LA-1996-145
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-18 |
| Publisert: | LA-1996-00145 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand Forhørsrett Nr: 93-1104 F/04 - Agder lagmannsrett LA-1996-00145 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Bjørgulv Rygnestad Forsvarer: Advokat Ben Fegran) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen Ekstraord. lagdommer Birger Lassen Sorenskriver Dag Carlstedt med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §28C, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, §28c, §60, §62 |
Kristiansand forhørsrett avsa 8. september 1995 dom med slik domslutning:
"A født xx.xx.72 - - - - -, dømmes for:
- 3 overtredelser av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd
- 1 overtredelse av vegtrafikkloven §31, første ledd jfr. §5.
Gjerningstidspunkt: mars 1994 til 20. februar 1995.
Straffen settes til: fengsel i 1 -ett- år og 2 -tomåneder, som fellesstraff jf. straffeloven §28C annet ledd og som inkluderer resterende subsidiær fengselsstraff på 5 måneder etter avbrutt samfunnstjenestedom jf. Kristiansand forhørsretts dom av 7. september 1993. Til fradrag for utholdt varetektsarrest kommer 17 -sytten- dager jfr. straffeloven §60.
Straffutmålingsbestemmelser: Straffeloven §62 første ledd og straffeloven §28c annet ledd."
A han anket over straffutmålingen. Han har gjort gjeldende at den av forhørsretten idømte straff er for streng i forhold til Høyesteretts praksis i lignende saker. Ettersom A har avgitt en uforbeholden tilståelse og forholdet ligger langt tilbake i tiden, ville innførselen av vel 1,3 kg hasjisj isolert sett ha medført en straff av fengsel i ca 8 måneder. Det er vist til Rt-1994-461, Rt-1991-1540, Rt-1991-824, Rt-1991-1279, Rt-1993-366 (domfelte nr. 3) og Rt-1992-1220. Fartsovertredelsen i nærværende sak ville isolert sett maksimalt ha medført en svært kortvarig ubetinget reaksjon. Når det skal utmåles en fengselsstraff der den aktuelle resttid utgjør 5 måneder, er den idømte straff vesentlig for streng.
Agder lagmannsrett besluttet 1. februar 1996 å henvise anken til ankeforhandling, og denne er avholdt i Kristiansand i dag. A møtte og avga forklaring. Dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
Lagmannsretten har funnet at den av forhørsretten utmålte fengselsstraff er noe for høy, og at straffen bør settes til fengsel i ett år.
A er domfelt for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd ved selv og på egenhånd å ha kjøpt i Danmark 1367,8 gram hasjis, for å ha innført det samme parti til Norge og for her å ha vært i besittelse av partiet umiddelbart etter ankomst fra Fredrikshavn til Oslo. Selv om et slikt kvantum må antas å ligge i nedre del av det som rammes av bestemmelens annet ledd, gjorde han seg derved skyldig i en relativt grov narkotikaforbrytelse som etter rettspraksis må medføre en ikke ubetydelig ubetinget fengselsstraff. Skjerpende er det også at A som selv ikke er misbruker, ervervet hasjisjpartiet med sikte på salg og økonomisk vinning, slik at spredning av stoffet ville skjedd dersom han ikke var blitt tatt.
Som straffskjerpende må det også anses at A begikk nevnte forbrytelser etter tidligere å ha fått den sjanse som lå i to dommer på samfunstjeneste, og under avtjening av samfunstjenesten fastsatt i den siste av disse som en fellesstraff.
A dømmes også for en betydelig fartsovertredelse, kjøring med bil i en hastighet av 150 km/t i en 90 km/t-sone. Selv om det er slik at det ikke forelå spesielle faremomenter ved kjøringen ut over selve farten, ville dette forholdet isolert sett utvilsomt ha medført ubetinget fengselsstraff, hvorfor straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at det nå bør fastsettes en fellesstraff som inkluderer den subsidiære fengselsstraff som gjenstår etter at A hadde avtjent 98 av de 220 timers samfunnstjeneste han ble idømt ved Kristiansand forhørsretts dom av 7. september 1993.
I formildende retning har lagmannsretten funnet å måtte legge noen vekt på As uforbeholdne tilståelse, og adskillig vekt på tidsforløpet mellom forbrytelsen/tilståelsen og den pådømmelse som nå finner sted. Saken kunne vært pådømt allerede i april 1994. A kan ikke på noen lastes for at pådømmelsen skjer først nå, og den lange tid som er hengått har utvilsomt vært til skade for ham. Det vises for så vidt til at A var utsatt for en motorsykkelulykke i mai 1990, en ulykke som har medført at han har måttet oppgi sitt yrke som sveiser. Han har nå i lang tid arbeidet med sikte på attføring/omskolering, men har funnet å måtte avvente utfallet og soningen av den straff han måtte bli idømt i nærværende sak.
Idet lagmannsretten sluttelig har sett hen til at A ikke forut for nevnte motorsykkelulykke hadde vært borte i noe kriminelt, samt til at hans tidligere lovovertredelser er av annen art enn de han nå domfelles for, er den blitt stående ved å gjøre den endring i forhørsrettens dom at straffen settes til fengsel i ett år.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I Kristiansand forhørsretts dom av 8. september 1995 gjøres den forandring at straffen settes til fengsel i 1 - ett - år.