LA-1996-29
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-09 |
| Publisert: | LA-1996-00029 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr. 95-00787 - Agder lagmannsrett LA-1996-00029 M |
| Parter: | Ankende part: 1. A (Prosessfullmektig: Advokat Lasse Johnsen) 2. B (Prosessfullmektig: Ståle Myhre). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Kjell Boye). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Sorenskriver Harald Jølle. Byrettsjustitiarius Tor Berge. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §170, §171, §270, §271, §57, §62, Folketrygdloven (1966) §4-2, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Kristiansand byrett avsa 26. september 1995 dom med slik domsslutning:
"1. B, pnr. - - 332, dømmes for: overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. 2. ledd, jf. §271 og straffeloven §166 første ledd.
Gjerningstidspunkt: oktober 1992 - april 1994.
Straffen settes til: Fengsel i 75 - syttifem - dager.
Til fradrag i straffen går 4 - fire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A, pnr. - - -975, dømmes for: overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. 2. ledd (3 forhold) og straffeloven §166 første ledd.
Gjerningstidspunkt: september 1992 - juli 1994.
Straffen settes til: Fengsel i 45 - førtifem - dager.
Til fradrag i straffen går 4 - fire - dager for utholdt varetektsfengsel.
Tiltalte dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Kristiansand kommune med kr 49933,- - førtinitusennihundreogtrettitre -."
Saken for byretten ble reist ved tiltalebeslutninger uttatt av statsadvokatene i Agder den 2. februar 1995.
Begge de domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Ankene gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutninger 8. januar 1996 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 7. - 9. mai 1996. Under ankeforhandlingen foretok aktor rettelse av tiltalebeslutningene.
B er tiltalt for overtredelse av "I. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, som bestemmer at det er straffbart i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, idet bedrageriet ansees som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, eller han har forledet allmennheten eller en større krets av personer, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
I tiden oktober 1992 til april 1994 i X, forledet han ansatte ved X trygdekontor til å utbetale seg dagpenger ved arbeidsledighet med i alt kr 183317,- ved å sende søknad til Arbeidsformidlingen i X, der han opplyste å være uten arbeide i nedenfor nevnte selskaper, samt jevnlig levere meldingskort der han opplyste ikke å være i lønnet eller ulønnet arbeide. Han fortiet at han i samme periode drev næringsvirksomhet som styreformann og daglig leder i aksjeselskapene Y Holding, - - - kjeden og Z. Han voldte tap for X trygdekontor med kr 183317,-. Bedrageriet ansees som grovt idet handlingen har voldt betydelig økonomisk skade.
II. Straffeloven §166 første ledd, som bestemmer at det er straffbart muntlig eller skriftlig å avgi falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor han er pliktig til å forklare seg til denne, eller forklaringen er bestemt til å avgi bevis, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
I tiden oktober 1992 til april 1994 i X, sendte han jevnlig meldingskort til X arbeidskontor der han opplyste at han kun var sporadisk i lønnet eller ulønnet arbeide, til tross for at han var i heltidsarbeide som daglig leder og styreformann i aksjeselskapene Y Holding, - - - kjeden og Z."
A er tiltalt for overtredelse av "I. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, jfr. §271, som bestemmer at det er straffbart i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, idet bedrageriet ansees som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, eller han har forledet allmennheten eller en større krets av personer, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
a. I tiden september 1992 til april 1993 i X, forledet han ansatte ved X sosialkontor til å utbetale seg i alt kr 49933,- i sosialhjelp ved å sende søknader til Prosjekt Ungdom og arbeide, der han oppgav å være uten arbeide. Han fortiet at han i samme periode drev næringsvirksomhet i aksjeselskapet Y Holding og var markedssjef i aksjeselskapet - - - kjeden. Han voldte tap for X sosialkontor med kr 49933,-. b. I tiden januar til juli 1994 i X, forledet han ansatte ved X trygdekontor til å utbetale seg dagpenger ved arbeidsledighet med i alt kr 63492,- ved å sende søknad til Arbeidsformidlingen i X, der han opplyste å være uten arbeide i nedenfor nevnte selskaper. Han fortiet at han i samme periode drev næringsvirksomhet i aksjeselskapet Y Holding, samt var markedssjef i aksjeselskapet - - -kjeden. Han voldte tap for X trygdekontor med kr 63492,-. Bedrageriet ansees som grovt idet handlingen har voldt betydelig økonomisk skade.
II. Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr. annet ledd, som bestemmer at det er straffbart i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
I november 1993 til januar 1994 i X, forledet han ansatte ved X sosialkontor til å utbetale seg ialt kr 6670,- i sosialhjelp ved å sende søknad til X sosialkontor der han oppgav å være uten arbeide idet han fortiet at han i samme periode drev næringsvirksomhet i aksjeselskapet Y Holding og var markedssjef i aksjeselskapet - - -kjeden. Han voldte tap for X sosialkontor med kr 6670,-.
III. Straffeloven §166 første ledd, som bestemmer at det er straffbart muntlig eller skriftlig å avgi falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor han er pliktig til å forklare seg til denne, eller forklaringen er bestemt til å avgi bevis, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
I tiden januar til juli 1994 i X, sendte han jevnlig meldingskort der han opplyste at han kun sporadisk var i lønnet eller ulønnet arbeide, til tross for at han var i heltidsarbeide i aksjeselskapene Y Holding og - - -kjeden."
Partenes personlige forhold og sakens faktiske bakgrunn fremgår av byrettens dom.
