LA-1996-789

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-01-20
Publisert:	LA-1996-00789
Stikkord:	Oppgjør i entrepriseforhold
Sammendrag:
Saksgang:	Flekkefjord herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1996-00789.
Parter:	Ankende part: Grim Interiør AS (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Vikstøl). Ankemotpart: J.B. Sirnes Fargehandel AS (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Ingvald Snerthammer).
Forfatter:	Lagdommer Nils Simonsen. Kst. lagdommer Jahn Mydland. Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §172, §180

Søksmålet gjelder i hovedsak om underentreprenør i anbudsentrepriseforhold skal ha oppgjør for tilleggsarbeider i h.h.t. hovedanbudets enhetspriser eller om det foreligger muntlig avtale med hovedentreprenør om godtgjørelse basert på medgått tid.

Mellom J.B. Sirnes Fargehandel A/S (heretter Sirnes) og Grim Interiør A/S (heretter Grim) bestod fra slutten av 1980 årene et tilgodehavende på rundt kr 180.000 i Sirnes favør. Innehaverne av Grim, Øyvind Rødli og sønnen Frank drev i tillegg virksomhet innen maling- og gulvlegging. Etter flere forgjeves forsøk på å ordne opp i gjeldsforholdet fremmet Øyvind Rødli våren 1993 forslag om at han og sønnen skulle gjøre opp gjelden i form av arbeid for Sirnes. Sirnes sa seg villig, forutsatt at et passende prosjekt dukket opp.

Våren 1994 inviterte Vest-Agder Fylkeskommune til anbudskonkurranse vedrørende om- og tilbygg på Uenes videregående skole i Flekkefjord. Sirnes og Grim ble enige om at begge skulle legge inn anbud på maling- og gulvbeleggsarbeider. Uansett hvem av de to som ble tildelt anbudet skulle Sirnes levere materialene og Grim, ved Øyvind og Frank Rødli, utføre arbeidet. Dersom Sirnes fikk anbudet skulle vederlaget for anbudsarbeidene avregnes mot Sirnes tilgodehavende.

Anbudet fra Sirnes ble antatt. Kontrakt mellom Sirnes og Vest-Agder Fylkeskommune (heretter kalt hovedkontrakten) ble inngått i mai 1994. Fra hovedkontrakten hitsettes:

"1. Entreprenøren påtar seg å levere byggobjektet:

Malerarbeide og gulvbelegg i forbindelse med utvidelsen av Uenes videregående skole i Flekkefjord.

I samsvar med sitt anbud av 24. mars 1994 med følgende endringer:

2. Byggeobjektet skal leveres for: anbud av 24. mars 1994 kr. 397454,- korreksjoner iflg. vedheftet liste: Regnefeil KR. 1000,- sum ekskl. merverdiavgift kr. 398454,- merverdiavgift, 22% kr. 87660,- kontraktsum kr. 486114,-

3. Justeringer av kontraktsummen som følge av endringer i lønninger, priser, sosialutgifter m.v., foretas som angitt i:

Kontraktssummen er fast uten tillegg for endringer i lønninger, priser, sosialutgifter m.v.

4. Hvor mengder er skjønnsmessig ansatt, justeres kontraktssummen som angitt i:

Mengdene avgjøres etter endelige rombehandlingsskjema og tegninger.

Kun endringer på tegninger, som avstedkommer regulerbare masser, eller tilleggbestillinger fra byggherrens byggeleder, gir grunnlag for tillegg/fradrag.

Alle tilleggskrav skal reises umiddelbart. Det skal nyttes rekvisisjoner utarbeidet av byggherren.

Rekvisisjonene skal undertegnes av byggherrens byggeleder. Det er kun byggherrens byggeleder som har rekvisisjonsmyndighet.

5. For denne avtale gjelder ns 3401 alminnelige kontraktsbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider, med de eventuelle endringer som gremgår av Anbudsbeskrivelsens pkt. A.25.7.

6. Det er fastsatt følgende bindende leveringsfrister:

Arbeidene skal følge anbudsbeskrivelsens fremdriftsplan datert 6.7.93. for overskridelse av frister betaler entreprenøren til byggherren:

Dagmulkt kr 1000,- pr. hverdag etter 15. juni 1994 dersom betongelemententreprenøren ikke kan starte sitt arbeid.

