Hopp til innhold

LA-1996-219

Fra Rettspraksis


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1996-06-04
Publisert: LA-1996-00219
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Lyngdal herredsrett Nr. 95-00200 M - Agder lagmannsrett LA-1996-00219 M
Parter: Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Fredrik Nesheim). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Edward Dahl. Bistandsadvokat Antoni Abrahamsen.
Forfatter: Lagdommer Steinar Thomassen. Byrettsdommer Jahn Mydland. Herredsrettsdommer Jens Kr. Elstad
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §192, §213, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, §33, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436


Lyngdal herredsrett avsa 18. januar 1996 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jf §213, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 44 - førtifire - dager for utholdt varetekt.

2. Han dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale til B 40000 - førtitusen - kroner.

3. Saksomkostninger idømmes ikke."

Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom. Om domfeltes personlige forhold bemerkes at han siden herredsrettens dom er kommet i fast arbeide ved en industrifabrikk og han har også inntekt fra virksomhet som discjockey. Han oppgir å ha en brutto årsinntekt på ca kr 300000,-. Han har ingen formue. Han har for lagmannsretten opplyst at han nå forsørger en ny samboer og hennes barn og at han selv venter barn med henne.

Domfelte har anket til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen og den utmålte erstatning.

Ved lagmannsrettens beslutning av 14. februar 1996 er anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321 tredje ledd.

Tiltalebeslutningen for herredsretten, uttatt av statsadvokatene i Agder 27. november 1995, gjelder overtredelse av:

"Straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213 som bestemmer at det er straffbart å tvinge noen til utuktig omgang ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse, eller å medvirket til dette, og den utuktige omgangen var samleie.

Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:

Søndag den 7. mai 1995 ca kl. 10.00 i - - -gaten 21 i X, tiltvang han seg samleie med B ved at han slo henne flere ganger med flat hånd i ansiktet og hodet og/eller tok kvelertak på henne og/eller sa han skulle drepe henne, seg selv og vennen hennes. Han stakk fingrene inn i skjeden hennes og/eller tvang sin penis inn i munnen hennes og/eller førte sin penis inn i skjeden hennes."

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand tinghus 4., 5. og 6. juni 1996.

Lagretten er forelagt et hovedspørsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen, og et tilleggsspørsmål, om den utuktige omgang er samleie.

Lagretten har besvart begge spørsmål med ja, og lagrettens kjennelse legges til grunn. A blir etter dette å dømme for forbrytelse mot straffeloven §192 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §213.

Lagmannsretten legger til grunn det samme faktiske forhold som er gjengitt i herredsrettens dom.

Tiltalte og fornærmede hadde en tid vært samboere, men forholdet ble brudt i mars 1995. Fra denne tid hadde det ikke vært noen kontakt mellom partene.

Søndag 7. mai 1995 ca kl. 10.00 om morgenen låste tiltalte seg inn i fornærmedes leilighet i X, hvor han fant henne sovende i sin seng sammen med en venn, C. Tiltalte har forklart at han ble grepet av sterk sjalusi, og at han ble sintere enn han noen gang hadde vært. Han rev av C dynen og beordret ham til å kle på seg og å forlate huset, noe C etterkom.

Da C var gått forgrep tiltalte seg mot fornærmede. Han tvang henne, under trusler om å drepe henne og vennen C, til å kle av seg de klær hun hadde iført seg etter at tiltalte kom tilstede. Mens han holdt henne fast og vred en arm bak på ryggen hennes, stakk han en finger inn i hennes skjede, fordi han angivelig ville undersøke om hun hadde hatt samleie med C. Dette gjentok han én gang, etter at hun hadde fått gå på toalettet. Deretter førte han henne inn igjen på soverommet, slo henne i ansiktet med flat hånd, grep henne i håret og tok kvelertak på henne, hvoretter han førte sin erigerte penis inn i hennes munn og beveget hennes hode frem og tilbake. Fornærmede har forklart, og lagmannsretten legger til grunn, at han førte penis så langt inn i hennes munn at hun fikk brekninger. Han holdt da opp uten å ha fått sædavgang.

