LA-1996-1476
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-14 |
| Publisert: | LA-1996-01476 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 96-00967 - Agder lagmannsrett LA-1996-01476 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Christian Wiig). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiinspektør Jan Austad). Bistandsadvokat: Advokat Ben Fegran |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen. Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen. Sorenskriver Jørn Ree. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §193, §212, §52, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436, §437 |
Statsadvokatene i Agder har den 10. juni 1996 reist tiltale mot A for overtredelse av:
"I. Straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 13. april 1996 ca kl. 19.00 på sin bopel i X, dro han buksene av B som sov på en stol. Deretter masturberte og sugde han hans penis.
II. Straffeloven §212 første ledd, nr. 2, for ved utuktig adferd i handling eller ord å ha krenket ærbarhet, og krenkelsen er skjedd overfor noen som ikke har samtykket, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 13. april 1996 ca kl. 22.00 på sin bopel i X, befølte han C gjentatte ganger på låret og i skrittet utenpå klærne, til tross for at C skjøv hånden hans vekk og bad ham holde opp."
Kristiansand byrett avsa 22. oktober 1996 dom med slik domsslutning:
"A, f. 1952 dømmes for: 1 overtredelse av straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ, og 1 overtredelse av straffeloven §212 første ledd nr. 2.
De straffbare forhold fant sted 13.04.1996.
Straffeloven §63 annet ledd er anvendt.
Straffen settes til fengsel i 45 - førtifem - dager. Det gjøres fradrag i straffen med 2 - to - dager for utholdt varetektsarrest.
A dømmes til å betale oppreisning til B med kr 15000,- - femtentusenkroner -, som forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter at dommen er forkynt.
Saksomkostninger idømmes med kr 3000,- - tretusen -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 29. november 1996 å henvise anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 12., 13. og 14. mars 1997. Domfelte var til stede og forklarte seg. Det ble avhørt 19 vitner og mottatt forklaring av en sakkyndig, psykiater/avd.overlege Olav Espegren. Av vitnene var 3 nye for lagmannsretten.
På grunnlag av bevisførselen for lagmannsretten finnes det godtgjort at domfelte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen, og at handlingen er utført med forsett.
Når det gjelder sakens faktum kan lagmannsretten i det alt vesentlige tiltre den beskrivelse av hendelsesforløpet som er utførlig gjengitt i byrettens dom.
Med unntak av vitneforklaringene fra de tre vitner som er nye for lagmannsretten, står saken i samme bevismessige stilling som for byretten. De nye vitneforklaringene er ikke egnet til å svekke lagmannsrettens oppfatning av domfeltes skyld. Når det særlig gjelder vitnet D skal bemerkes: Vitnet har forklart at han kom til domfeltes bolig lørdag 13. april 1996 kl. 19.00, og at han kom fordi han hadde en avtale med domfelte i dennes egenskap av ordfører i X. Han hadde en kort samtale med domfelte ute på verandaen, og fikk forståelsen av at de gjester som var i huset snart skulle gå, og at han derfor kunne få en samtale med domfelte etter at gjestene var gått. Vitnet ble derfor gående frem og tilbake utenfor domfeltes hus, også på verandaen, i ca 30-40 minutter, i påvente av at domfeltes gjester skulle gå.
Vitnet kikket ved flere anledninger inn kjøkkenvinduet og observerte domfelte og flere av gjestene. Han så således en person, som lagmannsretten må anta var fornærmede B, sittende sovende på en stol ved kjøkkenbordet. Han hørte også en kvinne - vitnet E - rope og han så domfelte stå i døren mellom kjøkkenet og gangen. Han så intet som kan indikere at det foregikk noe av det som er beskrevet i tiltalebeslutningens post I.
Lagmannsretten finner som nevnt ikke at vitnet Ds forklaring kan så tvil om hva som faktisk skjedde på kjøkkenet i domfeltes bopel den aktuelle kveld. De handlinger det er tale om har åpenbart skjedd på et tidspunkt da vitnet D ikke oppholdt seg på verandaen og så inn gjennom kjøkkenvinduet.
