LA-1996-454
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-31 |
| Publisert: | LA-1996-00454 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 95-01971 - Agder lagmannsrett LA-1996-00454 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Skuggevik). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Anne Grøstad). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Lagdommer John Årseth. Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §148, §291, §292, Løsgjengerloven (1900) §17, §227, §255, §256, §317, §318, §35, §37d, §391a, §39, §60, §62, Fengselsloven (1958) §12, Straffeprosessloven (1981) §434, §437, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 15. februar 1996 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelse av straffeloven §148 første ledd, 1. straffalternativ, §291, jfr §292, §227 1. straffalternativ, §255, jfr §256, §317 første ledd, jfr §318 første ledd, §391a første - tredje ledd, legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr §24 første ledd og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 3 -tremåneder.
Til fradrag i straffen kommer 217 -tohundreogsyttendager for utholdt varetekt, jfr straffeloven §60.
Han frifinnes for tiltalens poster V c, VIII og X c.
2. Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler som nevnt i straffeloven §39 nr 1, af for et tidsrom av inntil 5 -fem- år.
3. A dømmes til å tåle inndragning av en Tramontina slirekniv med slire, jfr straffeloven §35 annet ledd, jfr §37d første ledd.
4. A dømmes til innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne dom å betale erstatning til: a) Gjensidige Telemark, Holbergsgt 14, Skien, med kr 290497 -tohundreognittitusenfirehundreognittisju-. b) Thorn Emi Utleie A/S, Telemarksgt. 14, Skien, med kr 14400 -fjortentusenfirehundre-. c) Skien kommune, Sentrum distriktssosialkontor, Skien, med kr 1629 -ettusensekshundre- ogtjueni-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet og subsidiært straffutmålingen, herunder idømmelse av sikring. Lagmannsretten besluttet 1. april 1996 å henvise saken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Skien 29.-31. mai 1996. Under ankeforhandlingen ble det fra tiltaltes side presisert at anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet gjelder tiltalebeslutningens post I, II og X bokstav a. I samsvar med dette ble lagretten forelagt et spørsmålsskrift med følgende spørsmål:
"1. Hovedspørsmål: (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i å ha voldt ildebrann hvorved tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kunne forårsakes, ved å ha utført nedenfor nevnte handling?
Grunnlag:
Natt til lørdag 4. september 1993 ca kl. 02.20 i tredje etasje på Hotell - - - i - - -gaten 7 i X tente han på papir eller annet brennbart materiale, bl.a. på rom 315. Det oppsto brann, og en eller flere av hotellgjestene kunne lett ha omkommet om ikke brannen var blitt oppdaget og varslet i tide.
2. Hovedspørsmål: (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, idet skadeverket anses som grovt, særlig fordi skaden er betydelig, eller den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred, ved å ha utført nedenfor nevnte handling?
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1 forholdt han seg som der beskrevet, slik at brann oppsto, og det ble voldt fare for en eller flere av hotellgjestenes liv og skader på hotellet for kr 290497,-.
3. Hovedspørsmål: (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved å ha utført nedenfor nevnte handling?
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, i beruset tilstand, forholdt han seg som der beskrevet.
4. Hovedspørsmål: (til jasvar på dette kreves flere enn 6 stemmer)
Er tiltalte A skyldig i forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved å ha utført nedenfor nevnte handling?
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 2, i beruset tilstand, forholdt han seg som der beskrevet."
Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelser av straffeloven §148 første ledds 1. straffalternativ, straffeloven §291 jfr. §292 og drukkenskapsloven §17.
Ved straffutmålingen må det forhold som har vært undergitt en fornyet prøvelse i lagmannsretten tillegges en helt dominerende vekt. De forhold som er endelig pådømt ved byrettens dom er av langt mindre alvorlig og tildels bagatellmessig karakter, og de ligger dessuten for en stor del så langt tilbake i tiden som 1992.
