LA-1996-838
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-10-18 |
| Publisert: | LA-1996-00838 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr. 96-434 - Agder lagmannsrett LA-1996-00838 |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiinspektør Einar Hald). Tiltalt: A (Prosessfullmektig: Advokat Ben Fegran). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Lagdommer Erling Strand. Lagdommer Inge Hobæk |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §35, §162, §36, Straffeprosessloven (1981) §333 |
Kristiansand byrett avsa 6. juni 1996 dom med domsslutning som, for As vedkommende, lyder slik:
"1. A dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §162 første og annet jf. femte ledd.
Gjerningstid: 19.12.95
Straffen settes til ubetinget fengsel i 2 - to - år og 9 - ni - måneder. Til fradrag går 171 dager for utholdt varetekt.
2. Hun dømmes til å tåle inndragning av motorvogn registrert som XR - 53 - SP Suzuki Swift personbil."
A anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet samt inndragningen. Subsidiært ble det anket over straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutning 2. juli 1996 ble anket henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling var berammet til 8.- 10. oktober 1996. I prosesskrift 17. september 1996 trakk domfelte anken tilbake forsåvidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Hun opprettholdt anken over inndragningen. Med partenes samtykke har lagmannsretten besluttet at anken over inndragningen i medhold av straffeprosesssloven §333 skal behandles skriftlig, jfr. Matningsdal. Toinstansordningen 123 jfr. 115.
Anken over inndragningen er begrunnet med at bilen ikke tilhører domfelte, men hennes mor, og at betingelsene for inndragning i forhold til moren ikke foreligger, jf. straffeloven §36 annet ledd. Subsidiært gjøres gjeldende at en inndragning er for streng reaksjon. Lagmannsretten finner ikke at anken kan føre frem.
Den aktuelle bil ble brukt av domfelte til innføring av 1980,9 gram amfetamin hit til landet den 19. desember 1995. Det er opplyst at bilen, en Suzuki Swift personbil 1989-modell, ble kjøpt brukt av hennes mor i 1994. Det er fremlagt fotokopier av registreringsdokumenter som viser at bilen ble registrert på moren i 1994 og på domfelte i juli 1995. Ifølge erklæring fra moren er bilen hennes. Hun opplyser i erklæringen at hun kjøpte bilen til datteren slik at datteren kunne kjøre sine barn til skolen og fordi datteren hadde en kneskade. Domfelte har gjennom sin forsvarer opplyst at grunnen til at bilen ble omregistrert til henne, var at hun pådro seg trafikkbøter den første tiden hun disponerte bilen og at moren, for å unngå at bøtene ble sendt henne, sørget for omregistrering til datteren uten at det dermed skjedde noen endring i det reelle eierforhold. I erklæringen fra moren er det ikke nevnt noe om årsaken til at bilen ble omregistrert på datteren.
Lagmannsretten finner å måtte legge til grunn at domfelte er den reelle eier av bilen. Etter det lagmannsretten kan forstå hadde hun den fulle disposisjonsrett over bilen, og hun er registrert som eier. De ytre kjennetegn på at hun er eier foreligger således. De her nevnte omstendigheter medfører etter lagmannsrettens oppfatning at det, i forhold til de bevisbyrdekrav som gjelder, må anses godtgjort at domfelte eier bilen. Det måtte foreligge forholdsvis sterke holdepunkter for et annet resultat dersom lagmannsretten skulle legge til grunn at domfelte ikke var eier og bare hadde bilen til låns. Lagmannsretten tilføyer at det i forhold til spørsmålet om domfelte er eier av bilen, ikke kan stilles like strenge bevisbyrdekrav som ved bedømmelsen av bevisene for at domfelte har gjort seg skyldig i den forbrytelse inndragningen knytter seg til, jfr. Andenæs, Alminnelig strafferett, 3. utg. 96 om beviskravet for momenter som bare har betydning for straffutmålingen.
Adgangen til inndragning etter straffeloven §35 annet ledd er etter dette til stede. Etter lagmannsrettens oppfatning bør denne adgang brukes i en sak som den foreliggende, som på mange måter ligger i kjerneområdet for anvendelsen av straffeloven §35 annet ledd. Den aktuelle bil har vært brukt under utførelsen av en alvorlig forbrytelse, og bilens verdi er ikke av en slik størrelse at inndragningen, hensett til forbrytelsens grovhet, innebærer en urimelig skjerpelse av den strafferettslige reaksjon.
Anken blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.