LA-1996-549
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-09-05 |
| Publisert: | LA-1996-00549 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 95-01825 M - Agder lagmannsrett LA-1996-00549 M |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Ben Fegran). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Edward Dahl). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum. Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang. Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §339, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5 |
Det ble deretter avsagt slik kjennelse: Statsadvokatene i Agder satte 14. desember 1995 A, født xx.xx.1978, med verge B under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av "Straffeloven §229, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å skade en annen på legeme eller helbred eller hensette noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Onsdag 11. oktober 1995 ca kl. 10.30 i et klasserom på X videregående skole i Kristiansand, slo han først en stol mot armene og ryggen til C. Deretter slo han ham i ansiktet med knyttet hånd, slik at det oppsto brudd med lett innpressing av kinnbuemassivet på venstre side.
Det tas forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om erstatning i medhold av skadeserstatningsloven §3-5."
Politimesteren i Kristiansand har videre ved tilleggstiltalebeslutning av 21. desember 1995 satt A, med verge B, under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av "Straffeloven §339 nr. 2 for å ha overtrådt noen av offentlig myndighet i henhold til lov og under trussel om straff gitt forskrift jfr. Politivedtekter for Kristiansand stadfestet av Justisdepartementet den 20. september 1989 §10 nr. 5 som bestemmer at på, utover eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt å late vannet eller øve annen urenslighet.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Den 2. desember 1995 ca kl. 0115 i Dronningensgate ved ...gaten i Kristiansand, urinerte han opetter en vegg.
Straffeloven §63 annet ledd får anvendelse.
Denne tiltalen kommer i tillegg til tiltalebeslutning av 14. desember 1995."
Ved Kristiansand byretts dom av 19. mars 1996 ble A dømt i samsvar med tiltalebeslutningene til en straff av fengsel i 21 dager. Han ble samtidig dømt til å betale erstatning til C for ikkeøkonomisk skade med kr 3000,-.
A påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen idet det anføres at fengselsstraffen burde vært gjort betinget, eventuelt at det burde vært idømt samfunnstjeneste. Ved beslutning av Agder lagmannsrett den 29. april 1996 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 5. september 1996. Domfelte A møtte med verge B, og han avga forklaring. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Det bemerkes at domfelte etter endt videregående skole sommeren 1996 begynte som lærling i næringsmiddelindustrien i Oslo, og han oppebærer nå en inntekt på ca kr 5600,- pr. måned.
Domelte er dømt for legemsbeskadigelse av en klassekamerat i videregående skole. Etter en langvarig rivalisering mellom de jevngamle guttene og et basketak som endte med at domfelte ble lagt i gulvet av fornærmede, gikk domfelte til angrep på fornærmede ved første å slå ham over ryggen med en stol og deretter slo han et kraftig knytteneveslag mot ansiktet til fornærmede med den følge at det oppsto brudd med lett innpressing av kinnbuemassivet på venstre side.
Ved avgjørelsen av anken har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - lagdommer Villum og ekstraordinær lagdommer Askildsen - finner at anken ikke kan føre frem. Flertallet er enig med byretten i at almenpreventive hensyn tilsier at det reageres strengt mot en slik voldsutøvelse overfor en medelev i en skolesituasjon. Det vises til Høyesteretts skjerpede holdning i de senere år til voldsutøvelse som rammes av straffeloven §229. Den uheldige samfunnsutviklingen med tiltagende vold i ungdomsmiljøer blant annet i skolesituasjonen, må motarbeides med en streng reaksjon, og utgangspunktet er utvilsomt at straffen fastsettes til ubetinget fengsel. Flertallet kan ikke se at hverken omstendighetene omkring voldsutøvelsen eller domfeltes personlige forhold kan tillegges slik betydning at det gir rom for unntak fra hovedregelen om å anvende ubetinget fengselsstraff slik byretten har gjort.
Lagmannsrettens mindretall - ekstraordinær lagdommer Hallvang - finner at domfeltes unge alder på gjerningstidspunktet bør føre til at anken tas til følge slik at straffen fastsettes til samfunnstjeneste. Mindretallet legger dessuten vekt på at den straffbare handling var et resultat av rivalisering mellom klassekamerater der begge kan bebreides for opptrappingen av konflikten.
Lagmannsretten avsier kjennelse i samsvar med flertallets votum, og anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er avsagt under dissens.
Slutning:
Anken forkastes.