LA-1996-302
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-06-11 |
| Publisert: | LA-1996-00302 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 95-1420 M/03 - Agder lagmannsrett LA-1996-00302 M |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Olav Andreas Bryge). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Edward Dahl) |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen. Byrettsdommer Jahn Mydland. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §127, §56, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437 |
"A dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd og, 1 overtredelse av straffeloven §228 første ledd og 1 overtredelse av straffeloven §227, 1. str. alt.
Straffeloven §62 første ledd er anvendt.
De straffbare forhold fant sted 29. desember 94.
Straffen settes til fengsel i 60 -seksti- dager med fradrag av 2 -to- dager for utholdt varetektsarrest."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 27. februar 1996 ble anken henvist til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum.
Tiltalebeslutningen for byretten, som er uttatt av statsadvokatene i Agder 12. oktober 1995, gjelder overtredelse av :
"I. Straffeloven §228, første og annet ledd som bestemmer at det er straffbart å øve vold mot en annens person eller på annen måte fornærme ham på legeme med skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge, eller medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
Den 29. desember 1994 ved nattklubben X i Y, slo og sparket han dørvakten B, samt satte seg til motverge da B og andre vakter forsøkte å stagge ham. B fikk slått skulderen delvis ut av ledd og fikk langvarige smerter i ryggen.
II. Straffeloven §228, første ledd som bestemmer at det er straffbart å øve vold mot en annens person eller på annen måte fornærme ham på legemet, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. I, slo han dørvakten C flere ganger i ansiktet, og sparket han i ansiktet
III. Straffeloven §227, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å true med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel under sådanne omstendigheter at truselen er skikket til å fremkalle alvorlig frykt, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
Til tid og på sted som nevnt i pkt.I, sa han gjentatte ganger til dørvaktene B, C og D at han hadde kniv og skulle komme tilbake og drepe vaktene. Truslene var skikket til å fremkalle alvorlig frykt for å bli legemsbeskadiget hos vaktene."
Lagmannsretten er som byretten kommet til at tiltalte må bli å dømme overenstemmende med tiltaltebeslutningen. Etter bevisførelsen legges følgende faktiske forhold til grunn.
Den 29. desember 1994 om kvelden oppsøkte tiltalte sammen med en venninne nattklubben X i - - - Hotell i Y. De hadde tidligere på kvelden oppsøkt en annen restaurant og hadde nydt noe alkohol. I X bestilte tiltalte to glass pils i baren, men ble avvist idet han først måtte henge fra seg ytterjakken i garderoben. X holdt strengt på garderobeplikten, hvilket tiltalte ble gjort kjent med. Tiltalte ville ikke ta av seg ytterjakken. Tiltaltes venninne gikk så til baren og fikk kjøpt to glass pils, som hun bragte med seg tilbake til det bord hvor tilltalte satt. Da betjeningen ble oppmerksom på at de to var sammen, og at tiltalte ikke hadde etterkommet anmodningen om å henge fra seg ytterjakken, gikk en kvinnelig bartender, E, bort til tiltaltes bord og gjorde på ny oppmerksom på garderobeplikten, og at tiltalte måtte henge fra seg ytterjakken. Da han fremdelels avslo dette ble han bedt om å forlate nattklubben. Hans venninne forlot straks lokalet.
Tiltalte nektet imidlertid å forlate nattklubben frivillig. Bartenderen tilkalte da en av dørvaktene, vitnet B. Da tiltalte også motsatte seg Bs anmodning om å gå, ville B føre ham ut. Tiltalte ble nå voldsom, og B oppfattet det slik at tiltalte kunne gå til angrep. Han festet derfor et ledsagergrep på tiltalte, ved å låse en av hans armer bak på ryggen. Tiltalte gjorde slik aktiv motstand at det måtte tilkalles en vakt til, C. Også en tredje vakt, D, ble tilkalt. De tre hadde store problemer med å håndtere tiltalte. Han er beskrevet som "helt vill" og forsøkte å skalle og sparke de tre vaktene. Tiltalte ble imidlertid overmannet, lagt i gulvet og påsatt håndjern. Han ble med håndjern på ført ut på gaten, og det ble samtidig gitt beskjed om at politiet måtte tilkalles.
