LA-1996-1336

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-06-16
Publisert:	LA-1996-01336
Stikkord:	Barnevern
Sammendrag:
Saksgang:	Skien og Porsgrunn byrett Nr. 96-00953 - Agder lagmannsrett LA-1996-01336.
Parter:	Ankende part: A og B (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erik Granmo). Ankemotpart: Bamble kommune (Prosessfullmektig: Advokat Kari Næs).
Forfatter:	Lagdommer Åse Berg, formann. Lagdommer Erling Strand. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen. Med meddommere
Lovhenvisninger:	Barnevernloven (1992) §4-12, §4-19, Tvistemålsloven (1915) §482, §4-14

Saken gjelder overprøving etter tvistemålsloven kapittel 33 av vedtak om omsorgsovertakelse og foreldrenes rett til samvær.

Fylkesnemnda for sosiale saker i Telemark fattet 14. mai 1996 vedtak med slik slutning:

"1. Bamble kommune overtar omsorgen for C, f. 1984, D, f. 1985, og E, f. 1987, jfr. Barneverntjenesteloven §4-12.

2. C, D og E plasseres i fosterhjem, jfr. Barneverntjenesteloven §4-14, a), etter en periode på X barnehjem, jfr. §4-14, b).

3. A og B har rett til samvær med C, D og E en gang i uka mens de bor på X barnehjem, og en gang pr. måned etter at de har flyttet i fosterhjem. Tid og sted for samvær fastsettes av barneverntjenesten."

Vedtaket ble av A og B brakt inn for Skien og Porsgrunn byrett, som 22. september 1996 avsa dom i saken med slik domsslutning:

"1. Fylkesnemndas vedtak pkt. 1 stadfestes.

2. Fylkesnemndas vedtak pkt. 2 stadfestes forsåvidt gjelder D og E. C plasseres midlertidig i beredskapshjem inntil egnet fosterhjem er funnet.

3. A og B gis rett til samvær med C, D og E en gang pr. måned under tilsyn. Tid og sted for samværene fastsettes av barneverntjenesten."

Om saksforholdet for øvrig vises til byrettens dom.

A og B har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken er angitt å gjelde både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Bamble kommune har i tilsvaret imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet, dog slik at det eldste barnet plasseres på institusjon.

Ankeforhandling ble holdt i Skien 21.- 23. mai 1997. A og B møtte og avga forklaring. For den ankende part møtte barnevernkonsulent Arne Thomas Klindt, som avga forklaring, samt barnevernleder Dag Bratberg. Psykolog Arild Holth, som var oppnevnt som sakkyndig, har avgitt en skriftlig rapport til lagmannsretten, datert 19. april 1997. Den sakkyndige overvar forhandlingen i sin helhet og forklarte seg. Det ble ført åtte vitner. Rettens formann og fagkyndig meddommer Steven Singam hadde samtale med to av barna, D og E.

A og B har i hovedsak gjentatt sine anførsler for byretten, og det finnes derfor tilstrekkelig å vise til byrettens gjengivelse av deres anførsler. I lagmannsretten ga de ankende parter imidlertid uttrykk for at den ordning som den sakkyndige anbefalte om fosterhjemsplassering for D og E og med helgebesøk hjemme i Y én gang i måneden, var akseptabel. Da deres primære ønske var å få omsorgen for alle tre barna, la de likevel ned slik påstand:

"Fylkesnemndas vedtak oppheves."

Bamble kommune har også i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten. Kommunen mente imidlertid at fylkesnemndas vedtak nå burde oppheves for så vidt gjaldt det eldste barnet, C . Som begrunnelse ble oppgitt at man antok på bakgrunn av erfaringene fra Z Miljøhjem, der C hadde oppholdt seg fra oktober i fjor til januar i år, at det ikke lot seg gjøre å finne en egnet institusjon for ham. Fosterhjemsplassering var ikke noe alternativ.

Hva angår samværsspørsmålet, fant kommunen å kunne akseptere en ordning som innebærer samvær hjemme hos foreldrene én helg i måneden, slik den sakkyndige har anbefalt, forutsatt at foreldrene overholder avtalen om når barna skal hentes og bringes. Barnevernet sørger for transporten. I forståelse med foreldrene la kommunen ned slik påstand:

"1. Fylkesnemndas vedtak av 14.5.96 om omsorgsvedtakelse av C oppheves.

