LA-1996-1349
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-16 |
| Publisert: | LA-1996-01349 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sandefjord byrett Nr. 96-00205 - Agder lagmannsrett LA-1996-01349 M |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Rune Jensen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Anne Grøstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen. Lagdommer Halvor Sigurdsen. Lagdommer Tor Berge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §172, §333, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 25. mars 1996 satt A, født 1961, under tiltale ved Sandefjord byrett til fellelse etter
"I
Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. amfetamin skal regnes som narkotika, ved at han: a) i tidsrommet fra juni 1994 til mars 1995 i Vestfold og Drammensområdet, ved flere anledninger ervervet til sammen ca 900 gram amfetamin eller en vesentlig del av dette fra B og/eller C, eller medvirket til dette, nemlig:
1. ved flere anledninger fra slutten av juni til slutten av juli 1994 til sammen ca 100 gram amfetamin,
2. ved flere anledninger fra slutten av juli til midten av september 1994 til sammen ca 300 gram amfetamin,
3. ved en anledning i oktober/november 1994 ca 50 gram amfetamin,
4. ved flere anledninger fra begynnelsen av januar til begynnelsen av mars 1995 til sammen ca 450 gram amfetamin. b) i tidsrommet og på steder som angitt i punkt a), oppbevarte til sammen ca 900 gram amfetamin eller en vesentlig del av dette, eller medvirket til dette, nemlig:
1. fra slutten av juni til slutten av juli 1994 til sammen ca 100 gram amfetamin,
2. fra slutten av juli til midten av september 1994 til sammen ca 300 gram amfetamin,
3. i oktober/november 1994 ca 50 gram amfetamin,
4. fra begynnelsen av januar til 7. mars 1995 til sammen ca 450 gram amfetamin, c) i tidsrommet og på steder som angitt i punkt a), ved flere anledninger overdro til sammen ca 476 gram amfetamin eller en vesentlig del av dette, eller medvirket til dette, nemlig:
1. ca. 400 gram amfetamin til D,
2. sommeren 1994 i Vestfold ca 56 gram amfetamin til E,
3. mandag 6. mars 1995 i Stokke ca 20 gram amfetamin til F.
II
Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, jf. forskrifter nevnt under post I, hvoretter bl.a. hasjisj skal regnes som narkotika, ved at han: a) onsdag 5. mars 1995 i Oslo, kjøpte ca 10 gram hasjisj for kr 800,-, b) fredag 7. mars 1995 i ...veien i Æ, oppbevarte den i punkt a) nevnte hasjisj.
III
Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, for uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv.: jfr. forskrifter nevnt under post I, hvoretter bl.a. amfetamin og hasjisj skal regnes som narkotika, ved at han i tidsrommet fra juni 1994 til mars 1995 i Vestfold og Drammensområdet jevnlig brukte amfetamin og hasjisj.
IV
Straffeloven §333, for overfor polititjenestemann eller for noen annen offentlig myndighet å ha nektet å oppgi navn, stilling eller bopel, når opplysning om dette i den offentlige tjenestes medfør har blitt begjært, eller i slikt tilfelle for eget eller andres vedkommende å ha oppgitt falsk navn, stilling eller bopel, ved at han: a) tirsdag 7. mars 1995 ca kl. 17.20 i ...veien i Æ, på forespørsel fra politibetjent Hetlelid og/eller politibetjent Paulsen, falskelig oppga å hete H, b) tirsdag 7. mars 1995 ca kl. 22.40 på Sandefjord politikammer, på forespørsel fra politibetjent Mehammer, falskelig oppga å hete I, c) onsdag 8. mars 1995 ca kl. 22.40 på Sandefjord forhørsretts kontor, på forespørsel fra dommerfullmektig Benum, falskelig oppga å hete I .
V
Vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd, 1. punktum, hvoretter den som skal føre motorvogn, må ha gyldig førerkort for vedkommende gruppe motorvogner, ved at han uten å inneha gyldig førerkort for personbil: a) mandag 5. juni 1995 kl. 13.25 i ...gate i X førte personbil PX ...31, b) tirsdag 13. juni 1995 kl. 11.45 på Y i Z førte personbil ...31, c) torsdag 13. juli 1995 kl. 11.50 på Kilen i Z førte personbil DB ...96, d) fredag 25. august 1995 kl. 13.17 ved Shell parkeringen i X førte personbil DD ...15."
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kom til anvendelse.
Sandefjord byrett avsa 19. september 1996 dom med slik domsslutning:
"1. C, født xx.xx.1965, frifinnes.
2. A, født 1961, dømmes for elleve overtredelser av straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd, en overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd, tre overtredelser av straffeloven §333, og, fire overtredrelser av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd 1. punktum.
Straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 er gitt anvendelse.
Forholdene er begått i tiden juli 1994 til 8. mars 1995.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 3 - tre - år.
Han tilkommer fradrag i den utmålte straff med 51 dager for utholdt varetektsfengsel."
Om As personalia, sakens nærmere bakgrunn og byrettens avgjørelsesgrunner vises det til dommen.
A har i rett tid påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett, og lagmannsretten har 30. oktober 1996 henvist anken som gjelder straffutmålingen til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd.