Det gikk adskillig tid uten at politiet kom. Da tiltalte i denne tiden roet seg ned, besluttet vaktene derfor å løse han fra håndjernene og å la ham gå. Etter at de løste tiltalte fra håndjernene ble han sittende en liten stund med ryggen mot husveggen. Dørvaktene D og C var på veg inn igjen i bygningen, mens B fremdeles oppholdt seg utenfor på fortauet. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at tiltalte nå sprang opp. Han sparket i en vindusrute, hvoretter han gikk til angrep på B. B ble tildelt flere slag og spark. Vitnet C ble oppmerksom på dette og kom straks til assistanse, og det ble et basketak mellom de tre. Herunder ble B puffet eller slått slik at han med stor kraft falt bakover mot husveggen, og skadet venstre skulder. C slo nå til tiltalte i ansiktet med knyttet hånd. Slaget var så kraftig at tiltalte falt overende, men han reiste seg straks og angrep på ny. Han ble imidlertid overmannet og holdt nede til politiet kom. Før politiet kom, og mens tiltalte ble holdt fast, fremkom han med trusler om å komme tilbake senere og drepe vaktene. De omstendigheter truslene ble fremsatt under var skikket til å fremkalle alvorlig frykt hos de fornærmede.
I forhold til B har tiltalte gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffeloven §228 første og annet ledd. Lagmannsretten er enig med byretten i at tiltalte må ha kunnet innse mulighetene for at B kunne bli skadet når han utsatte B for et slikt angrep. Hva som rent faktisk førte til at B falt mot husveggen og skadet seg, om det var slag eller puff fra tiltaltes side, eller om B i tumultene mistet ballansen, er her uten betydning for tiltaltes straffeskyld. Mot C har tiltalte gjort seg skyldig i forbrytelser mot str. §228 første ledd. De trusler tiltalte har framsett mot B og C rammes av straffeloven §227, 1. straffalternativ.
Tiltalte har også for lagmannsretten subsidiært anført at han må frifinnes fordi hans legemsfornærmelser mot B og C var utløst på grunn av en forutgående provokasjon. Lagmannsretten finner i bevisførslen intet grunnlag for denne anførsel, og viser til hva byretten har uttalt om dette. Byrettens vurdering i dette spørsmål er dekkende for lagmannsrettens oppfatning. Det er således heller ikke noe bevismessig dekning for tiltaltes påstand om å være slått med en kølle. De skader tiltalte fikk i nesen må skyldes det kraftige slag C tildelte ham under tumultene utenfor på gaten. Som byretten finner heller ikke lagmannsretten noe grunnlag for å kunne anvende bestemmelsen i straffeloven §228 tredje ledd.
Straffen finnes å burde fastsettes til fengsel i 60 -sekstidager, i samsvar med statsadvokatens påstand. Det fragår 2 -to- dager for utholdt varetektsfengsel. Straffeloven §62, første ledd er iakttatt.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning tatt hensyn til at dørvaktene ved restauranter og nattklubber har behov for straffrettslig vern mot voldsanvendelse. Det er også i straffskjerpende retning lagt vekt på at almenpreventive hensyn generelt sett gjør seg sterkt gjeldende i saker som den foreliggende. Det har også hatt betydning i skjerpende retning at tiltalte tidligere er dømt for overtredelse av straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ, som nærmere redegjort for i byrettens dom.
Som byretten har lagmannsretten i formildende retning lagt vekt på at tiltalte selv ble skadet. Heller ikke lagmannsretten finner grunnlag for anvendelsen av straffeloven §56 nr. 1 b om berettiget harme. Det synes etter bevisførslen for lagmannsretten, sammenholdt med lagmannsrettens egne observasjoner av tiltalte under ankeforhandlingen, nærliggende å slutte at tiltalte har et hissig og vanskelig gemytt, og at dette er den vesentligste forklaringen på hans reaksjoner.
Også lagmannsretten har ved straffutmålingen tatt et visst hensyn til at tiltalte har eneomsorgen for en datter fra et tidligere ekteskap i Iran, og at det vil være en stor belastning for henne om tiltalte må sone en langvarig fengselsstraff.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1953, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §228 første og annet ledd, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §227, 1. straffalternativ - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av 60 -seksti - dager, med fradrag av 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel. Dommen ble lest opp for tiltalte.