LA-1996-326
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-04 |
| Publisert: | LA-1996-00326 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1996-00326 M |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokatene i Vestfold og Telemark). Ankemotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Søren Ø. Hellenes). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen. Lagdommer Inge Hobæk. Lagdommer Nils Simonsen |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §147, §192, §228, §257, §258, §49, §222, §232, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Larvik byrett avsa 8. februar 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født 1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §192, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §257, jfr. §258, straffeloven §228, første ledd, straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. §232, straffeloven §222, første ledd, 1. straffalternativ, jfr. §49, straffeloven §147, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. §49, drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 3-tre- år, hvorfra går 35-trettifem- dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 14-fjorten- dager fra forkynnelse av denne dom å betale erstatning til B med 120,- etthundreogtjue- kroner.
3. A dømmes til innen 14-fjorten- dager fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til C med 300,- trehundrekroner.
4. A dømmes til innen 14-fjorten- dager fra forkynnelsen av denne dom å betale oppreisning for ikkeøkonomisk skade med 30000,- trettitusen- kroner, til C, ...veien 13A, i Y.
5. A dømmes til innen 14-fjorten- dager fra forkynnelsen av denne dom å betale det offentlige saksomkostninger med 3000,- tretusen- kroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Domsfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet forsåvidt angår tiltalebeslutningens poster I og II. Subsidiært er det anket over straffutmålingen. Byrettens avgjørelse av de borgelige rettskrav og oppreisningserstatningen, domsslutningens pkt 2, 3 og 4 er ikke påanket.
Lagmannsretten besluttet 5. mars 1996 å henvise saken til ankeforhandling.
Ankeforhandlingen ble holdt i Tønsberg 3., 4. og 5. september 1996.
Lagretten ble forelagt et spørsmålsskrift med følgende to hovedspørsmål:
"1. Er tiltalte A skyldig i ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til utuktig omgang, ved at han natt til lørdag 22.07.95 ca kl.03.00 i X utenfor Y barneskole tok tak i C og dro henne inn i skolegården og presset henne ned på en benk og et bord, og befølte henne deretter under klærne over brystene og i skrittet, og førte herunder en eller flere fingre inn i hennes vagina, alt mens hun gjorde den motstand hun var i stand til?
2. Er tiltalte A skyldig i å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, idet tyveriet anses som grovt, særlig fordi det er forøvet fra person på offentlig sted eller av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art, ved at han til tid og på sted som i spørsmål 1, etter å ha forholdt seg som der beskrevet, i uberettigets vinnings hensikt borttok Cs lommebok som inneholdt bl.a. kr 300,- i kontanter."
Lagretten har besvart 1. hovedspørsmål med ja, men har svart nei på 2. hovedspørsmål. Lagrettens kjennelse legges til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ. Han blir å frifinne for overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258.
Ved straffutmålingen er det forhold som har vært undergitt fornyet prøvelse for lagmannsretten det langt alvorligste. De forhold som er endelig pådømt ved byrettens dom vil likevel måtte få atskillig vekt ved straffutmålingen. Den legemsfornærmelse som er gjengitt i tiltalebeslutningens post IV, er isolert sett en alvorlig voldsforbrytelse.
Ved utmålingen av straffen har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagmannsrettens tre fagdommere med tilslutning av tre meddommere, finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Mindretallet, en meddommer, finner en traff av 1 - ett - år og 3 - tre - måneder passende.
I samsvar med flertallets avgjørelse fastsettes straffen til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. I straffen fragår 35 - trettifem - dager for utholdt varetektsfengsel.
Flertallet vil om straffutmålingen bemerke: Som nevnt må den voldtekt tiltalte dømmes for tillegges dominerende vekt ved straffutmålingen. Det dreier seg om en overfallsvoldtekt, utført mot et tilfeldig offer. Det må legges til grunn at tiltalte har stått og ventet på at det skulle komme gående en kvinne han kunne forgripe seg på. Selv om det ikke dreier seg om voldtekt til samleie, er det seksuelle overgrep alvorlig, og hendelsen må ha hatt en skremmende virkning på fornærmede. Det er da også opplyst at hun i ettertid har hatt psykiske problemer, har hatt engstelse for å gå ut og for å være hjemme alene, og også hennes familiesituasjon skal ha blitt vanskelig, særlig i forhold til ektemannen, slik som nærmere gjengitt i byrettens dom.
Når det forøvrig gjelder straffskjerpende omstendigheter, viser flertallet til byrettens straffutmålingsbetraktninger, som i det alt vesentlige er dekkende for flertallets vurdering. Flertallet har i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte tidligere er domfelt for flere voldtekter. Det må legges betydelig vekt på dette, selv om de tidligere dommer ligger adskillig tilbake i tid. I nærværende sak synes det likevel å være grunn til å legge vekt på straffens spesialpreventive virkning. Flertallet har også lagt vekt på at almenpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon.
Mindretallet kan i det vesentlige slutte seg til flertallets merknader ovenfor. Mindretallet vil likevel bemerke at det ikke dreier seg om noen alvorlig voldtekt. Det er ikke brukt grov vold, og fornærmede er således ikke påført noen fysiske skader. Mindretallet mener også at de andre dommer ligger så langt tilbake i tid, at det må ses bort fra dem ved straffutmålingen.
I formildende retning vet ikke lagmannsretten annet å fremholde enn at de øvrige forhold saken gjelder er relativt gamle. Det gikk forholdsvis lang tid fra forøvelsen og inntil forholdene kom til pådømmelse.
Statadvokaten har påstått tiltalte dømt til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med et beløp som lagmannsretten finner passende. Lagmannsretten finner enstemmig at domfelte har økonomisk evne til å betale en forholdsmessig del av sakens omkostninger, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd. Saksomkostningsansvaret beregnes skjønnsmessig til kr 5000,- femtusenkroner.
Domsslutning:
1. A, født 1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §192 første ledd, 1. straffalternativ samt for de forhold han er endelig domfelt for ved Larvik byretts dom av 8. februar 1996, - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, - til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 35 - trettifem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258, - tiltalebeslutningens post II.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale til det offentlige kr 5000,- femtusenkroner - som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.