LA-1996-641
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-20 |
| Publisert: | LA-1996-00641 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lyngdal herredsrett Nr.: 96-00133 - Agder lagmannsrett LA-1996-00641 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Helge Abrahamsen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiadjutant Knut Henning Larsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann, kst.lagdommer Reidun Wallevik, ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §229, §232, §49, Legemiddelloven (1992), §166, §257, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §348, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Statsadvokatene i Agder har 31. januar 1996 satt A, født xx.xx.1957, under tiltale ved Lyngdal herredsrett for overtredelse av
"I. Straffeloven §229 første ledd, 1. straffalternativ, jfr. 232 jfr. §49 som bestemmer at det er straffbart med kniv eller annet særlig farlig redskap å forsøke å skade en annen på legeme, eller å medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold:
Tirsdag 3. oktober 1995 ca kl. 03.30 i Y i X, stakk han flere ganger med kniv mot hoderegionen til C, samt slo han i bakhodet. Handlingen medførte at fornærmede fikk flere mindre sår i ansiktet.
II. Straffeloven §227 første ledd, 2. straffalternativ, jfr. §232, 3. pkt. som bestemmer at det er straffbart under særdeles skjerpende omstendigheter i ord eller handling å ha truet med et straffbart foretagende som kan medføre høyere straff enn seks måneders fengsel under sådanne omstendigheter at trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt eller å ha medvirket til dette. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er skjedd uprovosert, eller om den har karakter av mishandling.
Grunnlaget er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt i pkt. I, i forbindelse med at han forholdt seg som der beskrevet, truet han C med at han skulle kutte han opp og drepe ham.
Trusselen ble fremsatt uprovosert.
III. Straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 som bestemmer at det er straffbart under særdeles skjerpende omstendigheter å ha øvet vold mot en annens person, eller å ha medvirket til dette. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er skjedd uprovosert eller om den har karakter av mishandling.
Grunnlaget er følgende forhold:
Lørdag 6. mai 1995 ca kl. 19.00 i ...siden 7 i X, slo han B flere ganger i hodet og på kroppen med knyttet hånd, samt tok tak i hodet og kroppen hennes og dyttet hodet in i veggen. Videre reiv han av henne jakka, skjorta, brystholderen og buksa. Voldsbruken hadde karakter av mishandling og skjedde overfor forsvarsløs person.
IV. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24, første ledd som bestemmer at det er straffbart uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika mv. eller medvirket til dette jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. hasjisj og morfin skal regnes som narkotika.
Grunnlaget er følgende forhold: a. I tiden rundt 6. mai 1995 brukte han hasjisj. b. I tiden rundt 8. august 1995 brukta han hasjisj og morfin."
I tiltalebeslutningen var det anført at straffeloven §62 første ledd fikk anvendelse for siktelsens poster I, II og III, at straffeloven §63 annet ledd fikk anvendelse for siktelsens poster IV a og b, samt at påtale for siktelsens poster I, II og III var påkrevd ut fra amene hensyn.
Av politimesteren ved Vest-Agder politikammer, Mandal, ble A den 29. februar 1996 videre satt under tiltale ved samme rett for overtredelse av "Straffeloven §257, for å ha borttatt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstanden, eller medvirket til dette.
Grunnlaget er følgende forhold eller medvirket til dette:
Onsdag 24. januar 1996 ca kl. 01.00 i gangen i restaurant Z i Y i X, brøt han sammen med C opp en spilleautomat tilhørende Røde Kors, og borttok herfra kr 2.484 i kontanter."
Ved Lyngdal herredsretts dom av 27. mars 1996 ble A funnet skyldig etter samtlige poster i de to tiltalebeslutningene og idømt en ubetinget fengselsstraff på 8 måneder. Han ble innrømmet varetektsfradrag med 17 dager og pålagt å betale kr 3000,- som saksomkostninger.