Dagmulkt kr 1000,- pr. hverdag etter 15. august 1994 for komplett ferdigstillelse.

Ved levering før avtalt dato betaler byggherren til entreprenøren:

Det gis ingen premie.

11. Særlige bestemmelser:

Kontraktsdokumentene i henhold til NS 3401 pkt. a) til b) defineres som følger: a) "Avtaledokumentet" NS 3410 (dette dokument) b) "Anbudet" Entreprenørens anbud av 13.04.94. c) "Anbudsinnbydelse" Kapittel A1 i anbudsbeskrivelsen med de kontrakts- Kapittel A.25 Diverse vilkår som er utarbeidet særskilt d) "Beskrivelses- og Teknisk beskrivelse. mengdefortegnelse" kap. 1.00, 16.00 og 17.00."

Anbudsinnbydelsen, som i h.h.t. hovedkontraktens pkt. 11 inngikk som del av kontraktsdokumentene, inneholdt følgende klausul angående tilleggsarbeider:

"10. Avregningsinstruks for kontrakter etc.

A. Bestillinger.

1. Enhver bestilling på arbeid, materiell eller utstyr skal rekvireres skriftlig før arbeidet settes i gang. Bestillingen skal inneholde bestemmelse om på hvilken måte arbeidene blir å avregne, enten etter oppgitte enhetspriser, avtalt rund sum, eller som regningsarbeid. Anbudets enhetspriser skal benyttes for arbeider som tilsvarer de spesifiserte i anbudet.

2. Ved tilleggsarbeider skal hovedkontraktens bestemmelser gjøres gjeldende."

Allerede på tidspunktet for inngåelsen av hovedkontrakten var det på det rene at det ville bli tilleggsarbeider.

Grim, ved Øyvind og Frank Rødli påbegynte maler- og gulvbeleggsarbeidet umiddelbart, uten at det ble inngått noe skriftlig avtale mellom Sirnes og Grim.

Skolen skulle stå ferdig til skoleårets begynnelse, medio august 1994. Arbeidene ble imidlertid ikke sluttført før i september/oktober s.å. I sluttfasen engasjerte Sirnes også Brødrene Birkeland Malerservice ANS (heretter Birkeland) til å utføre malerarbeid.

Den 6. oktober 1994 sendte Sirnes faktura vedrørende tilleggsarbeider til Vest-Agder Fylkeskommune, ved fylkeskommunens konsulent UNICO. Fakturaen var bl.a. basert på et anslag for tilleggsarbeider på 1126 timer. Anslaget var utarbeidet i samarbeid mellom Sirnes, ved daglig leder Thore B. Sirnes og Grim, ved Frank Rødli, basert på timelister fremlagt av Rødli.

UNICO v/sivilingeniør Øystein Salthaug aksepterte ikke fakturaen, idet han i et brev til Sirnes av 14. oktober 1994 skrev som følger:

"Uenes videregående skole faktura 94509 og faktura 94507.

Viser til ovennevte fakturaer som vi på ingen måte kan godta.

Vi presiserer at avregning av arbeidene skal skje på grunnlag av kontraktens enhetspriser. Vi vil for øvrig sende en egen oppstilling basert på mengde og enhetspriser. Denne oppstilling skal danne grunnlag for avregning og sluttoppgjør."

Oppstillingen nevnt i brevet av 14.oktober 1994 ble sendt den 20. oktober s.å. Den 30.november 1994 ble det holdt et møte der Sirnes, ved Thore B. Sirnes og UNICO ved sivilingeniør Salthaug deltok. Etter møtet sendte UNICO et brev datert 1. desember 1994 til Sirnes. Innledningen lyder som følger:

"Viser til møte på byggeplassen 30.11.94 der det var enighet om følgende sluttoppgjør:

Totalsummen utgjør i følge brevet kr 700990. Med fradrag for anbudsarbeider, kr 397454, eks. m.v.a. utgjorde tilleggsarbeidene således kr 303.536 eks. m.v.a."

