LA-1996-673

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-12-23
Publisert:	LA-1996-00673
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett - Agder lagmannsrett LA-1996-00673 A.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Roar Lehn). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Erik Bruusgaard).
Forfatter:	Lagdommer Nils Simonsen, formann. Lagdommer Trude Sæbø. Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §34, Tvistemålsloven (1915) §172, §180

A og B var samboere fra 1981 til 1995. De har et barn, C født 1988 sammen. Søksmålet dreier seg i hovedsak om hvem av partene C skal bo hos, ref. barneloven (bl.) §34, annet ledd.

Tønsberg byrett avsa den 27.februar 1996 dom med slik slutning:

"1. A og B skal i fellesskap ha foreldreansvaret for datteren C, født 1988.

2. B skal ha den daglige omsorg for datteren.

3. A skal ha samvær med C slik: a. Helgesamvær

Annenhver helg fra fredag kl. 16.00 til påfølgende mandag morgen. b. Ettermiddagssamvær

Hver onsdag ettermiddag fra kl. 16.00 til påfølgende torsdag morgen. c. Feriesamvær - 3 uker av skolens sommerferie. Tidspunktet for feriesamvær avtales mellom partene så tidlig som mulig og senest innen 1. mai hvert år. - Annenhver høstferie, første gang i 1996. - Annenhver jul fra julaften kl. 12.00 til 3. juledag kl. 18.00, første gang julen 1997. - Annenhver jul fra 3. juledag kl. 14.00 til 2. nyttårsdag kl. 18.00, første gang fra 3. juledag 1996. - Annenhver vinterferie, første gang i 1998. - Annenhver påske fra onsdag før skjærtorsdag kl. 18.00 til 2. påskedag kl. 18.00, første påsken 1997.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

A, ved prosessfullmektig advokat Roar Lehn har anket dommen til Agder lagmannsrett, idet hun hevder datteren bør bo hos henne og at B skal ha samværsrett (domsslutningens pkt. 2 og 3). Foreldreansvaret (domsslutningens pkt. 1) er partene enige om.

B, ved prosessfullmektig advokat Erik Bruusgaard har tatt til motmæle og påstått byrettsdommen stadfestet så langt den er påanket.

Partenes anførsler for byretten og byrettens domsgrunner fremgår av byrettsdommen. Hva saksforholdet angår vises til byrettsdommen og lagmannsrettens fremstilling i det følgende.

Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 10, 11 og 12. desember 1996. Det ble hørt partsforklaring fra begge sider, 12 vitner og lagt frem slik dokumentasjon som rettsboken viser.

C, som nå er 8 år gammel, bor fremdeles hos moren. Hun går i 2. klasse. Sommeren 1996 flyttet de fra leiligheten de leiet ved X kirke til en enebolig A har ervervet på Z-feltet på X. Cs halvbror, D har flyttet til egen leilighet, visstnok også på X. B har hatt samvær med datteren, i det alt vesentlige etter samme ordning som A ble tilkjent i byrettsdommen, jfr. slutningens pkt. 3. Han bor fremdeles i partenes tidligere felles bolig på Y og arbeider som inspektør/teamleder på X Ungdomsskole. Forøvrig står saken i samme faktiske stilling som for byretten.

Partene er enige om det rettslige utgangspunkt, nemlig at avgjørelsen først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet, jfr, barneloven §34, tredje ledd 3.pkt.

As anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik: Cs beste tilsier at hun blir boende hos moren, der hun trives og åpenbart har det bra. Å flytte henne til faren vil innebære et miljøskifte hun ikke er tjent med. C har gått i barnehage på X og hatt sin skolegang til nå der. Hun har mange lekekammerater der hun nå bor. Hun har ingen tilsvarende tilknytning til Y, der det heller ikke er jevnaldrende barn hun kan leke med. Lagmannsretten kan ikke feste umiddelbar lit til Bs forklaring om at han vil la C fortsette på skolen på X om han får ansvaret for Cs daglige omsorg.

A har bodd på X/Y siden 1976. Hun er godt etablert der, med god jobb som legesekretær og egen bolig. Hun har ingen planer om å flytte. Hun har en venn bosatt i Drammen som hun muligens vil flytte sammen med. I så fall vil han flytte til X. Usikkerheten m.h.t. flytting er i et hvert fall ikke mindre hva B angår. Det økonomiske oppgjøret partene i mellom er ikke avsluttet. Det er tvilsomt om B, når det økonomiske mellomværendet er ferdig, vil ha råd til å beholde boligen på Y. Uansett vil han, for det tilfellet at A flytter fra X/Y- området, kunne reise endringssak.