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet etter tiltalens post I og II, og saksbehandlingen for så vidt gjaldt tiltalepost III, subsidiært straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 20. mai 1996 å henvise anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalens poster I og II til ankeforhandling, dette i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 1. punktum. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand den 19. november 1996. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Helge Abrahamsen, og avga forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig etter postene I og II i tiltalebeslutningen av 31. januar 1996. Som aktor møtte politiadjutant Knut Henning Larsen. Det ble avhørt seks vitner, herav to nye for lagmannsretten. Dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
A er født xx.xx.1957. Han bor i Y, er ugift, men bidragspliktig overfor et barn på 10 år. A, som ikke har noen utdannelse utover grunnskolen, har tidligere arbeidet i industrien og på anlegg, senest for ca 3 år siden. Han går nå på yrkesmessig attføring og oppebærer henimot kr 4000,- netto pr. måned. Noen formue har han ikke. A er tidligere straffedømt 15 ganger, senest i oktober 1993. Tre av domfellelsene omfatter overtredelse av straffeloven §229 første ledd. Den siste av disse overtredelsene ble han dømt for ved Setesdal forhørsretts dom av 6. april 1990, men overtredelsen hadde skjedd i 1987.
Når det gjelder postene I og II i tiltalebeslutningen av 31. januar 1996, legger den samlede lagmannsrett etter bevisførselen følgende faktiske forhold til grunn som bevist:
Om kvelden den 2. oktober 1995 befant A seg på en pub ved navn Z. Han var sammen med C, en bekjent han bodde hos på den tiden. På puben var også D. De drakk alle noe øl og var beruset da de sammen dro hjem til D, som bodde på Y, sent på kvelden eller tidlig på natten. I Ds kjellerstue ble de sittende å prate, samtidig som de tok noen drinker. Intet spesielt skjedde før D ga uttrykk for at han ville legge seg, antagelig noe etter kl. 03.00. A og C forlot da kjellerstua, og D låste døra etter dem.
Ca. kl. 04.40 samme natt ble lensmannsbetjent Henry Bjørnestad oppringt av E, en nabo av D, som meldte at C var blitt knivstukket av A. Sammen med en kollega rykket Bjørnestad ut til Y. I en bil som sto på gårdsplassen hos D fant de da A sovende med bena noe på utsiden av bilen. A, som var åpenbart beruset, ble vekket og plassert i politibilen. De oppsøkte så E og påtraff hos ham C som var mye tilsølt med blod i ansiktet.
C ble fotografert av politiet og bragt til X sykehus. Legen som undersøkte ham ved 06.00-tiden, har i fremlagt uttalelse bemerket at C hadde en del tilstørknet blod i ansiktet, samt at det etter fjerning av blodet kom til syne flere mindre sår, et i pannen over høyre øye, to i pannen over venstre øye og et i venstre øyekrok ved neseroten. I venstre øregang fantes noe blod. Legen fant ingen av sårene slik at det var nødvendig med suturering.
På ettermiddagen den 3. oktober 1995 ble C avhørt av politiet. Han forklarte da at han, straks han og A hadde kommet ut fra Ds bolig, hadde fått et hardt slag i hodet. Han snudde seg da mot A og spurte hva denne gjorde. Svaret var at han skulle holde kjeft, og hvis han ikke det gjorde, skulle han bli tatt. A gikk så mot C med en kniv rettet opp i lufta i den ene handa. C ble nå redd, og av en eller annen grunn falt han overende. Mens han lå på ryggen på bakken, satt A oppå ham, og A begynte nå å stikke med kniven mot hodet hans. C kjente kniven mot hodet sitt flere ganger og merket at han begynte å blø. Mens dette pågikk, sa A at han skulle kutte ham opp og drepe ham, noe som for alvor gjorde at C ble redd. På en eller annen måte kom han seg imidlertid løs fra A og oppsøkte Es bopel.
Ved sakens behandling i Lyngdal herredsrett forklarte C seg stor sett i samsvar med foran gjengitte politiforklaring. Han forklarte da også at den aktuelle kniv hadde vært en liten sølvfarget foldekniv.