Det er enighet mellom Grim og Sirnes om at arbeidene omfattet av anbudet er gjort opp ved at Sirnes gamle tilgodehavende hos Grim strykes. Partene er imidlertid ikke enige om godtgjørelse for tilleggsarbeider, kilometergodtgjørelse, kjøretid, overtid samt betaling for rydding og dagbøter. Sirnes hevder at Grim har fått oppgjør for tilleggsarbeidene ved vareleveranser for i alt kr 113557. inkl. m.v.a. og at selskapet må dekke en forholdsmessig del av ryddekostnader og dagbøter. Kravet om dekning av kilometergodtgjørelse, kjøretid og overtid har Sirnes avvist.

Grim hevder å ha et krav mot Sirnes begrenset oppad til kr 135.803 og reiste i den anledning søksmål for Flekkefjord herredsrett med krav om fullbyrdelsesdom. Kravet er sammensatt som følger:

"1. J.B. Sirnes Fargehandel AS dømmes til å betale Grim Interiør AS Tilleggsarbeider Kr. 151680,00 Overtidsarbeide " 14720,00 Dekning av kjøretid " 23000,00 Kilometergodtgjørelse " 15000,00 Kr. 204400,00 22% mva. " 44960,00 Kr. 249360,00 Fradrag for leverte varer " 113557,00 Samlet krav begenset oppad til Kr. 135803,00

Med tillegg av 12% rente fra 18.4.1995 til betaling skjer."

Flekkefjord herredsrett avsa den 9. april 1996 dom med slik slutning:

"1. J.B. Sirnes Fargehandel AS dømmes til innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelse å betale til Grim Interiør AS kr 7320,- -kronersyvtusentrehundreogtyve- inkl. mva., med tillegg av 12% rente p.a. fra 18. april 1995 til betaling skjer.

2. Grim Interiør AS dømmes til innen 14 -fjortendager fra forkynnelse å betale J.B. Sirnes Fargehandel AS kr 30000,- -kronertredvetusen- i saksomkostninger."

Grim, ved prosessfullmektig advokat Vikstøl har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Sirnes, ved prosessfullmektig Advokatfirmaet Andersen & Andersen ANS ved advokatfullmektig Snerthammer har tatt til motmæle, og påstått herredsrettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 7. og 8. januar 1997. For Grim møtte Frank Rødli, med prosessfullmektig advokat Vikstøl. For Sirnes møtte Thore B. Sirnes, med prosessfullmektig advokatfullmektig Snerthammer. Det ble hørt partsforklaringer, et vitne og fremlagt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom og lagmannsrettens fremstilling ovenfor.

Grim, ved prosessfullmektig advokat Vikstøls anførsler for lagmannsretten kan oppsummeres slik:

Hovedspørsmålet i saken er hva som må anses avtalt mellom Grim og Sirnes hva angår godtgjørelse for tilleggsarbeider, overtid samt kjøring mellom Kristiansand og Flekkefjord. Noe skriftlig avtale foreligger ikke. Hovedkontrakten gjaldt bare mellom Sirnes og Fylkeskommunen, og er for Grims vedkommende uten betydning.

Grim hevder det må anses avtalt at tilleggsarbeider skulle godtgjøres på timebasis. Relativt tidlig i byggeprosessen oppstod dessuten forsinkelser hos andre involverte, som gjorde at Øyvind og Frank Rødli ikke kunne beskjeftiges kontinuerlig uken igjennom. Således måtte de tidvis forlate byggeplassen midt i uken. Videre måtte mye arbeid utføres etter ordinær arbeidstid og på fridager. Grim hevder det i den anledning ble avtalt muntlig med Sirnes at Sirnes skulle betale for reisetid og kilometergodtgjørelse mellom Kristiansand og Flekkefjord samt overtid.

Sirnes' syn, at Grims godtgjørelse skal baseres på enhetspriser i h.h.t. hovedkontraktens bestemmelser, virker ikke sannsynlig. Hverken Øyvind eller Frank Rødli har noen gang sett hovedkontrakten. Grim ved Frank Rødli førte timelister for tilleggsarbeider og innrettet seg på at tilleggsarbeidene skulle godtgjøres i h.h.t. disse. Hadde avtalen vært slik Sirnes hevder ville Rødli sikret supplerende dokumentasjon for tilleggsarbeidene. Fakturaen Sirnes sendte den 4. oktober 1994 var i hovedsak basert på timelister utarbeidet av Frank Rødli og godkjent av Thore B. Sirnes. Fakturaen viser at også Sirnes var innstilt på godtgjørelse basert på medgåtte timer. Anførslen om at tilleggsarbeider skal godtgjøres etter hovedkontraktens enhetspriser fremkom først i ettertid. All samtidig skriftlig dokumentasjon indikerer at tilleggsarbeider skal godtgjøres på timebasis. Det faktum at Birkeland ble engasjert og godtgjort på timebasis støtter Grims syn.