Hensynet til Cs behov for kontakt med begge foreldrene og med slektninger på begge sider er best ivaretatt om hun blir boende hos A. A har personlige egenskaper som gjør henne bedre skikket enn B til å ivareta daglig omsorg for C. Hun er rolig og trygg. I motsetning til B, som er hissig og har lett for å "overreagere".

A bestrider at hun, i den tiden hun og B bodde sammen, var fraværende fra hjemmet i større utstrekning enn det B var. Var hun borte, så var det etter at C hadde lagt seg. B på sin side var mye borte pga. fotball og snekkeroppdrag. Cs tilknytning til A er større enn til B. C har gitt klart uttrykk for at hun vil bo hos henne, og dra på besøk til faren.

Det faktum at C er pike trekker i retning av at hun bør bo hos moren. Hun liker å "pynte seg" og har også ellers interesser som er typiske for jenter. A er den av foreldrene som best vil kunne hjelpe og støtte henne i så måte, også når hun etterhvert kommer i de mer problematiske "tenårene".

B kan ikke høres med at As valg av prosessfullmektig, som samtidig er hennes venn og kjæreste, har bidratt til å øke konflikten partene i mellom. Konfliktnivået var høyt lenge før advokat Lehn tiltråtte som prosessfullmektig.

A har lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt:

A skal ha daglig omsorg for datteren.

Subsidiært:

Samværsrett for A fastsettes som i byrettens dom pkt. 3, dog slik at påskesamvær skal finne sted annenhver påske fra fredag før palmesøndag kl.18 til 2. påskedag kl.18.

I begge tilfelle:

A tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."

Bs anførsler for lagmannsretten kan oppsummeres slik: Byrettens dom er riktig og må stadfestes.

Spørsmålet lagmannsretten må stille seg er hvor C er best tjent med å bo i fremtiden. Svaret må baseres på et konkret skjønn. Skjønnet må gå i Bs favør.

Ingen av vitnene for lagmannsretten har uttalt seg negativt om Bs omsorgsevner. As evner i så måte fremstår som mer tvilsomme. Det er på det rene at A, i usedvanlig grad, holdt seg borte fra hjemmet mens samlivet mellom partene fremdeles bestod. I motsetning til B deltok hun lite i sosiale aktiviteter sammen med bl.a. naboer og deres barn. Byrettens uttalelser om dette i dommens 15, nest siste avsnitt er ikke imøtegått under bevisførslen for lagmannsretten og må legges til grunn.

Barnets kjønn skal ikke tillegges vekt ved vurderingen av hvem av foreldrene barnet skal bo hos.

B arbeider som lærer. I motsetning til A vil han kunne tilpasse sin arbeidstid til Cs behov, og de vil kunne være sammen i alle skoleferier.

B er født og oppvokst på Y og vil med sikkerhet bli boende der. Det er mer tvilsomt hvor A vil velge å bosette seg i fremtiden. Hun har en venn i Drammen, som hun ikke vil utelukke at hun kommer til å flytte sammen med. Vedkommende er advokat, et yrke som ikke er noe typisk "pendleryrke". B har alle nære slektninger i eller i nærheten av X/Y. A har sine nære slektninger i Drammensområdet. Mulighetene for at A vil flytte, f.eks. til Drammensområdet er nærliggende. C vil derfor være sikret et mer stabilt oppvekstmiljø om hun får bo hos faren.

For C vil det ikke representere noe miljøskifte av betydning om hun flytter til faren nå. Hun har bodd mesteparten av sitt liv i huset på Y, og har god kontakt med farmor, Bs søster og øvrige familie på farssiden. Det blir ikke aktuelt for henne å skifte skole om hun flytter til faren. B er innstillt på at hun skal fortsette på skole på X.

As påstand om at det på Y ikke finnes jevnaldrende barn C kan leke med, er feil. I en radius av 500 m. fra Bs hus bor det 20 jevnaldrende. C har ikke problemer med å finne lekekamerater når hun er på besøk hos faren. Selv om Y ikke har offentlige tilbud som idrettshall m.m. i nærheten i samme grad som på X, har Y andre kvaliteter for barn som mer enn oppveier dette. Miljøet på Y er tett og godt. Det er tradisjon for at barn og voksne gjør ting sammen. Oppvekstmiljøet på Y er bedre enn i Z-feltet på X.