Senere, i politiforklaring av 10. mai 1996, har C endret sin forklaring dithen at han og A som hadde et uoppgjort mellomværende, kom i et håndgemeng med hverandre utenfor Ds bolig. Begge var gode og fulle, og de slo på hverandre med nevene. Noen kniv var aldri i bildet.
Etter å ha avgitt den endrede politiforklaring, ble C satt under tiltale og av Lyngdal herredsrett idømt 30 dager fengsel for overtredelse av straffeloven §166 første ledd. Herredsretten tok ikke stilling til hvilken av Cs forklaringer som var falsk, men uttalte at det trolig var politiforklaringen av 10. mai 1996.
Selv om C i lagmannsretten i store trekk har fastholdt sistnevnte forklaring, finner lagmannsretten i hovedsak å kunne legge hans politiforklaring av 3. oktober 1995 til grunn som dekkende for det som skjedde utenfor Ds bolig. Denne forklaring er godt forenlig med Cs sinnstilstand da han oppsøkte E. Ifølge E var C da livredd, ja så redd at han insisterte på å komme inn og opp på "loftet" slik at ingen fikk tak i ham. Det er dessuten funnet helt usannsynlig at C skulle ha diktet opp historien han fortalte til politiet første gang og dermed fremsatte beskyldninger om grove forbrytelser fra As side.
Lagmannsretten legger således til grunn at A, straks etter at han og C hadde forlatt Ds bolig, først slo til C i hodet, og deretter, da C hadde falt ned på bakken, satt oppå ham mens han holdt en kniv i hånden og samtidig ga uttrykk for at han skulle kutte opp og drepe C. Det anses også godtgjort at A flere ganger førte kniven i retning av Cs hode. Derimot finnes det ikke bevist at kniven noen gang traff C, og således heller ikke for at Cs skader ble påført ham med kniv. Det siste er heller ikke påstått av påtalemyndighetem og verken fremlagt legeuttalelse eller fotografier av C gir tilnærmet sikre holdepunkter for å anta det.
Som påtalemyndigheten selv har gitt uttrykk for, kan de mindre sår C ble påført, etter lagmannsrettens vurdering ikke anses som skader i relasjon til straffeloven §229. Tiltalebeslutningens pkt. I går da også ut på forsøk på overtredelse av denne bestemmelse.
Ved den nærmere vurdering av As handlinger har lagmannsretten, når det gjelder tiltalens post I, delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, bestående av rettens formann og 3 meddommere, har funnet at A her må domfelles for fullbyrdet forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd ved uprovosert å ha tildelt C et relativt hardt neveslag i bakhodet. Det anses utvilsomt at A var seg bevisst hva han gjorde og at han således handlet forsettlig. Hvorledes C ble påført sårene i ansiktet har flertallet ikke funnet sikre holdepunkter for å fastslå. Både av denne grunn og fordi sårene var såvidt beskjedne, er det ikke funnet grunn til å subsumere forholdet under straffeloven §228 annet ledd. At C ble påført betydelig smerte er ikke anført.
Når flertallet ikke har funnet å kunne domfelle A for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, jfr. §49, skyldes det at det ikke er funnet godtgjort at han hadde noe ønske om eller vilje til å påføre C en skade av den art som omhandles i straffeloven §229. Hadde han det hatt, ville han etter all sannsynlighet ha maktet å gjennomføre sitt forsett der han satt skrevs over C som lå på ryggen på bakken. Det vises også til at det ikke er funnet godtgjort at As kniv på noen måte eller på noe sted traff C.
I motsetning til flertallet, har mindretallet, bestående av fagdommerne Reidun Wallevik og Haakon Askildsen, samt en meddommer, funnet at det foreligger bevismessig dekning for å fastslå at A gjorde et bevisst forsøk på ved hjelp av kniv å påføre C en legemsbeskadigelse som rammes av straffeloven §229 1. straffalternativ, jfr. §232, jfr. §49. Mindretallet som også har funnet det godtgjort at A bevisst tilførte C slaget i bakhodet, har derfor stemt for at A helt ut domfelles i henhold til tiltalebeslutningens pkt. I.