Dersom lagmannsretten kommer til at hovedkontraktens enhetspriser skal legges til grunn også i forholdet mellom Sirnes og Grim og at det ikke er inngått avtale m.h.t. betaling for kjøring og overtid, anføres at Sirnes pga. forsømmelser i anleggstiden har påført Grim økonomisk tap som Sirnes må erstatte. Det er på det rene at Sirnes, ved Thore B. Sirnes, ikke fulgte opp arbeidet på byggeplassen slik han burde. Grims syn støttes bl.a. av vitneforklaringen fra UNICO's byggeleder, sivilingeniør Salthaug. Sirnes var representert på kun to av i alt omlag 12 bygge/fremdriftsmøter. Sirnes sørget ikke for at Grim ble forelagt hovedkontrakten, UNICO's oppstilling av 20. oktober 1994 eller UNICO's brev av 1.desember 1994. Grim ble heller ikke innkalt til møtet 30. november 1994. Det må anses på det rene at sluttoppgjøret ville blitt vesentlig bedre om Grim hadde fått tilgang til det nevnte materialet og/eller fått delta på møtet 30. november 1994. Også på dette punkt støtter sivilingeniør Salthaugs vitneforklaring Grims syn.

Videre unnlot Sirnes å ta opp med UNICO Grims krav om betaling for overtid, reisetid og kilometergodtgjørelse i tide. Av sivilingeniør Salthaugs vitneprov fremgår at kravene muligens ville blitt godtatt om de var fremmet i perioden fylkeskommunen var under press for å få arbeidene ferdigstillet. Sirnes gjorde ikke det, men ventet til arbeidene var avsluttet, d.v.s. til et tidspunkt fylkeskommunen ikke lenger hadde foranledning til å godkjenne kravene.

Dagmulkt og ryddekostnader må uansett være Grim uvedkommende.

Godtgjørelsen Grim har motatt består av varer for kr 113.000 inkl. m.v.a. I tillegg ble selskapet tilkjent kr 7.000 i herredsretten. Selv om man, som Sirnes gjør, legger til grunn 50-50 fordeling mellom arbeid og materialforbruk er det rom for høyere godtgjørelse.

Grim har lagt ned slik påstand:

"1. J.B. Sirnes Fargehandel AS dømmes til å betale til Grim Interiør AS et beløp fastsatt efter rettens skjønn begrenset oppad til kr 135.803 med tillegg av 12% rente fra 18. april 1995 til betaling skjer.

2. J.B. Sirnes Fargehandel AS dømmes til å betale sakens omkostninger både for herredsrett og lagmannsrett."

Sirnes ved prosessfullmektig advokatfullmektig Snerthammers anførsler for lagmannsretten kan sammenfattes slik:

Herredsrettens dom er i det vesentlige korrekt og må stadfestes. Selv om det aldri ble nedfelt skriftlig kan det ikke være tvil om at avtalen mellom Sirnes og Grim var at tilleggsarbeider skulle godtgjøres på grunnlag av hovedkontraktens enhetspriser. Godtgjørelse etter medgått tid skulle bare gis dersom enhetspriser ikke var anvendbare.

Arbeidet på Uenes skole var et fellesanliggende mellom Sirnes og Grim. Uansett hvem av de to som fikk anbudet var det klart at Sirnes skulle stå for materialene og Grim for arbeidet. I og med at også Grim la inn anbud var Øyvind og Frank Rødli innforstått med vilkårene som gjaldt for tilleggsarbeider. Noe behov for å se hovedkontrakten hadde de av den grunn ikke. Sirnes har aldri forpliktet seg til å godtgjøre tilleggsarbeider etter medgått tid. Det er en kjennsgjerning at arbeidsvederlag basert på medgått tid normalt blir høyere enn om vederlaget baseres på enhetspriser. Hovedkontraktens enhetspriser var sterkt presset. Grims syn på vederlagsspørsmålet innebærer således en tilleggsrisiko som Sirnes ikke hadde noen foranledning til å påta seg. Grims syn på avtalen er ikke sannsynliggjort.