Konfliktnivået partene i mellom er høyt. B vil hevde at As valg av prosessfullmektig er en vesentlig årsak til det. Det er selvfølgelig problematisk både for B og hans juridiske rådgiver å forholde seg til en som både er motpartens prosessfullmektig og venn/kjæreste. Dette forhold sier en del om As vurderingsevne, og må tillegges vekt.

B har lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt:

Byrettens dom, post 2 og 3 stadfestes.

Subsidiært:

Samværsrett for B fastsettes som i byrettens dom pkt. 3, dog slik at påskesamvær skal finne sted annenhver påske fra fredag før palmesøndag kl.18 til 2.påskedag kl.18.

I begge tilfelle:

B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Lagmannsretten ser saken slik:

Lagmannsretten tar, i likhet med partene, utgangspunkt i prinsippet i barneloven §34, tredje ledd 3.pkt. om at "Avgjerda skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet".

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten. Lagmannsretten bemerker innledningsvis at man har å gjøre med to parter som begge åpenbart er vel skikket til å ivareta den daglige omsorgen for datteren. Lagmannsretten sitter igjen med inntrykket av at C er er en i alle henseende normal åtteåring, som ikke har særlige behov som den ene av partene er mer skikket til å imøtekomme en den andre. Hun vil sannsynligvis få en god og trygg oppvekst uansett hvilket alternativ lagmannsretten faller ned på.

Begge parter har trukket frem episoder og handlingsmønstre fra den gang de bodde sammen for å underbygge at den ene part er mer skikket til å ivareta daglig omsorg for C enn den andre. Særlig har den ankende parts påståtte fravær fra hjemmet i ulike sammenhenger stått sentralt. Lagmannsretten finner for sin del ikke å kunne legge vekt på partenes syn i så måte. For lagmannsretten synes det klart at forholdet mellom partene var dårlig i lang tid før A gikk til det skritt å flytte. Partenes påståtte fravær, på hver sin kant, har sannsynlivis i stor grad sin årsak i dette. Avgjørende for lagmannsrettens syn har vært at ingen av partene noen gang forlot den felles bolig uten å ha forvisset seg om at C var vel ivaretatt i deres fravær. Det er heller intet som tyder på at noen av partene, for As vedkommende under utøvelse av daglig omsorg og for Bs vedkommende under utøvelse av samværsretten, har forlatt barnet uten å sikre det forsvarlig og godt tilsyn.

Lagmannsretten kan heller ikke se det er grunnlag for å hevde at C har sterkere tilknytning til den ene part enn den andre. Mens partene fremdeles bodde sammen var B sannsynligvis den mest aktive sammen med C i "utadrettede" og "sosiale" aktiviteter. A lot henne delta i mer "huslige" sysler og "hjemmeliv". De seneste halvannet år har C bodd hos moren. Alle forhold tyder på at C har god kontakt med begge foreldre. I den utstrekning der er forskjell i tilknytning er det i et hvert fall ikke i så stor grad at det kan tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av hvem C skal bo hos i fremtiden.

Lagmannsretten finner heller ikke godtgjort at noen av partene har særlige positive- eller negative personlighetstrekk som bør tillegges vekt. A har i denne sammenheng særlig trukket frem at B er hissig, sta, kverulantisk og gjerrig. B har fremholdt at A har få interesser utenom rent huslige, at hun er passiv og lite sosial, i allefall i forhold som inkluderer barn. Lagmannsretten kan ikke se at det er dekning for noen av disse karakteristikker. Som nevnt innledningsvis er det lagmannsrettens inntrykk at begge parter, også hva personlige forhold angår, vil være velegnede omsorgspersoner for C. Forholdene ligger godt til rette for at C vil få en god og trygg oppvekst, uavhengig av hvem av partene hun blir boende hos.

