LA-1996-144
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-17 |
| Publisert: | LA-1996-00144 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 95-01296 Agder lagmannsrett la-1996-00144 A |
| Parter: | Ankende part: Elis Søderholm (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Eriksen) Ankemotpart: Lietorvet Garn og Broderi AS (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erik Granmo) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen Lagdommer Birger Lassen Tilkalt dommer, sorenskriver Audun Johansen |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §62, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Arbeidsmiljøloven (1977) |
Saken gjaldt opprinnelig en oppsigelsessak etter arbeidsmiljøloven med tilleggspåstand om krav på etterbetaling for påstått for lite utbetalt lønn i ansettelsestiden.
Sakens bakgrunn er følgende:
J.B.Bakke A/S, som har betydelige interesser i forretningssenteret Lietorvet i Skien, ønsket i 1992 å etablere en forretning i et ledig lokale i senteret. Elis Søderholm - senere kalt E.S. - ble i den forbindelse kontaktet med forespørsel om hun kunne påta seg å drive butikken. Da reaksjonen var positiv, stiftet J.B.Bakke A/S i april 1992 Lietorvet Garn og Broderi A/S senere kalt L.G.B. - som skulle være eier av forretningen. Stifteren tegnet selv alle aksjene. I styret satt Jan Bakke som formann og Christen Bakke og E.S. som styremedlemmer.
Mellom LGB og ES ble det den 1.5.1992 inngått en ansettelsesavtale, hvoretter E.S. fra samme dato ble ansatt som daglig leder av L.G.B. Vederlaget for ES ble i avtalen fastsatt til kr 100000,- pr. år som skulle betales med kr 8333,- pr. måned. Stillingsforholdet kunne etter avtalen sies opp med gjensidig 3 måneders varsel.
I avtalen heter det videre bl.a.:
"Det er forutsatt at aksjene i selskapet skal overtas av Karl Søderholm (EMS' ektefelle) eller av et selskap han er deltaker i innen 6 måneder.
Fra den 01. mai 1992 til aksjene er overtatt vil J.B. Bakke A/S av selskapet beregne renter av aksjekapitalen med 10 % p.a. Utover dette vil det ikke bli belastet avkastning av aksjekapitalen. Sålenge overtagelse av selskapet er aktuell for Karl Søderholm, kan EMS ikke sies opp med mindre hun vesentlig har misligholdt sine plikter i ansettelsesforholdet."
Den 20.5.1992 ble det inngått avtale mellom Lietorvet ANS ved Jan og Kaare Bakke som utleiere og L.G.B. som leier om leie av lokaler i Lietorvet. Butikklokalet lå i byggets 2 den etasje og leieforholdet startet etter avtalen 1.5.92 og skulle vare i 10 år.
Den 16.5.1995 - og gjentatt 9. juni 95 - fikk E.S. skriftlig oppsigelse. I oppsigelsen heter det: "Vi har etter en gjennomgang av regnskapet for 1994 og samtaler med revisor, bestemt oss for å selge Lietorvet Garn og Broderi A/S. Butikken drives med store underskudd, og ønsker ikke lenger å subsidiere driften."
Da forhandlinger om oppsigelsens gyldighet ikke førte frem, anla E.S.' oppsigelsessak etter arbeidsmiljøloven ved Skien og Porsgrunn byrett for å få oppsigelsen kjent ugyldig, og krevet samtidig erstatning for kontraktsbrudd. L.G.B. tok til gjenmæle og påsto frifinnelse. I motsøksmålet påsto L.G.B. E.S. dømt til å tilbakebetale et nærmere angitt beløp for å ha tatt ut mer lønn enn avtalt.
I begge søksmål ble det lagt ned påstand om saksomkostninger.
Under hovedforhandlingen for byretten ble motsøksmålet trukket. Kravet om saksomkostninger ble opprettholdt i begge søksmål.
Byretten - med arbeidslivskyndige domsmenn - avsa dom og kjennelse i saken den 13. desember 1995 med slik slutning:
"Domsslutning:
1. Lietorvet Garn og Broderi A/S frifinnes.
2. Elis Søderholm dømmes til å betale Lietorvet Garn og Broderi A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom kr 32000,- - trettitotusen - til dekning av saksomkostninger.
Slutning i kjennelse:
1. Saken heves forsåvidt angår motsøksmålet.
2. Lietorvet Garn og Broderi A/S dømmes til å betale Elis Søderholm innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse kr 14000,- - fjortentusen - til dekning av saksomkostninger."
