LA-1996-792
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-18 |
| Publisert: | LA-1996-00792 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 95-02132 Agder lagmannsrett la-1996-00792 |
| Parter: | Ankende part: Robin Mortensen (Prosessfullmektig: Advokat Ivar Danielsen) Ankemotpart: Staten v/Telemark Fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Tone Kleven) |
| Forfatter: | Lagdommer Erling Strand, formann Lagdommer Inge Hobæk Ekstraord. lagdommer Haakon Askildsen |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §44, §41, Skatteloven (1911), Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder spørsmålet om ligningen av Robin Mortensen for inntektsåret 1993 skal oppheves fordi han ikke fikk fradrag i sin næringsinntekt for oppførte utgifter til leaset bobil på tilsammen kr 125128,-, hvorav kr 100524,- var rene leasingutgifter og kr 24604,- andre utgifter til bobilen.
Den 28/3 - 1996 avsa Skien og Porsgrunn byrett dom i saken med slik domsslutning:
"1. Staten v/Telemark fylkesskattekontor frifinnes.
2. Staten v/Telemark fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger med kr 14000,- kronerfjortentusen-0/00 i saksomkostninger.
Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker etter denne doms forkynnelse."
Sakens bakgrunn og partenes anførsler for byretten fremgår av dens dom.
Robin Mortensen, med advokat Ivar Danielsen som prosessfullmektig, har anket dommen til Agder lagmannsrett.
Staten v/ Telemark fylkesskattekontor, med advokat Tone Kleven som prosessfullmektig, har imøtegått anken.
Ankeforhandling ble holdt i Skien den 10/1 - 1997. Robin Mortensen møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. For staten v/ Telemark fylkesskattekontor møtte prosessfullmektigen sammen med likningssjef ved Bamble likningskontor, Halvor Dahle. Det ble avhørt ett vitne.
Robin Mortensen har i hovedsak anført:
Våren 1993 startet han det personlige selskap Robin Mortensen Consulting. Han er selvstendig næringsdrivende innen elektrobransjen, uten andre ansatte.
På den tiden han stiftet selskapet fikk han oppdrag for Philips, Tananger. Oppdraget var anslått å vare omkring 2 år, hvilket det også gjorde. Arbeidet var ordnet slik at han var to uker på plattform og to uker på land. Han hadde også arbeide de to ukene på land.
Det var nødvendig å skaffe seg bosted i Stavangerområdet i den tiden han skulle arbeide for Philips. Leieprisene i distriktet var høye, kr 5000,- til 6000,- pr. måned for en mindre leilighet. Dette var utgifter han udiskutabelt ville hatt krav på å få fratrukket ved ligningen etter skatteloven §44 første ledd.
I stedet for å leie vurderte han å lease en bobil, fikk tilbud om det, og kontaktet sin revisor, vitnet Stein Knutsen, om hvordan et slikt opplegg ville falle ut økonomisk. Overslaget viste at løsningen var gunstig. Bobilen kunne også sikre det behov for mobilitet som måtte oppstå i virksomheten. Det ble regnet med at leasingkostnadene var fradragsberettiget etter §44 første ledd.
Fra han anskaffet bobilen 1/7 - 1996 og ut året sto den hovedsakelig parkert ved kontorene til Philips i Tananger. Den ble i 1993 bare brukt privat til en feriereise til Danmark, en helgetur til Trøndelag og en eller to ganger til Stathelle.
Foruten til rent bosted, ble bilen brukt til kontorarbeid på kveldstid idet han var avhengig av å forberede det arbeidet han skulle utføre neste dag. Til det bruk hadde han en PC i oppholdsrommet. På dagtid hadde han kontor i lokalene til Philips. I regnskapet for Mortensens næringsdrift for 1993 er det ført opp fradrag for leasingutgifter med kr 100524,- og kr 24604,- til øvrige utgifter, drivstoff m.v.
Overlikningsnemnda har ikke akseptert at bilen var driftsmiddel i næring, og har ved likningen for 1993 bare gitt fradrag med kr 1000,- for hjemmekontor og kr 100,- pr døgn til overnatting.
Mortensen hevder at bobilen må anses som driftsmiddel i næring og at han etter skatteloven §44 første ledd har krav på at det ved likningen gjøres fradrag for de nevnte utgiftene fullt ut. Det vises til liknings ABC for 1993 178 flg. Bobilen er anskaffet til bruk i Mortensens næringsvirksomhet og det er klart at den i all hovedsak er brukt i inntektsgivende sammenheng der.