Fordi man har å gjøre med to velegnede parter, vil nokså marginale betraktninger måtte bli avgjørende for vurderingen av hvilken løsning som vil være til Cs beste. Lagmannsretten har alle forhold tatt i betraktning, men under tvil, kommet til at hun bør bli boende hos moren. Lagmannsretten har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at dette er situasjonen i dag. Det er ikke grunn til å tro annet enn at C trives og har det bra der hun nå bor. Samværsordningen med faren fungerer åpenbart bra, og hun har god kontakt også med hans familie. Under disse omstendigheter kan lagmannsretten ikke se at det er grunn til å bryte opp et såvidt godt innarbeidet og velfungerende forhold. Slik lagmannsretten ser det er As bolig på Z hva miljø, beliggnhet, muligheter for lek og andre sosial aktiviteter, alt i alt likeverdig med hva Bs kan tilby på Y. Om C i tråd med Bs ønske skal flyttes til ham, men fortsette på skole på X, vil hun sannsynligvis ikke ha de samme muligheter for omgang med skolevenner på fritiden enn om hun blir boende på X. Byrettens synes i sin avgjørelse å ha lagt vekt på at for "mange sommermåneder må det være bedre for C å bo på Y", jfr. byrettsdommen 16. Til dette bemerkes at X og Y for de fleste må fortone seg som relativt likeverdige også hva angår muligheter for livsutfoldelse om sommeren. Avstanden mellom X og Y er uansett ikke større enn at C, om hun ønsker det, kan tilbringe mye av sommeren på Y. Lagmannsretten har i sine vurderinger lagt til grunn As forklaring om at hun ikke har planer om å flytte fra X. I den anledning bemerkes også at A har bodd i området siden 1976 og er etablert der med fast arbeid og egen bolig. Sannsynligheten for at hun vil bryte opp og bosette seg et annet sted enn i rimelig nærhet av X/Y er derfor etter lagmannsretten syn ikke så stor at det kan tillegges avgjørende vekt.

Begge parter hevder at C selv har gitt utrykk for at hun ønsker å bo hos vedkommende part. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på partenes anførsler om dette. C er uansett for ung til at hennes uttalelser i så måte bør tillegges vekt. B, og vitner fra hans familie og vennekrets, har forklart at C i de seneste måneder har virket noe "klengete", særlig på faren. De har også forklart at hun åpenbart ikke føler seg veltilpass i timene før hun skal reise hjem etter besøk hos ham. Hensett til at det forøvrig ikke er kommet frem noe som gir grunnlag for å tro annet enn at C i alle henseende har det bra og fungerer fint der hun nå bor, kan lagmannsretten ikke se at disse forhold kan tillegges særlig vekt.

Partenes høye konfliktnivå er åpenbart et problem. I tillegg til forholdet til C verserer det også søksmål om partenes økonomiske mellomværende. Konfliktene vil, om de får vare ved, nødvendigvis også prege Cs forhold til foreldrene. Lagmannsretten er enig med B i at As valg av prosessfullmektig, som samtidig er hennes venn/kjæreste, åpenbart ikke kan ha bidratt til å dempe konfliktene. Valget av prosessfullmektig synes ikke klokt i enhver henseende. Ut over dette har lagmannsretten ikke grunnlag for å vurdere hvem av partene, om noen, som er skyld i det høye konfliktnivået. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at konfliktnivået blir mindre om C bor hos B. Konfliktene partene i mellom gir således ingen føringer for hvilken løsning som bør velges mht. Cs fremtidige bosted. Lagmannsretten er etter dette kommet til at Cs beste, alle forhold tatt i betraktning, tilsier at hun bor hos moren.

Hva samværsrett angår har hver part lagt ned sammenfallende subsidiær påstand. Lagmannsretten legger dette til grunn, slik at B tilkjennes samværsrett med C overenstemmende med hans subsidiære påstand.

Saksomkostninger: Anken har ført frem. Saksomkostningsspørsmålet skal avgjøres på grunnlag av tvistemålsloven §180, annet ledd.

Lagmannsretten finner at saken har vært så tvilsomt at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part til å reise søksmålet. Saksomkostninger blir derfor ikke tilkjent, hverken for by- eller lagmannsrett, jfr. tvistemålsloven §180, annet ledd jfr. §172, annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Slutning: 1 A skal ha daglig omsorg for datteren C født xx.xx.2 B skal ha samvær med datteren C slik:

Helgesamvær:

Annenhver helg fra fredag kl.16.00 til påfølgende mandag morgen.

Ettermiddagssamvær:

Hver onsdag ettermiddag fra kl.16.00 til påfølgende torsdag morgen.

Feriesamvær: 3 uker av skolens sommerferie. Tidspunktet for feriesamvær avtales mellom partene så tidlig som mulig, og senest innen 1.mai hvert år.

Annenhver høstferie.

Annenhver jul fra julaften kl.12.00 til 3.juledag kl.18.00.

Annenhver jul fra 3.juledag kl.14.00 til 2.nyttårsdag kl.18.00.

Annenhver vinterferie.

Annenhver påske fra fredag før palmesøndag kl.18.00 til 2.påskedag kl.18.00. 3 Saksomkostninger tilkjennes ikke.