Da det i oktober 1994 ble klart for Sirnes at Grim ved Frank Rødli ikke kunne fremlegge annen dokumentasjon for tilleggsarbeider enn (ufullstendige) timelister ble de enige om å sende en faktura basert på medgåtte timer, ref. fakturaen av 6. oktober 1994. Dog var begge innforstått med at fakturaen sannsynligvis ville bli avvist. For Grims vedkommende illustreres dette ved brevet Grim v/Frank Rødli sendte Sirnes den 27.desember 1994, hvorav fremgår:

"Etter å ha mottatt en oppstilling over vårt utførte arbeid på Uenes skole, ser vi oss i stand til å sende en komplett faktura. Vi har fått redusert vårt timetall betraktelig, men dette kan vi godta for å få saken ut av verden."

Grim har fått korrekt oppgjør i h.h.t. avtalen. Etter at fylkeskommunen ved UNICO hadde avvist fakturaen av 6. oktober 1994, kom de tilbake med en oppstilling, datert 20. oktober 1994, der de tilbød et samlet vederlag på kr 550000. Oppstillingen er basert på hovedkontraktens enhetspriser og sivilingeniør Salthaugs notater over utførte tilleggsarbeider. Salthaug har forklart at han for sin del hadde god oversikt over hvilke arbeider som var utført. Likevel lyktes det Thore B. Sirnes, på møtet med Salthaug 30. november 1994, å få beløpet hevet med kr 150000, til kr 700000, jfr. oppstillingen av 1. desember 1994. Samlet godtgjørelse for tilleggsarbeider blir da kr 303000. Herav utgjør maling kr 215.000 og gulvbelegg kr 94000. For å finne frem til hva arbeidsvederlaget bør beløpe seg til har Sirnes lagt til grunn en fordeling mellom arbeid- og materialinnsats på 50%. Tallet 50% er et veiet gjennomsnitt, idet man innen maling gjerne benytter en fordelingsnøkkel mellom arbeid og materiell på 60-40 og innen gulvlegging 25-75. Fordelingsnøkkelen på 50% er sannsynligvis til Grims fordel. Sivilingeniør Salthaug har i sitt vitneprov sagt seg enig i at en slik fordeling virker rimelig. Samlet arbeidsandel utgjør etter dette kr 151.000 eks. m.va. Fra dette må trekkes kr 47000, eks. m.v.a. som ble utbetalt til Birkeland. I motsetning til Grim sendte Birkeland spesifiserte fakturaer. Disse må derfor aksepteres fullt ut. Grim har fått godtgjørelse i form av varer for kr 113.000 og ble tilkjent ytterligere kr 7.320 ved herresrettens dom. Dette gir et samlet beløp i overkant av hva de har krav på. Beregningen viser forøvrig også at kravet Grim har fremsatt er urimelig.

Kravet om betaling for rydding og dagbøter var det ikke mulig å komme bort ifra, og må belastes med en halvdel på Grim slik herredsretten har gjort.

Det bestrides at Sirnes har akseptert å betale for reisetid, kilometergodtgjørelse og/eller overtid. Anbudet, heller ikke det Grim selv innga, inneholdt bestemmelser om det. Forøvrig var prisene presset, slik at prosjektet heller ikke tålte slik betaling. Timeprisen, kr 160 inkludere overtid, administrasjon m.m.

Noe erstatningsplikt for Sirnes kan det ikke være tale om. Ingen av de grunnleggende erstatningsbetingelser, erstatningsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng foreligger.

Hva det anførte ansvarsgrunnlag angår kan Sirnes, ved Thore B. Sirnes muligens kritiseres for ikke å ha deltatt på samtlige bygge/fremdriftsmøter. Sirnes var imidlertid jevnlig til stede på byggeplassen. Grunnen til at han bare i liten grad deltok på møter var at han fra UNICO ved sivilingeniør Salthaug fikk opplyst at det var god kommunikasjon mellom ham og Frank Rødli, hvilket også Rødli bekreftet.