I skjerpende retning må det legges vekt på at det ved ildspåsettelsen befant seg et relativt stort antall mennesker i hotellet. Av ca 55 gjester var 25 psykisk utviklingshemmede. Brannen oppsto om natten ca kl. 2.20 mens gjestene sov, og i den eldste delen av hotellet, som har etasjeskiller i tre. Brannen kunne ha ført til katastrofe med tap av menneskeliv og store materielle ødeleggelser. For øvrig vises til hva byretten har nevnt i sin dom om de straffeskjerpende omstendigheter.
I formildende retning legges vekt på tiltaltes vanskelige oppvekst. Han har siden 2-årsalderen vært i 18-19 fosterhjem og har misbrukt narkotika fra 11,12-årsalderen. Han har vært seksuelt misbrukt som barn. Det må også legges vekt på at saken er blitt relativt gammel og at dette skyldes at den ble liggende ubehandlet ved politikammeret i lang tid. Endelig bør det tas hensyn til at tiltalte etter at brannen oppsto forsøkte å varsle om denne og å vekke andre gjester. Det oppsto ingen kritiske situasjoner under evakueringen av gjestene, og de materielle skader var forholdsvis begrensede.
Påtalemyndigheten har påstått sikring. Fengselsstraffens lengde vil avhenge av om denne del av påstanden tas til følge. Lagmannsretten er blitt stående ved at sikring ikke idømmes, idet det ikke foreligger en slik gjentagelsesfare at denne reaksjonsform bør benyttes. Tiltalte må fremdeles anses å ha varig svekkede eller mangelfullt utviklede sjelsevner, og det er også idag en viss risiko for at han mister selvkontrollen og vil få aggresjonsutfall i situasjoner der han føler seg stresset, eksempelvis om han føler seg avvist eller skuffet. Han har imidlertid i de senere år, også i perioden siden byretten avsa sin dom, undergått en merkbar modning. Han forklarer selv at han innser at han må forsøke å få orden på sitt liv og at han nå klarer å åpne seg for andre om sine problemer. Den positive utvikling bekreftes ved at han i de siste to år på eget initiativ har tatt kontakt med hjelpeinstitusjoner, bl.a. evangeliesenteret i Y, der han nå holder til. I denne perioden har han, med enkelte tilbakefall, i det vesentlige holdt seg unna narkotikamisbruk. I neste uke skal han dra til evangeliesenteret i Z, med sikte på å oppholde seg der inntil flere år om nødvendig. Han betaler inn sin trygd til evangeliesenteret og beholder noe av beløpet som lommepenger. Lagmannsretten ser det slik at tiltalte nå er inne i en positiv utvikling, som gjør at tilbakefallsfaren ikke fremstille seg som så nærliggende at det er grunn til å gi sikringsbemyndigelse.
Straffen finnes passende å kunne settes til 3 års fengsel. Straffeloven §62 første ledd er anvendt. I straffen fragår 217 dager for utholdt varetekt. Ildspåsettelsen er av en så alvorlig karakter at det ut fra almenpreventive hensyn ikke er grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget. Lagmannsretten bemerker imidlertid at det kan være grunn til å vurdere alternativ avsoning etter fengselsloven §12, og det vises i denne sammenheng til tiltaltes nåværende og endrede livssituasjon, der han har etablert en ny tilværelse ved evangeliesenteret. Det bemerkes at statsadvokaten under ankeforhandlingen har antydet muligheten for en alternativ avsoning.
Anken over bevisbedømmelsen for så vidt angår brannen på - - -hotell, medfører at lagmannsretten - de tre juridiske dommere - også skal vurdere erstatningspådømmelsen i pkt. 4 bokstav a i byrettens dom, jfr. straffeprosessloven §434 annet ledd. Det vises i denne sammenheng til begrunnelsen i byrettens dom, som lagmannsrettens juridiske dommere slutter seg til.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1970, dømmes for overtredelser av straffeloven §148 første ledds 1. straffalternativ, straffeloven §291 jfr. §292 og drukkenskapsloven §17 samt for de forhold han er endelig domfelt for ved Skien og Porsgrunn byretts dom 15. februar 1996, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år. I straffen fragår 217 dager for varetektsfengsel.
2. Påtalemyndighetens påstand om sikringsbemyndigelse tas ikke til følge.
3. Byrettens dom - domsslutningens pkt. 4 bokstav a - stadfestes.