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for byretten og byrettens begrunnelse for resultatet fremgår av dommen.
E.S. har i rett tid anket dommen til Agder lagmannsrett for så vidt angår byrettens avgjørelse av lønnskravet. Saken gjelder således verken spørsmålet om oppsigelsens gyldighet eller spørsmålet om saksomkostninger i motsøksmålet.
Ankeforhandling bel holdt i Tinghuset i Skien den 10. september 1996. For ankende part møtte hennes mann, Karl Søderholm, med skriftlig fullmakt. For ankemotparten møtte Christen Bakke, formann i avviklingsstyret for L.G.B. Som prosessfullmektig for ankende part og ankemotpart møtte henholdsvis advokat Bjørn Eriksen, Hvasser og advokat Jan Erik Granmo, Skien. Det ble ikke ført vitner.
E.S. har i hovedsak sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Byretten har tatt feil når den i sin prinsipale begrunnelse antar at saken gjelder spørsmålet om Karl Søderholms rett til å overta aksjene i L.G.B. og at kravet av den grunn skulle vært rettet mot J.B.Bakke som eiet aksjene og ikke mot L.G.B. Den ansettelsesavtale saken dreier seg om, er imidlertid inngått mellom L.G.B. og E.S. Verken J.B.Bakke eller Karl Søderholm er parter i denne avtalen, som etter det syn E.S. har sto ved lag til L.G.B. i 1995 solgte forretningens "innmat" (inventar og varebeholdning m.v.), slik at det ikke lenger hadde noen verdi å overta aksjene. E.S. viser for øvrig til at det er sammenheng mellom hennes manns rett til å overta aksjene og den lave lønn hunn fikk utbetalt, noe som også fremgår av brev av 21.5.1992 fra J.B.Bakke A/S til E.S., hvor det bl.a. heter: "Forslaget til ansettelsesavtale forutsetter en lønn på kr 100000,- slik vi diskuterte i møte på Lietorvet. Dette er lavt, men har ingen betydning når forretningen forutsetningsvis skal overtas om noen måneder."
Hennes mann fikk på grunn av sykdom ikke anledning til å overta aksjene innen den fastsatte tid på 6 måneder. Også etter utløpet av nevnte tidsrom har han imidlertid hatt en rekke samtaler med både Jan og Christen Bakke om overtakelse, senest i april 1995. I den forbindelse ordnet han også med lån for å kunne finansiere overtakelsen. Det forelå også avtale om at partene skulle ha nytt møte om overtakelse i tiden 16.- 18. mai 1995. På dette tidspunkt var imidlertid inventar og varebeholdning m.v. solgt til ny eier uten noen orientering til E.S. eller hennes mann. E.S. bestrider at dårlig inntjening kan begrunne salget. I oppstartingsfasen 1992/93 gikk forretningen rett nok med underskudd, men dokumenterte ukerapporter over omsetningen de første 13 ukene i 1994, 1994 og 1995 viser etter E.S. syn at omsetningen i 1994 hadde en betydelig økning inntil J.B. Bakke A/S og Lietorvet ANS over hodet på E.S. bestemte å flytte forretningen i juni 1994 til et nytt lokale i senterets første etasje. Den negative utvikling forretningen fikk etter flyttingen har sammenheng med at de nye lokalen var mindre tjenlig for forretningen og at kundene ikke var kjent med flyttingen. E.S. mener derfor det ikke var saklig grunnlag for å selge forretningen av økonomiske grunner i 1995. Avgjørelsen støttes rett nok av statsautorisert revisor T.O. Andersen i en rapport av 30. august 1995. E.S. mener denne rapport gir et for dystert billede av situasjonen og at de kunne ha klart å drive forretningen videre. Det vises i den forbindelse til at de nye eiere etter det opplyste nå har god inntjening.
Som tidligere nevnt, mener E.S. at det var en klar sammenheng mellom den lave lønn hun mottok og hennes manns rett til å overta forretningen. Hun har overholdt sin del av avtalen og har således i 3 år arbeidet med den grunnlønn avtalen mellom partene angir, bare med tillegg for overtidsbetaling, en lønn som ligger betydelig under den som er normal for yrket. Når hun har holdt sin del av avtalen, er det avtalebrudd av L.G.B. ikke å holde sin del, med istedet velge å selge "innmaten" i forretningen, slik at kjøp av aksjene ikke lenger hadde noen mening. Etter E.S. mening er hun lurt av L.G.B. til å fortsette i sin stilling som daglig leder på uriktige promisser. Hennes krav på kr 548293,- er nærmere spesifisert under ankeforhandlingen.
