LA-1996-1426
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-09 |
| Publisert: | LA-1996-01426 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 96-01120 - Agder lagmannsrett LA-1996-01426. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Asgeir Skarholt). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Fung. politiinspektør Kjell Ove Ljosåk). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Lagdommer John Årseth. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, §3, Straffeprosessloven (1981) §344, §436 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 17. oktober 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født 1933 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 til en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager samt til en bot stor kr 22000,- -kronertjuetotusen - subsidiært fengsel i 15 dager.
2. A, født xx.xx.33, dømmes til å betale saksomkostninger med kr 4000,- -kronerfiretusen."
Byretten la til grunn at domfelte 31. januar 1996 ca kl. 20.45 hadde kjørt sin bil fra sitt hjem i ...gate i Skien til ...gate. Under kjøringen kom han over i motgående kjørefelt og sneiet bort i to biler, men fortsatte kjøringen og endte ferden mellom to parkerte biler. Materiell skade ble påført alle 4 bilene. Blodprøve tatt av ham samme dag kl. 21.50 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2.55 i minsteverdi.
Nærmere om sakens sammenheng og om domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 19. november 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Skien 9. januar 1997. Domfelte møtte ikke, etter det opplyste på grunn av sykdom, men hadde samtykket i at saken ble fremmet uten hans nærvær. Lagmannsretten finner at hans nærvær ikke er nødvendig, jfr. straffeprosessloven §344 første ledd, 2. punktum.
Domfeltes forsvarer, advokat Asgeir Skarholt, har gjort gjeldende at byretten i for liten grad har sett hen til at domfelte var i en vanskelig livssituasjon da kjøringen fant sted. Hans kone hadde vært syk i lengre tid og hadde vært til kreftundersøkelse på Radiumhospitalet den dagen kjøringen fant sted. Det er vist til legeerklæring av 31.10.96 og 01.11.96 for henholdsvis domfeltes kone og ham selv. Det er dessuten opplyst at hans kone nå igjen er innlagt på sykehus og at han regner med at hun blir pleiepasient. Det hevdes at det er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handlingen og den utmålte straffen. På grunn av hans vanskelige livsforhold bør fengselsstraffen gjøres betinget. Det er dessuten vist til at han fra februar i år går over på alderspensjon og får en langt lavere inntekt enn han hittil har hatt. Det er derfor bedt om at botens størrelse reduseres og at han ikke idømmes saksomkostninger.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
"1. A f. 1933 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22, første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §3 til en straff av fengsel fastsatt etter rettens skjønn som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn.
2. Saksomkostninger idømmes ikke."
Aktor, konstituert politiinspektør Kjell Ove Ljosåk, har vist til at domfelte kjørte med en høy promille, at kjøringen var særdeles farefull og endte med trafikkuhell. Det hevdes at hans livssituasjon og forholdene for øvrig ikke kan tilsi endring av domsresultatet. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Anken forkastes.
2. Domfelte idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn."
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem. Det vises til byrettens begrunnelse som i alt vesentlig tiltres. Lagmannsretten finner at byretten har lagt tilstrekkelig vekt på de spesielle forholdene som domfelte har påberopt seg. Det er under ankeforhandlingen opplyst at hans kone nå er innlagt på sykehus og at hun er i en slik tilstand at de ikke får kontakt med henne, og at domfelte regner med at hun blir pleiepasient. Disse forholdene er imidlertid ikke nærmere dokumentert og det er således uklart for retten hvordan hennes fremtidige situasjon må antas å bli. Hun vil i tilfelle måtte kunne påregne å få hjelp av de vanlige kommunale hjelpeordningene, og domfelte må også ha mulighet for å få tilpasse soningen til et tidspunkt hvor hjelpeordningene eventuelt kan tre til. Lagmannsretten finner således ikke at denne nye situasjonen som er påberopt kan tillegges avgjørende vekt.
Lagmannsretten kan ikke se at den fastsatte straffen står i et åpenbart misforhold til de straffbare handlingene, jfr. straffeprosessloven §344. Anken blir etter dette å forkaste.
Lagmannsretten finner at domfelte i samsvar med hovedregelen i straffeprosessloven §436 bør pålegges å erstatte det offentlige saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1000,- .
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A plikter innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr 1.000,-.