Lagmannsretten legger således til grunn at domfelte en gang mellom kl. 19.00 og kl. 19.40 den aktuelle kveld, knappet opp buksesmekken på B, som sov tungt sittende i en stol på kjøkkenet, trakk buksen og underbuksen ned over knærne på B og masturberte ham og tok hans penis i munnen. B merket ikke dette fordi han på grunn av beruselsen sov tungt, og først våknet da vitnet E kom inn i kjøkkenet og skrek opp.
Lagmannsretten legger også til grunn som bevist at domfelte den samme kveld ca kl. 22.00 i stuen i sin bopel, gjentatte ganger befølte C på låret og i skrittet utenpå klærne.
Straffen fastsettes til fengsel i 45 - førtifem - dager. For det forhold som er gjengitt i tiltalebeslutningens post II er straffeloven §63 annet ledd gitt anvendelse. I straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
Det er i straffskjerpende retning lagt vekt på at domfelte har forgått seg mot unge gutter som begge hadde et tillitsforhold til ham. Når det særlig gjelder fornærmede B er det opplyst at han har hatt saker til behandling i barnevernsnemnda, hvor domfelte var medlem. Domfelte har således misbrukt en ung gutt han hadde blitt kjent med gjennom et betrodd offentlig verv, og hvis problemer av sosial art han har vært kjent med.
Det er i formildende retning lagt vekt på at saken har fått stor publisitet. Allerede fra det tidspunkt anmeldelsen ble kjent, har saken vært omtalt i pressen på en måte som må ha vært særdeles belastende for domfelte. Lagmannsretten finner at pressedekningen for en stor del var særdeles hensynsløs og i uvanlig grad sensasjonspreget.
Som byretten har også lagmannsretten latt det få betydning i formildende retning at domfeltes bolig brant ned et par dager etter arrestasjonen, og at det med stor grad av sannsynlighet er tale om ildspåsettelse som en hevnaksjon.
Til tross for de foreliggende formildende omstendigheter, herunder at domfelte har søkt hjelp for sitt alkoholproblem, finner ikke lagmannsretten å kunne gjøre straffen betinget eller å utsette fastsettelsen av straff i medhold av straffeloven §52 nr. 1, slik forsvareren har anmodet om.
I tillegg til straff har aktor nedlagt påstand om at domfelte må betale erstatning (oppreisning) til B for skade av ikkeøkonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3. Bistandsadvokaten har nærmere begrunnet kravet.
Lagmannsretten finner å burde ta kravet til følge. Fornærmede B har opplevet overgrepet som en grov krenkelse, og han har opplyst at hendelsen og saken har vært en stor belastning for ham, og at han fremdeles plages med tanker på hva han har vært utsatt for. Oppreisningserstatningen fastsettes til kr 15000,- - femtentusen -, som er i samsvar med den nedlagte påstand.
Aktor har påstått domfelte dømt til å betale saksomkostninger etter rettens skjønn. Lagmannsretten finner at domfelte har økonomisk evne til å bære en del av saksomkostningene for lagmannsretten, og at han i medhold av straffeprosessloven §436 annet ledd, jfr. §437 tredje ledd bør tilpliktes å betale saksomkostninger med kr 5000,- - femtusenkroner -.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 1952, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ og straffeloven §212 første ledd nr. 2 - sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd - til en straff av fengsel i 45 -førtifem - dager, med fradrag av 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale til B kr 15000,- - femtentusenkroner - som erstatning (oppreisning) for skade av ikkeøkonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5, jfr. §3-3.
3. Innen 2 - to - uker betaler A til det offentlige kr 5.000 - femtusenkroner -, som erstatning for sakens omkostninger for lagmannsretten. Dommen ble lest opp for tiltalte.