LA-1996-337
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-16 |
| Publisert: | LA-1996-00337 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Larvik byrett Nr. 95/00691 - Agder lagmannsrett LA-1996-00337 M |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Leif Kilde Evensen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politifullmektig Helge Haatveit). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, lagdommer Hans-Jacob Hallvang, byrettsdommer Rolf Nielsen, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Løsgjengerloven (1900) §17, §232, §63, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark satte 14. oktober 1995 A, født xx.xx.1974, under tiltale ved Larvik herredsrett for overtredelse av
"I.
Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, og forbrytelsen forsettlig er utført ved kniv eller annet særlig farlig redskap, ved at han lørdag 26. august 1995 ca kl. 01.30 inne på dansegulvet på Café Y i X, slo til B i ansiktet med en flaske, slo til ham i ansiktet med knyttet hånd, bet ham i venstre underarm og mens B lå nede, slo til ham flere ganger, bl.a. i ansiktet, samt dunket hodet hans flere ganger mot gulvet, alt slik at B fikk et kutt på venstre side av overleppen som måtte syes, samt skader på to fortenner i overkjeven og en hjørnetann i underkjeven.
II.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den almindelige fred og orden eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet.
Straffeloven §63 annet ledd får eventuelt anvendelse.
I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning med kr 2461,- til B, ...veien 5, 32.. X.
Det tas forbehold om at tiltalte dømmes til å betale ytterligere erstatning til fornærmede i saken. Eventuelt erstatningskrav vil bli klargjort før hovedforhandlingen."
Ved Larvik herredsretts dom av 5. februar 1996 ble A dømt i overensstemmelse med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 60 dager som var det samme som aktors påstand. A ble dessuten dømt til å betale erstatning til fornærmede, B, med kr 30951,- for lidt og fremtidig tap. Herredsretten tok ikke til følge påtalemyndighetens påstand om at tiltalte skulle betale erstatning/oppreisning for ikkeøkonomisk skade etter rettens skjønn.
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, og ved beslutning av lagmannsretten 6. mars 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 15. og 16. august 1996. Tiltalte, A, møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 9 vitner, hvorav 3 var nye for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. A erkjente seg ikke skyldig til straff etter tiltalebeslutningens punkt I. Han erkjente seg straffskyldig etter punkt II.
As personlige forhold fremgår av herredsrettens dom. Det skal tilføyes at han nå har møtt til førstegangstjeneste i forsvaret, og at han for tiden venter på omplassering av tjenestested. Han er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Etter endt bevisføring i lagmannsretten la aktor, politifullmektig Helge Haatveit, ned slik påstand:
"1. Tiltalte dømmes iht. tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 60 dager.
2. Tiltalte dømmes til å betale erstatning for lidt tap kr 2461,- og for fremtidige utgifter til tannbehandling kr 12490,- til B.
3. Tiltalte dømmes til å betale erstatning ved oppreisning til B fastsatt etter rettens skjønn.
4. Tiltalte idømmes saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn."
Forsvareren, advokat Leif Kilde Evensen, nedla deretter slik påstand:
"A. Prinsipalt
1. Tiltalens pkt. I - frifinnes
2. Tiltalens pkt. II - frifinnes
B. Subsidiært
Tiltalte behandles på mildeste måte
C. Sivile erstatningskrav:
Prinsipalt: A frifinnes.
Subsidiært: Fremtidige utgifter fastsetter til kr 5300,-."
Lagmannsretten legger følgende saksforhold til grunn:
Fredag 25. august 1995 var A om kvelden på sin bopel i ...området i X sammen med noen jevnaldrende kamerater. De drakk øl, og A har selv opplyst at han hadde drukket 6-7 halvflasker pilsnerøl før han ved midnattstider sammen med to venner reiste med drosje til Café Y i X sentrum.
På Café Y var det discotek med aldersgrense 18 år. Denne kvelden var lokalet temmelig fullt, og gjestene var hovedsaklig i aldersgruppen 18-22 år gamle. På discoteket kjøpte A en flaske pilsnerøl i baren, og han blandet seg med de øvrige gjestene som han tildels kjente fra før. Etter å ha vært på discoteket en tid, bega han seg til dansegulvet der han begynte å danse. Dansen foregikk uten fast partner, mer eller mindre i grupper av ungdom som danset "fritt". På dansegulvet ble han oppmerksom på C, som ha kjente godt fra tidligere. Hun danset i en gruppe med to/tre andre ungdommer, blant annet B, som var ukjent for A . A gjorde visse tilnærmelser overfor C med noe utfordrende dansebevegelser, og hans munn streifet hennes kinn og/eller øre som et slags kyss. C avviste tilnærmelsen uten at hun følte seg forulempet av tiltalte. Det oppsto deretter en spent situasjon mellom A og B som endte i et håndgemeng med knuffing og slag. Lagmannsretten har ikke funnet holdepunkter for å fastslå hvem som startet dette håndgementet der begge parter synes å ha utvist tilnærmet samme aktivitet. Lagmannsretten legger videre til grunn at ingen av de to led noe særlig overlast i form av skader ved dette sammenstøtet, og at de gikk fra hverandre etter å ha blitt skilt ved inngripen av venner på begge sider.