2. Fylkesnemndas vedtak punkt 1 stadfestes forsåvidt gjelder D og E.

3. Fylkesnemndas vedtak punkt 2 stadfestes forsåvidt gjelder plassering i fosterhjem av D og E.

4. B og A gis rett til samvær med D og E, én helg i måneden fra fredag kveld, ca kl. 18.00, til søndag kveld ca kl. 18.00. Helgesamværene vil gjennomføres første helg i måneden. Første helgesamvær blir 4. til 6. juli 1997. Barnevernet har ansvaret for å hente og levere barna hos foreldrene i Y.

Dersom foreldrene ikke respekterer lengden på den fastsatte samværsordningen, vil samværene gå over til dagsbesøk under tilsyn av barnevernet, evt. på sted fastsatt av barnevernet."

Lagmannsretten vil innledningsvis bemerke at retten i en sak som dette skal prøve alle sider av saken, også de rent skjønnsmessige, jfr. tvistemålsloven §482, og denne prøving skal skje ut fra forholdene på domstidspunktet. Retten er dessuten ubundet av det partene gjør gjeldende og av påstandene.

Når det gjelder det eldste barnet som fylkesnemndas vedtak gjelder, nemlig C, er lagmannsretten enig med partene i at vedtaket bør oppheves. Det har vært sD problemer knyttet til C s opphold på institusjon, først X barnehjem og senere Z Miljøhjem, og det antas derfor å være best for C at han nå blir boende hos sine foreldre. På grunn av hans alder og psykiske utviklingshemning antas fosterhjemsplassering ikke å være aktuelt for hans vedkommende. Det tilføyes at C nå har bodd hjemme siden januar i år, og dette ser ut til å fungere rimelig bra. Det er å håpe at skolen og barnevernet i Tvedestrand vil følge opp med tilstrekkelige støttetiltak. I den forbindelse understrekes betydningen av at foreldrene stiller seg positive til et videre samarbeid med skolen og barnevernet og at de vil ta imot den hjelp som tilbys, hvilket antas å være en forutsetning for at C skal kunne fungere greit og utvikle seg videre. Det samme gjelder for så vidt også i forhold til de andre barna.

Når det gjelder D og E, er lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten og kan på vesentlige punkter tiltre dens begrunnelse. Dette gjelder både spørsmålet om vilkårene for omsorgsovertakelse etter barnevernloven §4-12 bokstav a er til stede, og den skjønnsmessige vurdering av spørsmålet om manglende omsorgsevne bør lede til at omsorgen fratas foreldrene. Grunnlaget for å gripe inn med omsorgsvedtak finnes ikke å være vesentlig endret siden saken var til behandling i byretten. Vilkårene for omsorgsovertakelse finnes derfor å foreligge også i dag, og det vil etter lagmannsrettens oppfatning være til beste for barna at dette skjer. Lagmannsretten har også sett hen til at foreldrene nå har funnet å kunne akseptere en slik ordning.

Også den sakkyndige for lagmannsretten har konkludert med at omsorgen for C bør tilbakeføres til foreldrene, og at barnevernet fortsatt bør ha omsorgen for D og E. Om omsorgssituasjonen heter det i den sakkyndiges erklæring:

"For å forstå denne saken, synes det nødvendig å ta med den lange forhistorien. Barnevernet først i Skien og senere i Bamble har vært samstemmige i at omsorgen i hjemmet er svært svak. Fylkesnemnda vurderte at barnevernet burde overta omsorgen for de 3 eldste guttene.

Det som nå synes å være det spesielle med saken er at det er krig mellom foreldrene og Barnevernet.

Foreldrene har satt opp løpesedler i nabolaget med bilder av barna som er sladdet over øynene.

Løpesedlene fremstiller hvordan foreldrene ser på saken. Man kan lure på om dette er til barnas beste.