II. Tiltalen mot B.
Lagmannsretten er kommet til at B må dømmes etter tiltalen.
Det legges til grunn at han i hele den periode tiltalen gjelder var fullt sysselsatt i Z selskapene som styreformann og daglig leder. Han eiet 50 % av aksjene i Y Holding A/S, som igjen eier alle aksjer i de to andre selskaper. På bakgrunn særlig av forklaring av saksbehandler ved arbeidskontoret, Cathrine Mossefinn Falch, må lagmannsretten se bort fra Bs forklaring at han overfor henne opplyste om den her nevnte beskjeftigelse. Han har ved å fortie disse opplysninger blitt tilstått dagpenger som han ikke hadde krav på, og derigjennom påført staten et økonomisk tap, eller fare for tap. Han var klar over hvilke opplysninger han ga og at disse ble lagt til grunn og var bestemmende for dagpengevedtaket. Han opptrådte som han gjorde for å oppnå dagpenger.
I den aktuelle periode tok B ikke ut noen form for lønn eller godtgjørelse for sine verv som styreformann og daglig leder. Han har dermed ikke krav på dagpenger som om han overhodet ikke skulle ha noe arbeid. Etter søknad ville han kunne ha blitt tilstått penger i den foreliggende situasjon etter bestemmelsen om etablerere i kapittel 16 i forskrift 21. juni 1989 om dagpenger under arbeidsløyse, gitt i medhold av folketrygdeloven §4-2 flg. At siktede har trodd at han hadde rett til dagpenger, utelukker ikke straff. Det er i så tilfelle tale om en rettsvillfarelse, som ikke kan lede til frifinnelse etter straffeloven §57. Lagmannsretten ser bort fra at B av arbeidsmarkedsetatens folk er blitt forklart at han kunne heve dagpenger så lenge han ikke mottok godtgjørelse for det arbeid han utførte. Lagmannsretten kan heller ikke se at det kan foreligge forhold som i nevneverdig grad er egnet til å unnskylde en eventuell misforståelse hos B. I denne forbindelse påpekes særlig at de 14-daglige meldingsblanketter som B sendte inn, på en fremtredende måte gir opplysning om at retten til dagpenger faller bort når søkeren har lønnet eller ulønnet arbeid.
Saken gjelder et betydelig beløp, som alene er nok til at forholdet må henføres under straffeloven §271.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 75 dager. I formildende retning er tatt hensyn til at tiltalte i den aktuelle periode ikke har hatt andre inntekter ved siden av dagpengene. Han har nedlagt en betydelig innsats i å etablere en virksomhet som nå synes å kunne bære seg økonomisk. Det er også tatt hensyn til at han kunne hatt muligheter for dagpenger på legalt vis ved å ha gått frem etter kapittel 16 i de foran nevnte dagpengeforskrifter. Tiltalte har inngått avtale om tilbakebetaling av det utbetalte beløp, og har etter det opplyste overholdt avtalen til nå. På grunn av beløpets størrelse er det ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget, jfr. Rt-1995-707. Ved straffutmålingen er anvendt straffeloven §62 første ledd.
Det er nedlagt påstand om at B skal dømmes til å erstatte saksomkostningene. Han har en anstrengt økonomi og betydelige gjeldsforpliktelser. Avsoningen av den idømte straff vil i noen grad svekke hans økonomi ytterligere. I medhold av straffeprosessloven §437 tredje ledd finner lagmannsretten at B bør frifinnes for saksomkostningspåstanden.
III. Tiltalen mot A.
Lagmannsretten er kommet til at A blir å frifinne.
Tiltalens post Ia og post II gjelder bedrageri vedrørende sosialhjelp. Slik hjelp har den krav på som ikke på annen måte har muligheter for et økonomisk utkomme til livsopphold. Etter de bevisbyrdeprinsipper som gjelder i strafferetten, kan lagmannsretten ikke se bort fra at A i de perioder han fikk utbetalt sosialstønad var i en slik situasjon at han var berettiget til slike ytelser. Det legges til grunn at han ikke har mottatt noe lønn fra Z selskapene. Opplysninger om lønnsutbetalinger knytter seg til ansettelse i selskapet - - - Office i tiden mellom de to perioder han mottok sosialstønad.
For så vidt gjelder tiltalens post I b, er det ikke ført bevis for at A har arbeidet for Z selskapene i mer enn de 15 timer han har oppgitt i meldingskort til Arbeidsformidlingen i den periode tiltaleposten omfatter. Det er heller ikke ført bevis for at det var rom for ytterligere beskjeftigelse for ham i selskapene eller at han har utført annet lønnet eller ulønnet arbeid. Det er videre ikke bevist at han ved inngivelsen av søknad om dagpenger hadde en tilknytning til Z selskapene med sikte på å være beskjeftiget der i nevneverdig grad. På denne bakgrunn må det antas at A, om han hadde opplyst om sin tilknytning til Z selskapene, likevel ville blitt tilstått dagpenger.
Når det gjelder post III har påtalemyndigheten påstått frifinnelse idet det ikke er bevist at A har hatt beskjeftigelse i Z selskapene utover det han har opplyst i meldingskortene. Lagmannsretten er enig i dette.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. B, født xx.xx.1968, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §270 første ledd nr. 1 jfr. annet ledd jfr. §271 og straffeloven §166 første ledd, alt sammenholdt med loven §62 første ledd til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager. I straffen fragår 4 - fire - dager for varetektsfengsel.
Han frifinnes for kravet om erstatning for saksomkostninger.
2. A, født xx.xx.1968, frifinnes.