Ankeforhandling er holdt i Tinghuset i Tønsberg i dag. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Rune Jensen, og avga forklaring. Som aktor møtte statsadvokat Anne Grøstad. Det ble avhørt ett vitne, og dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
Forsvareren har i det vesentlige anført at den av byretten idømte straff er en del for streng, ikke minst når den sammenholdes med de straffer som er ilagt andre tiltalte i samme sakskompleks, særlig B og J. Førstnevnte som ikke var misbruker, men handlet ut fra ønsket om økonomisk vinning, sto over A i et hierarki og leverte stoffet til denne, og han hadde befatning med mer enn tre ganger så mye amfetamin som det A hadde. Js rolle kan sammenlignes med As, men også denne hadde befatning med vesentlig mer amfetamin enn A.
For As vedkommende må det sees hen til at han selv var stor misbruker av amfetamin og til at hans befatning med stoff bare ga ham stoff til eget forbruk. Som sterkt formildende for A må det anses at han kort tid etter anholdelsen avla full tilståelse for så vidt gjaldt egne forhold, samtidig som han både før og etter løslatelsen ga politiet opplysninger og annen bistand som i sterk grad bidro til oppklaring av andres rolle både i det samme sakskompleks og i andre narkotikasaker som var under etterforskning ved andre politikammere. Endelig bør det legges vekt på As særdeles vanskelige barndom og oppvekst som er belyst gjennom den fremlagte personundersøkelse.
Etter As anmodning bes det overveiet å idømme ham samfunnstjeneste.
Idet det er antydet at fengselsstraffen bør ligge på ca 2 år, har forsvareren nedlagt slik påstand:
"A anses på mildeste måte."
Aktor har i det vesentlige gjort gjeldende:
Påtalemyndigheten nedla i byretten påstand om at A måtte bli idømt en fengselsstraff på 3 år og 10 måneder. Da A ble domfelt for et vesentlig mindre kvantum amfetamin enn det tiltalen gikk ut på, anses straffen på 3 år som vel avbalansert og passende, hvorfor As anke påståes forkastet.
Det erkjennes at den straff som idømmes A, må stå i rimelig forhold til straffen som ble idømt B. Det samme gjelder straff idømt D, mens den straff som ble idømt J ikke er sammenlignbar. Som uttalt i dommen om J, var denne nærmest å anse som en "oppbevaringsboks."
Det erkjennes også at A må godskrives noe for sin bistand til politiet, noe som i tilstrekkelig grad menes å være gjort av byretten. Hensyn må tas til at A under hovedforhandlingen i byretten gikk fra sine tidligere politiforklaringer om medtiltalte C s forhold.
A er tidligere domfelt hele 11 ganger, og selv om ingen av disse domfellelser har omfattet narkotikaforbrytelser, må disse tillegges vekt ved straffutmålingen.
Under henvisning til en rekke fremlagte høyesterettsdommer har aktor nedlagt slik påstand:
"Anken forkastes."
Lagmannsretten skal bemerke:
A domfelles for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd ved erverv av ca 650 gram amfetamin og videresalg av ca 476 gram av samme, for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd ved kjøp og oppbevaring av ca 10 gram hasjisj, for overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd ved jevnlig bruk av amfetamin og hasjisj over ca 3/4 år, for overtredelse av straffeloven §333 ved at han ved tre anledninger oppga falsk navn overfor politi og dommer i forhørsrett, og endelig for overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §24 første ledd ved å ha ført motorvogn uten å ha gyldig førerkort ved fire anledninger.
Førstnevnte lovovertredelse er i seg selv så alvorlig at det for As vedkommende ikke kan komme på tale med noe annet enn ubetinget fengselsstraff av betydelig lengde. Dette må følge av sikker rettspraksis og tilsies også av As tidligere lovovertredelser og domfellelser. Det forhold at A selv er amfetaminmisbruker, kan i noen grad forklare og virke noe forsonende ved hans handlemåte. Ikke desto mindre har han ved denne vært et ledd i spredningen av et farlig narkotisk stoff som det settes mye inn på å bekjempe spredningen av.
På nevnte bakgrunn kan lagmannsretten i det store og hele tiltre byrettens begrunnelse for å sette straffen for A til 3 år. En slik straff synes å stå i rimelig forhold ikke bare til det alminnelige straffutmålingsnivå i saker av denne art, men også i forhold til de straffer som ble idømt andre tiltalte i det samme sakskompleks. Når dette er sagt, vil lagmannsretten likevel tilføye at den, etter å ha lest byrettens dom og etter å ha hørt vitneprovet fra politibetjent Nils Arne Mehammer, finner at byretten i noen for liten grad har tillagt As tilståelse av egne forhold, forklaring om andres forhold, og hans øvrige bistand til politiet noe for liten vekt. Ifølge Mehammer kom As erkjennelse av egne straffbare forhold meget raskt, og deretter ga A opplysninger som bidro sterkt til oppklaringen av andre siktedes saker. As bistand, bl.a. med oppgivelse av navn, påpeking av bosteder m.v. var ifølge Mehammer også til stor hjelp under etterforskningen ved andre politikammere. At A som følge av det her nevnte har satt seg i en situasjon som sikkert har utsatt og fortsatt vil utsette ham for ubehageligheter, anses ikke tvilsomt. Grunnen til at han under hovedforhandlingen i byretten fragikk sine tidligere politiforklaringer om sin medtiltalte, må etter all sannsynlighet sees i lys av dette.
På bakgrunn av det foran nevnte har lagmannsretten funnet at den i byretten idømte straff bør reduseres noe og settes til 2 år og 9 måneder.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I
Sandefjord byretts dom av 19. september 1996, domsslutningens pkt. 2, gjøres den endring at den ubetingede fengselsstraff settes til 2 - to - år og 9 - ni - måneder.