I samsvar med flertallets standpunkt blir A, når det gjelder tiltalens post I, å domfelle for overtredelse av straffeloven §228 første ledd.
Lagmannsretten finner det enstemmig klart at A må domfelles for overtredelse av straffeloven §227 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §232 3. punktum for å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalens post II. Det vises til hva retten her har funnet godtgjort i faktisk henseende, jfr. foran. Det anses klart at As opptreden, vifting med kniv mot Cs hode under samtidig tilkjennegivelse av at han skulle kutte opp og drepe C, objektivt sett var egnet til å skape alvorlig frykt, samtidig som det det ble truet med var en straffbar handling som kunne medføre strengere straff enn fengsel i seks måneder. Ei heller finnes det tvilsomt at C ble skikkelig redd, jfr. det som foran er sagt om hans tilstand med ankomst til Es bolig. Lagmannsretten er heller ikke i tvil om at A ved anledningen var klar over såvel hva han faktisk gjorde som over at han fremkalte alvorlig frykt hos C, noe som også må antas å ha vært hensikten med hans opptreden. Det skal bemerkes at lagmannsretten ikke kan legge til grunn annet enn at den kniv som ble nyttet, var en mindre tollekniv med utslått blad. Også en slik kniv må imidlertid anses som særlig farlig redskap i den sammenheng kniven her ble nyttet. Lagmannsretten har ikke funnet holdepunkter for å fastslå at det hadde foreligger noen provokasjon fra Cs side.
Etter dette skal lagmannsretten etter straffeprosessloven §348 fastsette en felles straff for de forhold han nå er funnet skyldig i og de øvrige forhold han ble domfelt for ved den påankede dom. Straff skal således utmåles og idømmes for en overtredelse av straffeloven §228 første ledd, en overtredelse av straffeloven §227 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §232 3. punktum, en overtredelse av straffeloven §228 første ledd, jfr. §232 og en overtredelse av straffeloven §257, samt to overtredelser av legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd. Det gjelder således diverse alvorlige forbrytelser av voldelig art som av såvel individual- som almenpreventive grunner nødvendiggjør en streng reaksjon. Dette gjelder ikke minsr As behandling av sin tidligere samboer slik denne er beskrevet av herredsretten.
Mens overtredelsene av legemiddelloven i medhold av straffeloven §63 annet ledd er ansett som straffskjerpende omstendigheter, idet de isolert sett ville ha medført bøtestraff, har lagmannsretten lagt straffeloven §62 første ledd til anvendelse når det gjelder de øvrige forhold. I straffskjerpende retning har retten også måttet legge noen vekt på As mange tidligere domfellelser, også for overtredelse av straffeloven §229 selv om disse ligger noe tilbake i tid.
I formildende retning har lagmannsretten i noen grad måttet se hen til at A opp gjennom årene har hatt problemer med sin helse, såvel fysisk som psykisk. Sammen med et hissig temperament og noe rusmiddelbruk synes dette å ha bragt ham opp i vanskeligheter. Lagmannsretten ser positivt på at han nå går til poliklinisk behandling hos psykolog.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten enstemmig blitt stående ved å sette straffen til fengsel i 7 måneder.
Han har krav på et varetektsfradrag på 19 dager.
A har i lagmannsretten oppnådd et bedre resultat enn i herredsretten. Såvel av denne grunn som under hensyntagen til As økonomi, er saksomkostninger funnet ikke å burde idømmes.
Dommen er enstemmig når bortses fra foran nevnte dissens når det gjelder subsumsjonen under tiltalens post I.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1957, dømmes for en forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd, en forbrytelse mot straffeloven §227 første ledd 2. straffalternativ, jfr. §232 3. punktum, en forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd, jfr. §232, en forbrytelse mot straffeloven §257 og to forseelser mot legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder.
Ved straffens fullbyrdelse fragår 19 - nitten - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.