LA-1996-339
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-28 |
| Publisert: | LA-1996-00339 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 95-01708 - Agder lagmannsrett LA-1996-00339 M |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Sveinung Søndervik Johnsen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiadjutant Ingrid Thorsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, byrettsdommer Jahn Mydland, byrettsdommer Hans Kristian Thorbjørnsen, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, Straffeloven (1902), Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
A, født xx.xx.1964 ble 1. desember 1995 satt under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av "Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
I tidsrommet 19. november 1990 - 28. mars 1994, forledet han saksbehandlere ved Arbeidskontoret i Kristiansand til å anvise til utbetaling kr 50942,- for mye i arbeidsledighetstrygd. I nevnte periode var han deltidsansatt i firma ...Hotell, Kristiansand, og på meldekortene til Arbeidsformidlingen reduserte han antall timeverk hos arbeidsgiver for å få øket utbetalingen av arbeidsledighetstrygden. Handlingen førte til tap eller fare for tap for Arbeidsformidlingen og/eller Kristiansand Trygdekontor.
Fornærmede har begjært påtale.
Allmenne hensyn krever også påtale.
Det vil bli nedlagt påstand om erstatning til Kristiansand Trygdekontor med kr 19874,-."
Ved Kristiansand byretts dom av 25. januar 1996 ble A dømt i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 30 dager. Han ble samtidig dømt til å betale erstatnig med kr 28315,- til Kristiansand trygdekontor.
A har påanket byrettens dom til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet subsidiært straffeumålingen. Ved beslutning av Agder lagmannsrett av 6. mars 1996 ble anken henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 28. august 1996 med samme tiltalebeslutning som for byretten. A møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Han erklærte seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Det ble avhørt to vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Etter bevisføringen la aktor, politiadjutant Ingrid Thorsen ned slik påstand:
"1. Tiltalte dømes i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 35 - trettifem - dager.
2. Tiltalte dømmes til å betale erstatning til Kristiansand trygdekontor med kr 19874,-.
3. Tiltalte dømmes til å betale saksomkostninger til staten med et beløp, fastsatt etter rettens skjønn."
Erstatningsbeløpet var redusert fordi det var foretatt ytterligere nedbetaling etter at byrettens avsa sin dom.
Forsvareren, advokat, advokat Sveinung Søndervik Johnsen, nedla påstand om at tiltalte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold, fremgår av byrettens dom.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem, og lagmannsretten skal bemerke:
De faktiske forhold er erkjent av tiltalte, A, og lagmannsretten legger som byretten følgende faktum til grunn:
"Tiltalte var frem til 26.06.90 ansatt i firma X AS.
Han ble da oppsagt fra sin stilling på grunn av innskrenkninger.
Han oppsøkte arbeidskontoret og meldte seg delvis arbeidsledig den 01.11.90, og fikk utlevert søknad om arbeidsledighetstrygd sammen med brosjyre om dagpenger. Ved vedtak av 27.11.90 ble han innvilet dagpenger fra 05.11.90 etter en dagsats på kr 328. Denne ble endret den 14.03.92 til kr 352. Han mottok arbeidsledighetstrygd i 80 uker frem til 18.01.93. Han var deretter, i samsvar med regelverket, uten arbeidsledighetstrygd i 13 uker, men fikk deretter innvilget stønad fra 28.04.93 etter tilsvarende søknadsprosedyre som første gang.
Tiltalte har i hele den periode han har mottatt arbeidsledighetstrygd vært deltidsansatt som dørvakt ved ...hotell. Han har således mottatt dagpenger etter en beregnet prosentsats i forhold til hva han har mottatt i lønn i deltidsstillingen. Grunnlaget for utbetalingene var at han hver 14. dag innleverte meldekort til arbeidskontoret med opplysninger om hvor mye han hadde arbeidet i perioden.
Ved undersøkelser arbeidsdirektoratet gjorde ved å avstemme meldekortene mot timelistene fra arbeidsgiver, ...hotell, viste det seg at han hadde oppført færre antall timer på meldekortene enn det som var oppført på timelistene, slik at han for perioden fra 19.11.90 - 19.01.93 og perioden fra 28.04.93 - 28.03.94 hadde fått utbetalt til sammen kr 50942,- for mye i arbeidsledighetstrygd. Avstemmingen viste også at det på noen meldekort var oppført for mange timer, men likevel slik at det i en periode aldri var oppført for mange timer. Etter at forholdet var avdekket, sendte arbeidsdirektoratet fire rekommanderte brev til tiltalte med anmodning om hans uttalelse samt om orientering om at utbetalinger av dagpenger ville bli stanset. Tiltalte hentet ingen av brevene. Først da det ble foretatt inndrivelse av det som var blitt utbetalt for mye, med trekk i lønn, tok han kontakt med arbeidskontoret."