Etter dette la tiltalte fornærmede ned på sengen og tiltvang seg vaginalt samleie med henne. Han holdt henne fast og truet med å drepe både henne, C og seg selv, om hun ikke ga etter. Fornærmede turde ikke annet enn å føye ham.

Samleiet ble avbrutt ved at fornærmedes bror kom til stede sammen med C, og banket på soveromsvinduet. Tiltalte kledde da på seg og forlot huset.

Straffen fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag for 44 dager for utholdt varetektsfengsel.

Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på at den grove krenkelse fornærmede ble utsatt for, skjedde i hennes eget hjem hvor hun brutalt ble vekket opp av søvnen. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at når dette skjedde i forbindelse med at hun hadde besøk av en ny venn, må den traumatisk og sjokkartet opplevelsen også ha virket svært nedverdigende.

Overgrepet skjedde under trusler om drap og med tildels bastant vold. Tiltaltes opptreden må ha fremkalt alvorlig frykt hos fornærmede. Tiltalte har selv forklart at han har et voldsomt temperement, men at han likevel aldri før har vært så sint. Den skremmende virkning dette må ha hatt på fornærmede, understrekes av at tiltalte er en stor og kraftig mann, mer enn 190 cm. høy og med en vekt på mer enn 100 kg. Fornærmede har vært et hjelpeløst offer, uten mulighet til å motsette seg tiltaltes brutale overgrep. Hun bodde alene i huset, og hadde derfor ingen reell mulighet for å tilkalle noen ved å rope om hjelp.

I formildende retning vites intet særskilt å burde fremholdes. At tiltalte har handlet i sinne og sjalusi og under en viss alkoholpåvirkning, kan delvis forklare hans handlinger, men ikke unnskylde dem eller redusere handlingens straffverdighet.

Tiltalte har forklart at han som barn ble seksuelt misbrukt av en onkel, og at hans far ofte slo ham da han var barn. Heller ikke disse forhold kan tillegges formildende vekt ved vurderingen av den voldtekt tiltalte forøvet mot fornærmede.

Ved straffutmålingen har lagmannsretten lagt vekt på at individualpreventive grunner tilsier en betydelig straff, og at det særlig av hensyn til almenprevensjonen er nødvendig å reagere strengt på den type lovbrudd tiltalte har gjort seg skyldig i.

Bistandsadvokaten har på vegne av fornærmede fremmet krav om erstatning (oppreisning) for skade av ikkeøkonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jfr. §3-3. Statsadvokaten har prosedert erstatningskravet på vegne av fornærmede, og påstått henne tilkjent erstatning med kr 50000,-.

Erstatningsspørsmålet avgjøres av lagmannsrettens tre fagdommere, som finner at det er grunnlag for å tilkjenne fornærmede erstatning. Det er ikke opplyst at fornærmede har fått varige skader eller psykiske problemer på grunn av overgrepet. Hun har dog forklart at hennes samliv med sin nye venn er blitt noe vanskelig på grunn av den voldtekt tiltalte forøvet mot henne.

Erstatningen (oppreisningen) finnes passende å kunne fastsettes til kr 40000,-.

Statsadvokaten har påstått tiltalte dømt til å betale saksomkostninger, og har vist til at tiltaltes anke har vært forgjeves.

Lagmannsretten finner at tiltalte bør erstatte staten endel av omkostningene ved saken, jfr. straffeprosessloven §436, annet ledd, jfr. første ledd. Hensett til tiltaltes økonomiske evne finner lagmannsretten at han bør betale saksomkostninger med kr 7000,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §213, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 44 - førtifire - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale til B kr 40000,- - kronerførtitusen 00/100 - som erstatning (oppreisning) for skade av ikkeøkonomisk art, jfr. skadeserstatningsloven §3-5 første ledd bokstav b, jfr. §33.

3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 7000,- - kronersjutusen 00/100 -. Dommen ble lest opp for tiltalte.