Lagmannsretten finner at denne episoden måtte anses som avsluttet da A kort tid etter gikk til angrep på B mens de fortsatt begge oppholdt seg på dansegulvet. Det utvilket seg til et nytt håndgemeng mellom de to guttene, og lagmannsretten legger til grunn at A slo til B i ansiktet med knyttet neve en eller flere ganger slik at han ble påført skader på flere tenner samt at B fikk et kutt i venstre overleppe som senere måtte syes med tilsammen 5 sting. Slagsmålet endte med at begge falt i gulvet. Lagmannsretten legger til grunn at angrepet som A foretok mot B var uprovosert idet den tidligere episoden må anses for avsluttet uten at det ga foranledning til ytterligere oppfølgning fra tiltaltes side.
I herredsretten ble A dømt overensstemmende med tiltalebeslutningen for å ha slått B i ansiktet med en flaske, jfr. straffeloven §232. Etter bevisføringen under ankeforhandlingen finner lagmannsretten at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for at skaden i Bs ansikt er påført ved bruk av flaske. Det er gjort sannsynlig at A hadde en flaske i hånden mens han befant seg på dansegulvet, og at flasken etter hans angrep på B ble fjernet fra hans hånd, men lagmannsretten finner at det er tilstrekkelig tvil til stede når det gjelder spørsmålet om flasken ble benyttet som slagvåpen. Denne tvilen må komme tiltalte til gode.
Fra forsvarerens side er det anført at den skadevoldende handlingen fra As side må vurderes som utført i nødverge eller subsidiært i berettiget harme. Lagmannsretten er ikke enig i dette.
As angrep på B fant sted etter at det første håndgemenget var avsluttet og situasjonen på dansegulvet var "normalisert". A hadde ingen grunn til å føle seg fortsatt truet av B, og han hadde ikke vært utsatt for noen forulempning fra Bs side av en slik art at det kan rettferdiggjøre en handling i "berettiget harme".
A har selv forklart at han hadde drukket alkohol tidligere på kvelden og at han følte seg beruset under oppholdet på discoteket. Han har erkjent straffeskyld for tiltalens punkt II - drukkenskapsloven §17, og lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at han har overtrådt denne bestemmelsen. Lagmannsretten finner at A har opptrådt med nødvendig forsett under voldsanvendelsen mot B. Forsettet omfatter også skadefølgen idet A må ha forstått at det er overveiende sannsynlig at harde knyttneveslag mot ansiktet kan forårsake legemsskader av den art det her er tale om.
Lagmannsretten finner etter dette at A er skyldig i legemsbeskadigelse mot B, og at han må bli å dømme for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ. Han blir ikke funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §232, for å ha brukt særlig farlig redskap - i dette tilfelle en flaske - ved utførelsen av den skadevoldende handling.
Straffen finnes passende å kunne fastsettes til fengsel i 45 - førtifem - dager.
Saken gjelder voldsbruk i ungdomsmiljø, under alkoholpåvirkning, og av almenpreventive grunner er det viktig med en streng reaksjon i form av ubetinget fengselsstraff. Høyesterett har i en lang rekke avgjørelser i den siste tiden uttalt at overtredelse av straffeloven §229 må straffes med ubetinget fengselsstraff med mindre helt særegne forhold gjør seg gjeldende i saken. Lagmannsretten finner at hendelsesforløpet i denne saken fremstår som relativt typisk for en tiltagende voldsbruk blant ungdom i restaurantmiljøer, og at det ikke foreligger omstendigheter som skulle føre til unntak fra bruk av ubetinget fengselsstraff.
Overtredelse av drukkenskapsloven §17 anses som et skjerpende moment, jf straffeloven §63 annet ledd.
Ved utmålingen av fengselsstraffens lengde er det i formildende retning lagt en viss vekt på tiltaltes unge alder og at det ikke er holdepunkter for å anta at han har vist tendenser til vold eller uberettiget krangel i andre episoder.
Når det gjelder erstatningskravet er lagmannsretten kommet til at kravet om lidt tap på kr 2641,- blir tatt til følge. Fremtidige tap synes noe vanskelig å bedømme på en sikker måte, og lagmannsretten er etter en helhetsvurdering kommet til at fremtidig tap skal erstattes med et beløp som skjønnsmessig settes til kr 10000,-.
Kravet om erstatning for ikkeøkonomisk skade/oppreisning tas ikke til følge. Lagmannsretten legger vekt på at fornærmede ikke kan anses for å være helt skyldfri i at det oppsto en uoverensstemmelse mellom ham og tiltalte, og det er dessuten lagt vekt på tiltaltes økonomiske situasjon.
Saksomkostninger er påstått med idømmes ikke, jf straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1974, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ og drukkenskapsloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
2. A dømmes til å betale erstatning til B, født xx.xx.1975 for lidt og fremtidig tap med tilsammen 12461,- - tolvtusenfirehundreogsekstien - kroner innen 2 - to uker fra dommens forkynnelsen.