Det er uklart når Grim fremmet krav om betaling for reisetid, kilometergodtgjørelse og overtid. Thore B. Sirnes mener dette først skjedde i oktober/november 1994 og umiddelbart brakt videre til UNICO ved sivilingeniør Salthaug. Uansett fremmet Grim kravene for sent til at det var mulig for Sirnes å få gjennomslag. Noe erstatningsbetingende forhold fra Sirnes side foreligger således ikke.

Sirnes bestrider at Grim, ved Frank Rødli ikke ble innkalt til møtet 30. november 1994. Thore B. Sirnes varslet Rødli telefonisk, men Rødli møtte ikke opp. Dette støttes bl.a. av vitneforklaringen fra sivilingeniør Salthaug. Sirnes er derfor ikke noe å bebreide her.

Grim, ved Frank Rødli ble orientert om UNICO's brev av 1. desember 1994, men hadde ingen innvendinger.

Uansett bestrides at Grim har lidd noe økonomisk tap som følge av de påståtte forsømmelser fra Sirnes side.

Sirnes har lagt ned slik påstand:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Grim Interiør As tilpliktes å erstatte J.B. Sirnes samtlige saksomkostninger for lagmannsrett."

Lagmannsretten ser saken slik:

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig først å drøfte hva som må anses avtalt mellom partene hva godtgjørelse for tilleggsarbeider angår.

Noe skriftlig avtale mellom partene finnes som kjent ikke.

Det er på det rene at det var Sirnes som var fylkeskommunens medkontrahent. Bakgrunnen for partenes engasjement i entreprisen tilsier likevel at prosjektet, i større grad enn i et ordinært hoved- og underentreprenørforhold, må anses som et fellesprosjekt mellom Sirnes og Grim. Lagmannsretten viser til at begge la inn anbud, dog slik at det uansett var på det rene at Sirnes skulle levere materialene og Grim utføre arbeidet. Hertil kommer at Grims arbeidsvederlag, i allefall delvis, skulle nyttes til dekning av Sirnes gamle tilgodehavende hos Grim. Disse forhold må tillegges vekt ved vurderingen avtaleforholdet.

I og med at også Grim deltok i anbudskonkurransen var selskapet innforstått med innholdet i hovedkontrakten. Herunder også bestemmelsene om godtgjørelse for tilleggsarbeider og dagbøter. Av hovedkontraktens pkt. 11 c sammenholdt med anbudsinnbydelsens pkt. 10 A følger, hvilket partene er enige om, at tilleggsarbeider skulle gjøres opp i h.h.t. hovedkontraktens enhetspriser. Lagmannsretten legger til grunn Sirnes' anførsel om at arbeidsvederlag basert på medgått tid normalt blir høyere enn om vederlaget baseres på enhetspriser. Hertil kommer at Sirnes hadde vunnet kontrakten etter anbudskonkurranse. Det må derfor antas at hovedkontraktens enhetspriser i noen grad var presset ned mot lønnsomhetsgrensen. Under disse omstendigheter må det antas at en avtale mellom Sirnes og Grim, om oppgjør av tilleggsarbeider basert på medgått tid, åpenbart ville pålagt Sirnes en tilleggsrisiko. Lagmannsretten kan ikke se det foreligger omstendigheter som tilsier at Sirnes uten videre ønsket å ta en slik tilleggsrisiko. Thore B. Sirnes har forklart at det ikke ville medført problemer å engasjere andre underentreprenører på vilkår tilsvarende hovedkontraktens. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at Grim, ved Øyvind og Frank Rødli var klar over disse forhold.

Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten således å måtte legge til grunn at avtalen mellom Sirnes og Grim var at tilleggsarbeider skulle godtgjøres i h.h.t. anbudets enhetspriser.

Lagmannsretten legger videre til grunn at det samme gjaldt bestemmelsen om dagbøter.

Lagmannsretten går så over til å vurdere spørsmålet om det på noe tidspunkt ble inngått avtale om betaling for kjøretid, kilometergodtgjørelse og overtid. Grim hevder som nevnt at slik avtale ble inngått, etter at det viste seg at deres arbeid som følge av forsinkelse hos andre ikke kunne foregå kontinuerlig innenfor ordinær arbeidsuke. Arbeidet måtte i stedet stykkes opp, hvilket medførte hyppige reiser mellom Flekkefjord og Rødlis hjemsted i Kristiansand. Dessuten måtte mye arbeid utføres utenfor ordinær arbeidstid og på helgedager.