E.S. har lagt ned slik påstand:
"1. Lietorvet Garn og Broderi A/S ved styrets formann dømmes til å betale Elis Søderholm et beløp begrenset oppad til kr 548293.
2. Elis Søderholm tilkjennes saksomkostninger for byrett og det offentliges saksomkostninger for lagmannsretten."
L.G.B. har i hovedsak gjort gjeldende:
Den innløsningsrett for Karl Søderholm, som er inntatt i ansettelsesavtalen for E.S., refererer seg til en muntlig avtale mellom ham og J.B.Bakke A/S og kan kun forstås som en forutsetning for inngåelsen av ansettelsesavtalen. Brist i en slik forutsetning er imidlertid ikke å betrakte som et kontraktsbrudd og kan derfor isolert sett ikke gi grunnlag for erstatning. L.G.B. mener for øvrig at avtalen er ment å regulere et midlertidig forhold frem til det var på det rene om Karl Søderholm kom til å nytte sin rett til å innløse aksjene innen tidsfristen på 6 måneder, reknet fra 2. mai 1992. At det dreier seg om en tidsbestemt avtale som ikke er ment å kunne forlenges uten ny avtale, mener L.G.B. fremgår ikke bare av avtalens klare tekst, men også av at den inneholder så få kontraktsmessige bestemmelser av betydning for partene at den ikke kan være ment å regulere et langvarig forhold.
Det er forøvrig etter L.G.B.'s syn intet i avtalen som binder forretningen i å kunne foreta de forretningsmessige disposisjoner den måtte finne mest nødvendig til enhver tid. En motsatt forståelse vil innebære at J.B.Bakke A/S i en ubestemt tid fremover skulle bære all risiko for forretningens drift og det med en begrenset adgang til å si opp den daglige leder. Utviklingen viste da også snart hvor uholdbar en slik avtale ville være. Den fremlagte reknskapsrapport av 30. august 1995, som er nevnt i den ankende parts anførsler, viser således at forretningen påførte eieren store tap. Helt fra starten av og frem til det i 1995 ble bestemt å foreta en styrt avvikling, hadde forretningen gått med underskudd. I rapporten heter det således at selskapets kapital var negativ allerede i 1992 og at selskapet var insolvent den 31. desember 1992. Grunnet langsiktig kapitaltilførsel fra J.B.Bakke A/S ble resultatet noe bedre i 1993, dog ikke bedre enn at selskapet ikke hadde mulighet til å betjene verken renter eller avdrag på den langsiktige gjeld.
Egenkapitalen var negativ i 1993 og ble ytterligere forverret i 1994. Selv uten ekstraordinær avskriving av varelager i 1994 ville egenkapitalen etter revisors rapport har vært negativ med kr 328000,-. Skulle selskapet har fortsatt driftren måtte det etter revisors mening vært tilført 7-800000,- i ny aksjekapital. Videre mener revisor at driften måtte ha endret seg radikalt både på inntekts- og kostnadssiden. L.G.B. mener at revisorrapporten viser at den dårlige utvikling i 1994 og 1995 ikke i særlig grad kan tilskrives flytting av lokaler ned til første etasje. Det var forretningsmessige og økonomiske hensyn som gjorde en styrt avvikling nødvendig. Avgjørelsen var således ingen illojal handling overfor E.S. Karl Søderholm benyttet som kjent ikke sin rett til å innløse aksjene innen den frist avtalen satte. Det bestrides ikke at Karl Søderholm også etter april 1995 hadde samtaler med både Jan og Christen Bakke om overtakelse av aksjene og at hans intensjon har vært å overta forretningen.
L.G.B. mener dette også har vært E.S. motivasjon for å fortsette i sin stilling med lav lønn. Det er imidlertid ikke ført bevis for at den opprinnelige avtale ble forlenget eller ny avtale om forholdet inngått.
Når det gjelder erstatningsutmålingen, bestrides ikke de oppgitte tall. Avtalen gir imidlertid etter L.G.B.'s syn ikke E.S. noen hjemmel til å med tilbakevirkende kraft å kunne kreve en høyere lønn enn den avtalen fastsetter. Et ubesvart spørsmål vil det eksempelvis være fra hvilket tidspunkt en slik etterbetaling skulle foretas. Etter L.G.B.'s standpunkt kan det ikke kreves etterbetaling for den tid Karl Søderholm mener å ha hatt adgang til å kreve innløsning, hvilket innebærer at etterbetaling i tilfelle kun kan kreves fra mai måned 1995 og noen måneder fremover. Under enhver omstendighet kan det ikke kreves etterlønn for de 6 måneder som er direkte angitt i avtalen. For øvrig hevdes det at det kun er den postitive kontraktsinteresse som kan kreves. Dette medfører at E.S. ikke har hatt noe tap fordi hun ved et slikt oppgjør måtte ha overtatt en gjeld på ca 1 million.
