As omfattende yrkespraksis fra skipsverft og oljeplattform burde det være muligheter for arbeid selv om han ikke skulle være like god form som tidligere. Situasjonen vil da fremdeles være at det foreligger en uforholdsmessig forskjell mellom partenes inntekter som ville virke støtende. Usikkerheten omkring størrelsen av de inntekter han vil ha mulighet for gjør imidlertid at det månedlige beløp ikke bør settes høyere enn 3.000 kroner regnet fra mai i år. Det er herunder tatt hensyn til at A har muligheter for å leie ut en hybelleilighet i bolighuset dersom han overtar dette på skifte. Leiligheten har tidligere vært utleid for 2.500 kroner pr. måned. For perioden fra mai 1995 til april 1997 settes det månedlige beløp til 5.000 kroner på bakgrunn av de inntekter A vil ha i dette tidsrom. Ser man inntekten under ett for perioden, er det ikke grunn til å forta noen reduksjon for den minst inntektgivende del fra desember 1996 til april 1997 der han sannsynligvis bare vil motta syketrygd.
Hovedanken har vært forgjeves, og den ankende part bør bære ansvaret for motpartenes saksomkostninger i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotparten er gitt fri saksførsel, og saksomkostningserstatningen blir derfor å tilkjenne det offentlige. Erstatningen fastsettes i samsvar med fremlagt arbeidsoppgave fra prosessfullmektigen til 20076,50 kroner, hvorav kroner 19440,- gjelder salær og fraværsgodtgjørelse. Det antas at motanken ikke har medført ekstraomkostninger på ankemotpartens side, og det treffes derfor ingen saksomkostningsavgjørelse forsåvidt angår denne del av saken. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I hovedanken:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale 20.076,50 - tjuetusenogsyttiseks 50/100 - kroner til det offentlige som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.
I motanken:
A dømmes til å betale månedlige bidrag til B med 5.000 - femtusen - kroner fra og med mai 1995 til og med april 1997 og deretter med 3.000 - tretusen - kroner. Bidraget forfaller til betaling den 15. i hver måned. Det gjøres fradrag i forpliktelsen med 44.113 - førtifiretusenetthundreogtretten - kroner.