Etter §41 første ledd 1. punktum kan skattyter kreve fradrag i bruttoinntekten for "alle utgifter som skjønnes å være pådratt til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse". Dette er lovens hovedregel, jfr. Frederik Zimmer: Lærebok i skatterett, utg. 1995 160. At utgiftene til bobilen er pådratt er ikke tvilsomt. Det er også på det rene at utgiftene har - "tilknytning til inntekt eller inntektsskapende aktivitet", jfr. Zimmer, l. c. side 161, jfr. også side 176 - flg, hvor det nærmere innhold i tilknytningskravet er behandlet, blant annet når det gjelder avgrensningen mot ikke fradragsberettigede privatutgifter. De sentrale vilkår som her omtales for fradragsrett er oppfylt for Mortensens vedkommende. Formålet med anskaffelsen av bobilen var å bruke den i tilknytning til næringsvirksomheten i Stavanger. Han hadde to privatbiler, og trengte den ikke til det bruk. Det er ikke avgjørende for fradragsrett at anskaffelsen av bobilen til virksomheten var nødvendig eller forretningsmessig fornuftig. Mortensen hadde imidlertid sammen med revisor nøye overveid om leasing av bobil forretningsmessig ville være en god løsning, og kom til det. Ved denne vurderingen la man uten videre til grunn at utgiftene var fradragsberettiget.
Som det fremgår foran ble bilen bare i meget liten grad brukt til private formål - de nevnte feriereisene. I all hovedsak var den stasjonert ved Tananger når den ble brukt i næring. Kjørelengden i 1993 var derfor bare ca 2.600 km. Likningsavgjørelsen bygger på en feil når det er lagt til grunn at den vesentlige bruk av bobilen må anses for å ha vært privat.
Både bruken av bilen til bolig og til hjemmekontor har direkte tilknytning til den inntektsgivende virksomhet, og gir fradragsrett. Den del av de reelle utgiftene som refererer seg til inntektsgivende virksomhet gir fradragsrett. Det aksepteres at fradraget reduseres skjønnsmessig med et mindre beløp for den private bruk av bobilen.
Selv om man bruker reglene for campingvogner analogisk, vil vognen være et driftsmiddel i næring, med full adgang til fradrag for leasingutgiftene m.v., jfr. Lignings ABC 1993 138 - 139, jfr. side 177 - 178.
Robin Mortensen Consulting har lagt ned slik påstand:
"1. Likningen av Robin Mortensen for inntektsåret 1993 oppheves.
2. Ved ny likning for inntektsåret 1993 gis Robin Mortensen fradrag for utgifter til bobil med til sammen kr 125128,-.
3. Robin Mortensen tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."
Staten v/Telemark fylkesskattekontor har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten, og det vises til disse, slik de er inntatt i byrettens dom.
Byretten har lagt riktig rettsanvendelse til grunn når den har funnet at bobilen ikke er driftsmiddel i næring.
Utgiftene til bilen i 1993 kan ikke anses å være "pådratt til inntektens ervervelse", jfr. skatteloven §44 første ledd, og Mortensen har ikke krav på å få utgiftene fradratt inntektens bruttobeløp ved likningen.
Mortensen har brukt bobilen til flere formål, til overnatting ved oppdraget for Philips i Tananger, til hjemmekontor på kveldstid der, hjemreiser til Stathelle og til ferieturer. Ingen av disse formål har slik tilknytning til den inntektsskapende virksomhet at det gir grunnlag for fradrag. Boutgiften kan ikke anses som en næringsutgift, men en utgift av privat karakter. Det samme gjelder den bruk til kontorarbeid som har funnet sted. På dagtid hadde Mortensen kontor i lokalene til Philips.
Som byretten har uttalt fremstår hensikten med ervervet av bobilen, objektivt sett, som til privat bruk, og den faktiske bruken av den er også av privat karakter. Det vises til det byretten har uttalt om dette på side 6 og 7 i dommen.
Mortensen har erkjent at all bruk av bilen som transportmiddel, ca 2.600 km i 1993, var av privat karakter og at utgiftene til det ikke er fradragsberettiget. Verken omfanget eller arten av kjøringen gjør at den fyller kravet til yrkesbil.
Det er riktig som anført av Mortensen at det ikke er avgjørende for fradragsrett om disposisjonen er driftsøkonomisk fornuftig, men det kan tillegges vekt. I dette tilfellet er det krevet fradrag for omkring kr 124000,- for 6 måneder, mens en leie av bolig etter Mortensens opplysning ville beløpe seg til kr 5000 - 6.000 pr. måned, dvs. kr 30.000 - 36.000 for samme periode.