L.G.B. har lagt ned slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Elis Søderholm dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsrettens bemerkninger:
Som det fremgår av foranstående, er det kun spørsmålet om E.S. har krav på etterbetaling av angivelig for lite utbetalt lønn som er tvistens gjenstand for lagmannsretten.
Lagmannsretten er vedrørende dette spørsmål kommet til samme resultat som byretten uten helt å kunne slutte seg til deler av dens begrunnelse. Byretten legger til grunn 2 grunnlag for å frifinne L.G.B. Det ene bygger på at kravet "synes å være at Karl Søderholm ikke fikk overta aksjene i L.G.B." og at et krav som påstått i tilfelle skulle vært rettet mot J.B.Bakke A/S som eide aksjene og ikke mot L.G.B. Det annet er at L.G.B. etter avtalen hadde full rett til å selge butikken uten å komme i ansvar vis a vis E.S.
Lagmannsretten er ikke enig i første grunnlag byretten bygger sin avgjørelse på.
Den aktuelle ansettelsesavtale er inngått mellom L.G.B. og E.S. Verken Karl Søderholm eller J.B.Bakke A/S var parter i denne avtalen. Beslutningen om å selge inventar m.v. og å foreta en styrt avvikling av forretningen, slik at det ikke lenger hadde noen mening å overta forretningen gjennom aksjekjøp, ble tatt av L.G.B. og ikke av J.B.Bakke A/S. Rett saksøkte etter avtaleforholdet må derfor være L.G.B. Foranlediget av prosedyren, vil lagmannsretten bemerke at bestemmelsen i ansettelsesavtalen om Karl Søderholm's adgang til å overta aksjene i selskapet, etter dens syn rettslig sett ikke er å betrakte som en "forutsetning" for, mens som et "vilkår" i avtalen. Brudd på dette vilkår vil derfor kunne utløse erstatningskrav.
Lagmannsretten er for øvrig enig med L.G.B. i at Karl Søderholms adgang til å overta aksjene, slik denne rett er beskrevet i avtalen, klart er tidsbegrenset til 6 måneder. Lagmannsretten viser for så vidt til anførslene fra L.G.B., slik de er inntatt foran.
Spørsmålet blir så om avtalen er forlenget utover dette tidsrom eller om det er inngått ny avtale som regulerer forholdet. Det er ankende part som må føre bevis for at avtaleforholdet er endret. Lagmannsretten kan ikke se at slikt bevis er ført. Dert er rett nok på det rene at E.S. helt frem til forretningen ble solgt i 1995 har hatt intensjoner om å overta forretningen og at både hun og hennes mann har hatt flere samtaler med både Jan og Christen Bakke om saken helt frem til april 1995. Retten finner imidlertid ikke at det er inngått noen bindende avtale om endringer i eller forlengelse av den opprinnelige avtale.
Lagmannsretten finner heller ikke at den inngåtte ansettelsesavtale setter grenser for L.G.B.'s adgang til å foreta de forretningsmessige disposisjoner som man til enhver tid finner fornuftige, herunder også salg av forretningen. Retten viser for så vidt også for dette punkts vedkommende til L.G.B.'s anførsler foran. Som det fremgår av de opplysninger om bedriftens stilling som er gitt i den revisorrapport som er inntatt i L.G.B.'s anførsler foran, kan den foretatte avvikling heller ikke på annet grunnlag anses som en illojal handling av E.S.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, så langt den er påanket, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse. Anken har ikke ført frem, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180, første ledd, bør den ankende part erstatte ankemotpartens omkostninger idet det ikke foreligger særlige omstendigheter som kan frita for erstatningsplikten. Advokat Jan Erik Granmo har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 320000,- som i sin helhet referer seg til salær. Beløpet overstiger det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført og erstatningen fastsettes skjønnsmessig til kr 20000,-, jfr. tvistemålsloven §176, første ledd 1. punktum.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Elis Søderholm dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å betale til Lietorvet Garn og Broderi A/S 20000,- - tyvetusen - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.