De vil lett bli gjenkjent og på en måte "skandalisert" i nabolaget. Far har kontakt med pressen og det har vært flere oppslag om saken. Familien har også dratt til Sverige i 3 måneder. Det skjedde mellom vinterferien og påsken i 1994. Far mener selv at han dro til Sverige etter råd fra sin lege for å roe seg ned etter at han fikk hjerteinfarkt etter alle konfliktene med barnevernet. En annen og mer rimelig fortolkning er at foreldrene dro til Sverige for å komme unna barnevernet. Når en sak får utvikle seg i en slik retning blir det ofte ikke snakk om den ideelle løsning, men om en løsning som er realistisk.

Etter den sakkyndiges vurdering dreier dette seg om en familie hvor C og F er psykisk utviklingshemmede, mens far, D og E ikke synes å være det. Mor synes å fungere i retning av psykisk utviklingshemmet uten at dette er nærmere vurdert.

Dette med familiemedlemmenes intellektuelle utrustning er et perspektiv saken må ses fra.

Den sakkyndige kan være skeptiske til 2 ting når det gjelder Barnevernets håndtering av saken. Det første er at det har dratt ut i tid før man overtok omsorgen for barna. Barna var da blitt såvidt store at en omsorgsovertagelse i praksis er vanskelig å gjennomføre. Barna er allerede etablert i forholdet til sine foreldre. Dette kjenner vi til fra lignende saker annetsteds. Man kan stille spørsmålet om det etiske i å overta omsorgen når barna har blitt så store. Barnevernet har gjennom mange år kjent at omsorgen i dette hjemmet var for svak. Dette synes godt dokumentert. En omsorgsovertagelse hadde vært lettere å gjennomføre da barna var små.

Det andre poenget den sakkyndige er skeptisk til er metoden som ble brukt for å hente C tilbake til Z høsten 1996. Man benyttet seg av politi for å hente en 12 års gammel psykisk utviklingshemmet gutt. Foreldrene mener at han i tillegg ble påsatt håndjern, mens politiet mener at det ikke var tilfelle. Undertegnede synes politiets versjon synes mest sannsynlig. Uansett om det var håndjern eller ikke, så synes ikke dette å være måten å løse denne typen barnevernsaker på.

Når det gjelder barnets utvikling og nåværende situasjon så synes forholdene i hjemmet å mangle struktur og rutiner og mangler ved den daglige omsorgen. Det er uvanlig rotete. Forholdene synes å være så mangelfulle at barna ved å bo der vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Det er tidligere i rapporten gitt en detaljert beskrivelse av hvilke problemer D hadde da han kom i beredskapshjem. Ser man på denne lange listen synes undertegnede den gir et godt bilde av på hvilke områder det er omsorgssvikt. En tilsvarende om ikke identisk liste kunne vært satt opp for hvert av barna, og viser at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, det man kaller vanskjøtsel. I tillegg har C et spesielt omsorgsbehov ved at han er psykisk utviklingshemmet. Den sakkyndige kan ikke se at han får dekket sitt særlige behov for opplæring ved å bo i hjemmet.

Samspillet foreldre/barn synes å bære preg av at de er nært knyttet til hverandre. Men selve samspillet virker kaotisk. Lille F er svært livlig.

Han er uten språk, men farer rundt og gjør forskjellige "gale" ting, som særlig mor må stoppe ham på. C vil hele tiden forhandle seg frem til fordeler i form av penger eller sjokolade dersom han skal gjøre noe. Han henvender seg mest til far.

Den sakkyndiges inntrykk av mors egnethet som omsorgsperson er at hun har små intellektuelle evner med de begrensninger det naturlig fører med seg, men hun gjør så godt hun kan. Mor synes å ha en tradisjonell husmorrolle i familien og er den som tar seg av matlaging og vasking. Hun synes ikke i tilstrekkelig grad å fylle den rollen og familien burde hatt ukentlig hjemmehjelp slik at det ble ryddet opp og rengjort iallfall en gang i uka. Det antas at mor stort sett vil fortsette å utøve sin omsorgsrolle som hun gjør i dag.

Far synes å være den som har styringen i familien. Han uttaler seg mest og kona synes enig med ham. Far har videre rollen som den som reparerer ting. Han synes å ha et godt talent som reparatør og altmuligmann. Han har skiftet vinduer og laget nytt bad. Begge deler er krevende arbeidsoperasjoner. Han synes videre som en person som reparerer mange ting samtidig. Inne i huset er ikke badet helt ferdig, heller ikke det elektriske anlegget ved at løse ledninger henger ned flere steder. Om bord i båten er det også reparasjoner som pågår på flere områder samtidig.

Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barna får går på alminnelig stell og hygiene. Den sakkyndige har inntrykk av at det ikke er alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt barna får, men de blir utrygge ved at foreldrene ikke synes å ha noen motforestillinger på å trekke barna inn i den årelange konflikten de har hatt med barnevernet. Dette synes å være en stor stressfaktor for barna, og det ville ha en egenverdi at denne konflikten ble trappet ned og helst avsluttet. Alle involverte parter burde bidra her.

Når det gjelder foreldrenes evne til å sørge for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring, herunder også barn med alvorlige atferdsproblemer, så mener den sakkyndige at det er tvilsomt om foreldrene greier å ta hånd om C.

Etter undertegnedes skjønn er det overveiende sannsynlig at barnas helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta seg tilstrekkelig ansvar for barna.

Et annet forhold som bør diskuteres er Cs adferd på Z. Før jul gikk det stort sett bra. Så kom et et omslag i hans oppførsel. Han begynte å bli voldelig mot personalet og ville rømme. Man kan da spørre om hva denne plutselige adferdsendringen skyldes. Skyldes det en gradvis utvikling hvor han mer og mer mistrivdes, slik at han etter hvert utviklet mer og mer voldelig adferd, eller skyldtes det at gutten fikk tilskyndelser fra annet hold om å oppføre seg slik. Opplysninger fra skole går i retning av at det ikke var en gradvis forverring, men en plutselig forandring. Dette peker i retning av at C handlet ut fra påvirkning utenfra, antagelig fra egen familie.

Dersom far sier til C at han skal oppføre seg voldelig overfor personalet på Z, har ikke C tilstrekkelig tankemessig styrke til å danne seg egne forestillinger. Han vil gjøre som far sier. Det virker overveiende sannsynlig at det som har skjedd i forhold til Z. Slik sett er dette alvorlig.

Dersom far tilskynder ham til å opptre voldelig, kan det på sikt gjøre at C utvikler seg i den retning. Han er fysisk sterk og har ikke mange felter her i livet hvor han kan gjøre seg gjeldende, fysisk styrke kan bli ett av dem.

Når det gjelder C så er han forsøkt plassert på

Z miljøhjem, uten at plasseringen kan betegnes som vellykket. Han har rømt gjentagende ganger. For ham må man se at realitetene er at tiltross for at forholdene i hjemmet bærer preg av vanskjøtsel, synes det praktisk umulig å få ham plassert annet steds.

Slik sett blir en tilbakeføring til hjemmet, barnets beste.

Konsekvenser på kort og på lang sikt at foreldrene beholder omsorgen kan klarest illustreres ved de endringer som har skjedd med D etter at han kom i beredskapshjem. Det er tidligere nevnt de områdene hvor han har hatt fremgang. Det er fare for at han vil få tilbakefall på disse forskjellige områdene dersom han tilbakeføres til hjemmet. Når det gjelder E så har han ikke vist en tilsvarende bedring etter at han kom på X, pga. av at dette hele tiden har blitt oppfattet som en midlertidig plassering og hvor E ikke har fått anledning til å knytte seg følelsesmessig til en person. Det antas at også han vil få noe av den samme positive utviklingen som D har fått dersom han kommer i fosterhjem.

Den sakkyndige vil altså anbefale at C tilbakeføres til hjemmet. D og E anbefales plassert i fosterhjem. Den sakkyndige ser at begge disse guttene er svært lojale overfor foreldrene. Det gjør at den sakkyndige ikke uten videre er optimistisk mht. om de lar seg fosterhjemsplassere. D er kanskje den av de to som med størst grad av sannsynlighet vil finne seg til rette i et fosterhjem.

Han har hatt erfaring for at beredskapshjemmet var godt. E har ikke hatt en tilsvarende god erfaring vedrørende sin plassering på X.

Han tilsynelatende ikke helt funnet seg til rette der, og vil være mer skeptisk til fosterhjem. Med den sakkyndige mener det er en rimelig chanse for at også han lar seg plassere.