Lagmannsretten legger til grunn som ubestridt at partenes utgangspunkt var at det ikke skulle betales for kjøretid, kilometergodtgjørelse eller overtid. Det er videre på det rene at Grim først lenge etter at prosjektet var avsluttet fremmet skriftlig krav om slik godtgjørelse. Grim hevder imidlertid at kravet ble tatt opp muntlig med Sirnes straks man ble på det rene med problemene forsinkelsene medførte. Thore B. Sirnes mener dette sannsynligvis først skjedde etter at arbeidene var avsluttet. Lagmannsretten bemerker at Grim ved Øyvind og Frank Rødli, åpenbart var klar over at hovedkontrakten ikke ga rett til betaling for kjøretid, kilometergodtgjørelse og overtid. Videre må de ha visst at enhetsprisene i hovedkontrakten var "presset". De må derfor også ha vært på det rene med at Sirnes bare ville kunne akseptere betaling for kjøretid, kilometergodtgjørelse og overtid dersom kostnadene kunne veltes over på fylkeskommunen. Dette forutsatte igjen at kravene ble reist før arbeidene var ferdige, d.v.s. mens fylkeskommunen var under "press" m.h.t. ferdigstillelse. På dette punkt støtter lagmannsretten seg særlig til vitneforklaringen fra sivilingeniør Salthaug. Lagmannsretten kan ikke se at Grim har sannsynliggjort at kravene om betaling for overtid, reisetid og kilometergodtgjørelse ble tatt opp med Sirnes tidsnok til at Sirnes hadde muligheter til å vinne frem med et tilsvarende krav overfor fylkeskommunen. Det har derfor formodningen mot seg at Sirnes har akseptert slik betaling. Noe avtale om dette foreligger etter lagmannsrettens syn derfor ikke. Grim kan da ikke gis medhold i kravet om godtgjørelse for kjøretid, kilometergodtgjørelse og overtid.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at avtalen mellom Grim og Sirnes var at tilleggsarbeidene skulle godtgjøres i h.h.t. bestemmelsene i anbudsinnbydelsens pkt. 10 nr. 2 jfr. hovedkontraktens pkt. 11 c, d.v.s. basert på hovedkontraktens enhetspriser. I mangel av annen dokumentasjon finner lagmannsretten da at beregningen Sirnes, med tilslutning fra herredsretten, har lagt til grunn for Grims vederlag, d.v.s. basert på en fordeling mellom arbeid- og materiell på 50-50 er korrekt. Lagmannsretten kan i det vesentlige også slutte seg til herredsrettens begrunnelse på dette punkt, jfr. herredsrettens dom 10. Det er ikke bestridt at en slik fordeling er overensstemmende med generell erfaring og praksis i bransjen. I tillegg bemerkes at sivilingeniør Salthaug, som kjenner prosjektet i detalj fra sin funksjon som fylkeskommunens konsulent, har uttalt at en slik fordeling synes rimelig også i dette konkrete tilfellet. Lagmannsretten er videre enig i at det må gjøres fradrag fullt ut for vederlaget på kr 47.000 eks. m.v.a. som Sirnes måtte betale til Birkeland. Lagmannsretten legger til grunn som bevist at det i sluttfasen var behov for å trekke inn arbeidskraft i tillegg til Grim ved Øyvind og Frank Rødli. Det er ikke reist innvendinger mot Birkelands krav hva beløpets størrelse angår.

Lagmannsretten er videre enig med herredsrettens syn hva angår kostnadene til rydding- og dagbøter, og kan i det vesentlige også slutte seg til herredsrettens begrunnelse.

Det gjenstår å ta stilling til Grims subsidiære krav om betaling på erstatningsgrunnlag.