Tiltalte har anført at han ikke forsettlig har overtrådt bestemmelsen i straffeloven §270 idet han ikke hadde til hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning ved å innlevere meldekort til arbeidskontoret som ikke viste korrekt timeantall i forhold til det han hadde utført i sin bijobb som vakt ved ...hotell. Han opererte med timer som gikk frem av en vaktliste som var oppsatt på forhånd, og det var av ren sløvhet at han ikke korrigerte timetallet på meldekortene i de tilfellene han hadde påtatt seg ekstravakter i tillegg til vaktene på vaktlisten. Denne skjødesløsheten førte også til at han ved flere anledninger førte opp timer på meldekortet som han ikke hadde utført eller fått betaling for, og at han derved gikk glipp av dagpenger som han ellers ville hatt rettmessig krav på.
Som byretten finner lagmannsretten ikke å kunne feste lit til tiltaltes forklaring om at han ikke forstod at han mottok mer penger enn han hadde krav på ved å innlevere meldekort som ikke viste riktig timetall. Lagmannsretten legger vekt på at A jevnlig kontrollerte beløpene som var oppført på lønnsslippene fra ...Hotell med timetallet på timelistene som ble innlevert til arbeidsgiveren. Meldekortene ble innlevert til arbeidskontoret hver 14. dag, og lagmannsretten legger til grunn at det stod klart for A at timetallet han fikk betalt for fra ...Hotell ikke stemte med timetallet på meldekortene. Videre legger lagmannsretten til grunn at A skjønte at timetallet på meldekortene førte til at han fikk utbetalt mer i dagpenger enn det han hadde krav på, og at han ved å innelevere de ukorrekte meldekortene var klar over at han forledet saksbehandlerne ved arbeidskontoret i Kristiansand til å anvise til utbetaling kr 50942,- for mye i arbeidsledighetstrygd i tidsrommet fra 19. november 1990 til 28. mars 1994. Endelig legges det til grunn at denne handlingen påførte Kristiansand trygdekontor et tap eller fare for tap. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at A handlet ut fra vinnings hensikt.
Lagmannsretten er etter dette enstemmig kommet til at A er skyldig i trygdebedrageri og at han blir å dømme i samsvar med tiltalebeslutningen.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning tatt hensyn til at almenpreventive hensyn krever en streng reaksjon ved trygdemisbruk. Utbetaling av arbeidsledighetstrygd er basert på et tillitsforhold mellom den arbeidsledige og myndighetene, og systemet forutsetter at reglene ikke utnyttes på en utilbørlig måte. I dette tilfelle dreier det seg om et beløp på kr 50942,- som på anses som betydelig, og forholdet har foregått over et tidsrom på mer enn tre år. Ved fastsettelsen av straffen har lagmannsretten delt seg i et flertall bestående av de tre juridiske dommerne og 3 meddommere. Og et mindretall en meddommer. Flertallet finner at de almenpreventive hensynene er så tungtveiende at rettspraksis med idømmelse av en ubetinget fengselsstraff ikke kan fravikes i dette tilfelle, idet flertallet ikke finner å kunne legge vekt på særlig formildende omstendigheter. Flertallet finner at straffen passende kan fastsettes til fengsel i 30 dager slik byrettens dom lød.
Mindretallet finner at en ubetinget fengselsstraff vil være en urimelig belastning for tiltaltes familie, og at det derfor bør være tilstrekkelig med en betinget fengselsstraff. Lagmannsretten avsier dom i overensstemmelse med flertallets votum.
Påtalemyndigheten har på vegne av Arbeidsdirektoratet fremmet krav om erstatning til Kristiansand trygdekontor, og etter at delvis nedbetaling har funnt sted har påtalemyndigheten nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning med kr 19874,-. Tiltalte har ikke bestridt beløpet som forøvrig finnes dokumentert. Lagmannsretten gir etter dette enstemmig dom i samsvar med påstanden på dette punkt. Påtalemyndigheten har dessuten nedlagt påstand om at tiltalte blir dømt til å betale saksomkostninger til det offentlige for sakens behandling ved lagmannsretten, jf. straffeprosessloven §436.
Tiltaltes anke har ikke ført frem, og lagmannsretten finner at påstanden om saksomkostninger må tas til følge. Under henvisning til straffeprosessloven §437 tredje ledd fastsettes saksomkostningsbeløpet til kr 2000,-.
Dommen er enstemmig bortsett fra dissensen vedrørende fengselsstraffen som det er redegjort for foran.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1964, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. A dømmes til å betale erstatning med kr 19874,- - nittentusenåttehundreogsyttifire - til Kristiansand trygdekontor innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,- - totusen -.