LA-1996-168
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-04-30 |
| Publisert: | LA-1996-00168 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nedenes herredsrett Nr. 95-00668 - Agder lagmannsrett LA-1996-00168 |
| Parter: | Ankende part: A (prosessfullmektig: Advokat Kjell Myrland). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (prosessfullmektig:Statsadvokat Bjørgulf Rygnestad). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen. Lagdommer Håkon Børresen. Sorenskriver Rolf Lien |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §64, Straffeprosessloven (1981) §344, §128, §162, §183, §222, §227, §228, §255, §257, §258, §270, §317, §326, §355, §49, §60, §62, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Nedenes herredsrett avsa 11. januar 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A frifinnes for hovedtiltalens post Ic, Is og IIc.
2. A, født xx.xx.68, dømmes for overtredelse av straffeloven §270, for straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. §49, for straffeloven §183 første ledd, for straffeloven §255, for straffeloven §128 første ledd, for straffeloven §326, for straffeloven §162, 1., jf. femte ledd og for straffeloven §257, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 8 måneder.
3. Til fradrag i straffen kommer 89 dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven §60.
4. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning til følgende: a) Amandus v/Rita Aanerud kr 750,- b) Libru Landhandel v/Alf Nordbø kr 1500,- c) Tines kiosk v/Tine Langås kr 1000,- d) Kolbjørnsvik matsenter v/ E.M. Henriksen kr 1500,- e) Froland Bilverksted v/ Leif Eriksen kr 1000,- f) Statoil Senter Fiane v/ Agder Invest kr 1500,- g) Saltrød Video v/Tor Olav Sollie kr 2000,- h) Krysset Autosenter v/A.M.Aabelvik kr 2500,- i) Pelle Tobakk & Godt v/Astrid Kvale kr 1000,- j) Myrene bensinstasjon v/ Jan Erik Olsen kr 1000,- k) Marits Mat v/Marit Nykvist kr 1500,- l) Bergmoen Marked v/Karl From kr 2000,- m) Froland Videosenter v/ Grete Svendsen kr 3560,-
Domfellelsen gjaldt 17 overtredelser av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, 2 forsøk på samme, alt ved bruk av falske sjekker for et samlet beløp på henimot kr 30000,-. Han ble videre domfelt for 6 overtredelser av straffeloven §183 første ledd, undertegning av sjekker med falsk navn, en overtredelse av straffeloven §355, underslag av videoutstyr til en verdi av kr 3560,-, en overtredelse av hver av straffeloven §128 første ledd og §326, trusler mot og forulempning av politifolk, samt en overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd, oppbevaring av beskjedne kvanta hasjisj og amfetamin.
Herredsrettens dom ble av A påanket til Agder lagmannsrett for så vidt gjaldt straffutmålingen. I støtteskriv fra hans forsvarer ble det gjort gjeldende at dommen var for streng, noe som først og fremst skyldtes at retten ikke i tilstrekkelig grad hadde hensyntatt prinsippet i straffeloven §64. Det ble antydet at straffen rettelig burde vært satt til omlag 5 måneders fengsel.
Lagmannsretten besluttet å henvise anken til ankeforhandling, og denne er avholdt i Moland rådhus i Eydehavn i dag. A møtte sammen med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
A er 27 år gammel, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han bor i X, men sitter for tiden i varetekt i Kristiansand kretsfengsel.
A er straffedømt en lang rekke ganger; den påankede dom var hans attende. Med tanke på de spørsmål denne sak reiser, nevnes særskilt:
Den 20. april 1995 ble A av Nedenes herredsrett idømt en fengselsstraff på 1 år og 2 måneder. Domfellelsen gjaldt overtredelser av straffeloven §228 første ledd, §222 første ledd 1. straffalternativ,§227 1. straffalternativ, §258, jfr. §257, forsøk på samme, §257, §317 første ledd, §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, forsøk på samme, §162 første ledd, jfr. femte ledd og forsøk på samme, samt legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd.
A begjærte fornyet behandling av de deler av dommen som gjaldt straffeloven §228 første ledd, §222 første ledd 1. straffalternativ og §227 1. straffalternativ. Tillatelse til fornyet behandling ble gitt, og ved Agder lagmannsretts dom av 15. november 1995 ble A frifunnet for disse forhold. Lagmannsretten fastsatte samtidig straffen for de forhold skyldspørsmålet var endelig avgjort av herredsretten til fengsel i 7 måneder. Straffen som inkluderte 61 dager resttid etter prøveløslatelse fra soning av tidligere dom, ansås utholdt ved at A ved domsavsigelsen hadde sittet i varetekt i ytterligere 90 dager i tillegg til de 104 dager han hadde sittet i varetekt ved avsigelsen av herredsrettens dom.
Etter det opplyste ble A løslatt fra varetekt medio juli 1995. I tiden fra 10. august til 26. september 1995 begikk han så, på ett unntak nær, alle de forhold han ble dømt for i den påankede dom. Han ble påny varetektsfengslet sistnevnte dag, men ble løslatt igjen da lagmannsrettens dom ble avsagt. Den 6. desember 1995 begikk han så et simpelt tyveri, også dette medtatt i den påankede dom.
A satt i varetekt da den påankede dom ble avsagt, dvs. 11. januar 1996, men ble i henhold til Agder lagmannsrett kjennelse av 5. mars 1996 løslatt denne dag.
I dagene fra 18. til 20. mars 1996 begikk A et nytt forsøk på sjekkbedrageri, et grovt og et simpelt tyveri, samtidig som han overdro et reseptbelagt legemiddel til ukjent person og selv var i besittelse av 1 gram hasjisj. For disse forhold ble han den 29. april 1996 av Nedenes herredsrett idømt 75 dager fengsel.
Som det fremgår av foranstående, er på ett unntak nær de lovovertredelser som A i den påankede dom ble kjent skyldig i, begått i tiden før lagmannsretten avsa sin dom i den tidligere sak, men før herredsretten avsa den påankede dom. Aktor og forsvarer er under henvisning til dette uenige om hvorvidt det var riktig av herredsretten å se hen til straffeloven §64 eller prinsippet i denne ved sin straffeutmåling, og følgelig også om det nå er riktig av lagmannsretten å gjøre det. Aktor har for sitt vedkommende gitt uttrykk for at anvendelse av straffeloven §64 her vil være uriktig, idet straffen på 7 måneder som ble fastsatt av lagmannsretten, var ferdig sonet før den påankede dom ble avsagt. Det er vist til Matningsdal/Bratholm "Straffeloven - kommentarutgave" side 282-283.
Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på nettopp nevnte spørsmål, idet den på annet grunnlag kommer til at anken må forkastes. Under henvisning til herredsrettens straffutmålingsgrunner som tiltres, finnes således straffen på 8 måneders fengsel å være passende hva enten prinsippet i straffeloven §64 bringes til anvendelse eller ikke. Det kan ikke under noen omstendighet sies at straffen står i et åpenbart misforhold til de handlinger A domfelles for. Lagmannsretten skal da ikke endre den utmålte straff, jfr. straffeprosessloven §344.
Ved sin vurdering av straffverdigheten av As forhold har lagmannsretten lagt vesentlig vekt på at han er en iherdig residivist overfor hvem det av såvel almen- som individualpreventive hensyn er nødvendig å reagere strengt. Formildende omstendigheter er ikke funnet å foreligge.
Idet anken nå forkastes, fastsetter lagmannsretten et nytt og lengre varetektsfradrag. Etter enighet mellom aktor og forsvarer settes dette til 146 dager.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges etter omstendighetene ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 146 - etthundreogførtiseks - dager for utholdt varetekt.