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig først å drøfte spørsmålet om Grim har sannsynliggjort at selskapet på erstatningsmessig grunnlag har krav på høyere vederlag for tilleggsarbeider enn beløpet de er tilkjent på avtalemessig grunnlag. Sirnes har erkjent at selskapet ikke var representert i bygge- og fremdriftsmøter i den utstrekning de muligens burde. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at Sirnes' mulige forsømmelse på dette punkt har hatt betydning for Grims vederlag for tilleggsarbeider. Det følger av lagmannsrettens drøftelse ovenfor at Grim ved Øyvind og Frank Rødli var klar over at deres godtgjørelse for tilleggsarbeider skulle være i h.h.t hovedkontraktens bestemmelser. De må således også ha vært på det rene med hvilke krav som stiltes til dokumentasjon. Selv om Sirnes bare i liten grad var representert på byggemøter er det ikke fremkommet opplysninger som tyder på at Grim, ved Øyvind og Frank Rødli, var avskåret fra kontakt med Sirnes. Etter bevisvurderingen lagmannsretten legger til grunn er det heller ikke sannsynliggjort annet enn at Sirnes i nødvendig utstrekning vidreformidlet til fylkeskommunen v/ sivilingeniør Salthaug synspunkter, ønsker og krav Grim gjorde gjeldende overfor Sirnes. Lagmannsretten kan således ikke se at manglende deltakelse fra Sirnes side på bygge- og fremdriftsmøter har hatt betydning for Grims muligheter til å nå frem med sine vederlagskrav.

Lagmannsretten kan heller ikke se at Grim kan høres med at selskapet ikke ble invitert til å delta på møtet med sivilingeniør Salthaug den 30. november 1994. På dette punkt står påstand mot påstand. Hensikten med møtet fra Sirnes' side var åpenbart å få oppjustert beløpet fylkeskommunen v/ UNICO i h.h.t. oppstillingen av 20. oktober 1994 var villig til å betale. Møtet ville også få betydning for utfallet av Grims vederlagskrav. Sirnes og Grim hadde derfor felles interesse i å få frem en best mulig kravsdokumentasjon på møtet. I den anledning hadde Sirnes åpenbart behov for støtte fra Grim. Det er ikke sannsynliggjort noe grunn for Sirnes til ikke å sørge for at Grim, ved Øyvind eller Frank Rødli ble innkalt til møtet. Lagmannsretten har ved bevisvurderingen også lagt vekt på sivilingeniør Salthaugs vitneforklaring. Salthaug forklarte at Thore B. Sirnes, ved møtets begynnelse, beklaget at Frank Rødli ikke hadde møtt opp.

Lagmannsretten legger etter bevisførslen også til grunn at Grim, ved Frank Rødli, umiddelbart ble informert om innholdet i UNICO's brev av 1. desember 1994. Grim hadde etter lagmannsrettens syn tilstrekkelig grunnlag til å imøtegå oppstillingen.

Lagmannsretten kan etter dette ikke se at Sirnes er noe å bebreide m.h.t. Grims muligheter for å fremme vederlagskrav for tilleggsarbeider.

Hva angår betaling for kjøretid, kilometergodtgjørelse og overtid legger lagmannsretten til grunn at disse kravene fra Grims side ikke ble fremmet tidsnok til at Sirnes hadde muligheter til å velte kostnadene over på sin medkontrahent, Vest-Agder fylkeskommune. Hva bevisvurderingen på dette punkt angår vises til redegjørelsen ovenfor. Lagmannsretten kan derfor ikke se at Grim har sannsynliggjort noe erstatningsbetingende forhold fra Sirnes' side på dette punkt.

Etter dette blir heredsrettens dom, domsslutningens pkt. 1 å stadfeste.

Hva saksomkostningene angår finner lagmannsretten at avtalegrunnlaget mellom partene var såvidt uklart at det var fyldestgjørende grunn for Grim til å få saken prøvet for herredsretten. Saksomkostninger for herredsretten bør således ikke ilegges, jfr. tvistemålsloven §172, annet ledd. Anken har ikke ført frem, og lagmannsretten finner at Grim bør erstatte Sirnes' saksomkostninger for lagmannsretten, jfr, tvistemålsloven §180 første ledd. Advokatfullmektig Snerthammer har lagt frem omkostningsoppgave hvoretter han krever kr 32475. i saksomkostninger for lagmannsretten. Oppgaven legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Slutning 1 Herredsrettens dom, domsslutningens pkt. 1 stadfestes. 2 Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke. 3 Grim Interiør A/S dømmes til innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse å betale kr 32.475 - trettitotusenfirehundredeogsøttifemkroner-. i saksomkostninger for lagmannsretten til J.B. Sirnes Fargehandel A/S.