Leien av bobilen i minimumsperioden på 60 måneder er kr 480000,-. Verdien av bobilen ved leieperiodens begynnelse er oppgitt til kr 280000,-.
Overligningsnemnda har ved det skjønnsmessige fradrag Mortensen har fått anvendt takseringsreglene for campingvogn analogisk, men slik at det er gitt kr 100,- pr. døgn for bruk av bobilen til overnatting ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, mens det skjønnsmessige fradrag for campingvogn er kr 24,- pr døgn. jfr. takseringsreglene for campingvogner, jfr. Lignings ABC 1993 139. Overlikningsnemna har under henvisning til takseringsreglene for 1993 funnet å kunne gi fradrag etter skjønn med kr 1000,- for bruken av bobilen til hjemmekontor. Mortensen er gitt de fradrag skatteloven åpner for.
Staten v/Telemark fylkesskattekontor har lagt ned slik påstand:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Robin Mortensen idømmes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten skal bemerke:
Det legges til grunn at Mortensen leaset bobilen 30.juni 1993 med en forskuddsleie på kr 40983,-, med månedlige terminer på kr 12200,- de første 12 månedene, og deretter kr 4632,-. Minimumsperioden er i kontrakten angitt til 60 terminer. Med partenes samtykke fremla revisor Stein Knutsen under sin vitneforklaring et notat, datert 5. januar 1997, over hovedpunktene i det overslaget han sammen med Mortensen satte opp sommeren 1993 for kostnadene ved leasing av bobil. Det bygger på tilnærmet de samme månedlige leier som i leasingkontrakten. Det fremgår av notatet at de vurderte det som forholdsvis enkelt å innløse bobilen og selge den samtidig, fordi de var usikre på hvordan jobbtilgang ville være frem i tid. Mortensen forklarte i lagmannsretten at han hadde muntlig avtale om rett til å kjøpe bobilen.
Etter det som er opplyst, og som fremgår av anførslene, ble bobilen bare kjørt ca 2600 km i 1993, alt i privat sammenheng, og den fyller ikke kravene til yrkesbil, jfr. Lignings-ABC 1993 88 - 89.
Lagmannsretten legger til grunn at Mortensens formål ved leasing av bobilen var å bruke den til privat kjøring og til overnatting ved arbeidsstedet. Den ble i 1993 brukt til ikke ubetydelig feriekjøring.
Lagmannsretten er enig med byretten i at bruken av bilen til overnatting og hjemmekontor på kveldstid ikke har slik tilknytning til hans virksomhet at utgiftene til bilholdet - leasingugiftene - er fradragsberettigede. Tilknytningen mellom den inntektsskapende virksomhet og leasingen av bobilen er ikke slik at leasingutgiftene kan anses å være "pådratt til inntektens ervervelse".
Etter lagmannsrettens mening må formålet med leasingen av bobilen anses å være til privat bruk, objektivt sett, både ut fra den uttalte hensikt med den og den faktiske bruken. Mortensens virksomhet som elektrokonsulent som medfører 14 dager opphold på en plattform og 14 dager i land, slik han selv har opplyst, er slik at den styrker vurderingen av at bruken av campingbilen til overnatting og kontorarbeid på kveldstid må bli å anse som privat. Etter lagmannsrettens mening er det etter dette ikke feil ved likningen at fradraget er gitt skjønnsmessig for merutgifter ved å bo utenfor hjemmet og for bruk av bilen til kontorarbeidet, som nevnt ovenfor.
Byrettens dom, punkt 1, blir etter dette å stadfeste.
Anken har vært forgjeves, og Robin Mortensen Consulting v/Robin Mortensen bør tilpliktes å erstatte staten v/Telemark fylkesskattekontor saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, som lagmannsretten ikke ser grunn til å gjøre unntak fra. Staten v/Telemark fylkesskattekontor har inngitt oppgave hvor saksomkostningene er angitt til kr 15000,-. Lagmannsretten finner å kunne legge oppgaven til grunn for saksomkostningsavgjørelsen for lagmannsrett.
Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse,slik at byrettens dom blir å stadfeste i sin helhet.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Robin Mortensen Consulting v/Robin Mortensen dømmes til innen - 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte staten v/Telemark fylkesskattekontor saksomkostninger for lagmannsrett med 15.000 - femtentusen - kroner.