Når det gjelder samvær så har barnevernet overtatt omsorgen etter at barna har blitt stor, slik at dersom D og E blir plassert i fosterhjem så er det ikke ut fra en tanke om at de skal få nye foreldre. Både D og E er allerede så sterkt knyttet til sine egne foreldre, at det har en egenverdi å ta vare på den tilknytningen de allerede har. Dette kan best ivaretas ved at de har jevnlig kontakt med foreldre, f.eks. en helg i måneden. Dersom en slik samværsordning blir misbrukt, bør barnevernet ha mulighet til å regulere den.

I tillegg har den sakkyndige inntrykk av at begge disse guttene er sterkt knyttet til hverandre. De ønsker begge å opprettholde kontakt og helst komme i samme fosterhjem. To såvidt krevende gutter kan være vanskelig å plassere sammen, slik at det beste ville være om de ble plassert hver for seg, men at de holdt kontakten ved at de kunne være sammen alternerende en gang i måneden i de respektive fosterhjem.

Hva med faren for at de vil rømme fra fosterhjemmet, eventuelt at foreldrene tar barna med seg til utlandet? De har allerede vært en 3 måneders tur i Sverige. Faren for dette vil være tilstede, men må vurderes opp mot det behovet barna har for å opprettholde kontakten med hjemmet. Dersom det blir en slik løsning som den sakkyndige går inn for at C blir tilbakeført til hjemmet og D og E plasseres i fosterhjem, kan dette oppfattes som en delvis seier av foreldrene, og gjøre at de trapper ned sin kamp mot barnevernet. I den grad de gjør det, vil det også være et gode for barna.

Det å snakke om seier og tap i sammenheng med en barnevernsak, kan synes unødig forenklet. Men den sakkyndige har inntrykk av at iallfall foreldrene tenker slik. En plassering av to barn i fosterhjem og to av barna hos foreldrene, gjør også at omsorgsoppgaven i hjemmet blir lettere. Det er enklere å ha omsorgen for 2 barn enn for 4. Vi må også huske på at foreldrenes omsorgsevne er svak."

Den sakkyndige fastholdt i retten sin skriftlige erklæringen, med den tilføyelse at også E nå viser en positiv utvikling. Lagmannsretten kan i det alt vesentlige slutte seg til den sakkyndiges vurdering av omsorgssituasjonen i dag.

Også når det gjelder samværsspørsmålet, er lagmannsretten enig med den sakkyndige. Det fastsettes således en samværsordning som innebærer samvær hjemme hos foreldrene én helg i måneden. Ordningen fastsettes som minimumssamvær. Ved vesentlig brudd på avtalen med hensyn til tidspunkter for henting og bringing, vil samværsordningen kunne endres. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke riktig å fastsette i dommen hvor vesentlige brudd det må være tale om før endring kan skje. Videre bør guttene få være sammen minst én helg i måneden, fortrinnsvis i sine respektive fosterhjem, jfr. barnevernloven §4-19 tredje ledd.

Et mindretall, fagkyndig meddommer Bakke, er av den oppfatning at samværene hos foreldrene bør avsluttes ca kl. 16.00 på søndagene for at ikke barna skal komme for sent tilbake til fosterhjemmet.

Det tilføyes at både D og E har gitt uttrykk for at de ønsker å flytte hjem til foreldrene, men dette finner lagmannsretten ikke å kunne tillegge avgjørende vekt. Videre har lagmannsretten vurdert om foreldrenes begrensede omsorgsevne kan avhjelpes med hjelpetiltak, jfr. barnevernloven §4-12 annet ledd, men er kommet til at dette ikke er tilstrekkelig til å sikre D og E en forsvarlig omsorgssituasjon.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Byrettens dom pkt. 1 og 2 stadfestes for så vidt gjelder D og E.

2. Fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse for C oppheves.

3. A og B gis rett til samvær med D og E minimum én helg i måneden fra fredag ca kl. 1800 til søndag ca kl. 1800. Samværene gjennomføres første helg i måneden, første gang 4.-6. juli 1997. I tillegg gis D og E rett til samvær med hverandre minimum én helg i måneden.

Barnevernet har ansvaret for å bringe og hente barna.