LA-1996-867

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-03-21
Publisert:	LA-1996-00867
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett Nr. 93-00014 - Agder lagmannsrett LA-1996-00867.
Parter:	Ankende part: Solveig Husum, Leif Kjær og Svein Døvle Larssen (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Clemetsen). Ankemotpart: Tønsberg kommune (Prosessfullmektig: Advokat Steinar Arnesen).
Forfatter:	Lagdommer Inge Hobæk, formann. Kst. lagdommer Jahn Mydland. Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug
Lovhenvisninger:	Ligningsloven (1980) §9-6, Skatteloven (1911) §54, Tvistemålsloven (1915) §180, §4-1, §9-7

Saken gjelder spørsmålet om frist for å ta opp ligning til ugunst for skattyter i medhold av ligningsloven §9-6 nr 3 bokstav a er overholdt.

I alt 91 tidligere aksjonærer i Tønsberg Aktietrykkeri alle ved advokat Bjørn Clemetsen stevnet 03 12 92 Tønsberg kommune for Tønsberg byrett med krav om opphevelse av gevinstbeskatning knyttet til salg av aksjer i nevnte selskap.

Under saksforberedelsen for byretten ble det dels avsagt dom etter enighet og dels kjennelse om hevning for et stort antall av saksøkerne. Under hovedforhandlingen trakk ytterligere 2 saksøkere søksmålet slik at byrettens dom kun omfattet 7 saksøkere.

Den 22 03 96 avsa Tønsberg byrett dom med slik domsslutning:

"Ligningen for inntektsåret 1986 oppheves for

1. saksøker nr. 38, Jacob Anker Jensens dødsbo.

Ligningen for inntektsåret 1987 oppheves for

1. saksøker nr. 10, Svend Foyn Bruun,

2. saksøker nr. 26, Per Chr. Hannestad,

3. saksøker nr. 42, Grethe Kjær.

Tønsberg kommune frifinnes i forhold til

1. saksøker nr. 30, Solveig Hasum,

2. saksøker nr. 41, Leif Kjær,

3. saksøker nr. 49, Svein Døvle Larssen.

I saksomkostninger til saksøkerne nr. 10, 26, 38 og 42 betaler Tønsberg kommune innen 2- to - uker fra dommens forkynnelse kr 25000,-.

Ellers bærer hver av partene sine saksomkostninger."

Tvistens bakgrunn, partenes anførsler for byretten og rettens bemerkninger, fremgår av byrettens dom.

Solveig Husum, Leif Kjær og Svein Døvle Larssen alle ved advokat Bjørn Clemetsen har påanket Tønsberg byretts dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Tønsberg kommune ved advokat Steinar Arnesen har tatt til motmæle.

Hovedforhandlingen for lagmannsretten fant sted 4 og 5 03 97. Av de ankende parter møtte Leif Kjær og Svein Døvle Larssen og forklarte seg. De ankende parters prosessfullmektig var advokat Bjørn Clemetsen. Ankemotparten var representert ved sin prosessfullmektig advokat Steinar Arnesen. Det ble avhørt 3 vitner hvorav 2 var nye for lagmannsretten og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

De ankende parter har i hovedtrekk anført: Ligningsloven §9-6 nr 1 angir den ytterste rammen for å ta opp en ligning til 10 år etter inntektsårets utløp. I henhold bestemmelsens nr 3 a innsnevres fristen til 2 år dersom det er tale om endring til ugunst for skattyter som ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Ankemotparten har ikke godtgjort at ligningen er tatt opp til ny behandling innen utløpet av 2-årsfristen etter inntektsåret 1987 da de ankende parter solgte sine aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri. Tønsberg kommune har vist til et varsel av 29 12 88 om beskatning av gevinst i medhold av skatteloven §54 annet ledd som ble sent tidligere aksjonærer i nevnte selskap, men dette brevet har ingen av de ankende parter mottatt. Ankemotparten har heller ikke kunnet sannsynliggjøre at varslet er sendt de ankende parter. Ved Tønsberg ligningskontor finnes kun en håndskrevet liste med personnavn og adresser. Gjenpart av brevet som hevdes å skulle være sendt den enkelte adressat finnes således ikke. Når det gjelder Leif Kjær står hans navn ikke en gang på adresselisten. Den omstendighet at hans ektefelles navn finnes der, er uten betydning. Noen identifikasjon kan det i denne sammenheng under ingen omstendighet være tale om. For øvrig bestrider også Else Kjær å ha mottatt brevet av 29 12 88 fra Tønsberg ligningskontor. Ettersom flere personer hvis navn er oppført på nevnte liste ut over de ankende parter, heller ikke har mottatt varslet av 29 12 88, er det lite sannsynlig at brev ble sendt i henhold til adresselisten.

Etter de ankende parters syn må det kreves at skattyter sendes skriftlig varsel for at en ligning kan anses tatt opp. Dette vil skape notoritet om gjenopptakelsen og tidspunktet for denne. Det vises forsåvidt til det syn Agder lagmannsrett ga uttrykk for i sak 94/00490 A på side 10-11 og henvisningene som der er foretatt. De ankende parter bestrider at Tønsberg ligningskontors brev av 14 09 87 som Solveig Husum og Svein Døvle Larssen, men ikke Leif Kjær har mottatt, kan virke fristavbrytende i relasjon til ligningsloven §9-6. I brevet meddeler ligningskontoret sin oppfatning om skatteplikt ved salg av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri og anmoder adressaten om å fylle ut skjema RF 1061 og returnere dette til ligningskontoret. Brevet av 14 09 87 ble sendt før utløpet av angjeldende inntektsår og følgelig før det forelå noen ligning som kunne endres. Brevet kan derfor ikke anses for å ta opp på nytt ligningen for inntektsåret 1987. Det vises på nytt til Agder lagmannsretts bemerkninger i sak 94/00490 A side 11.

Skulle lagmannsretten legge til grunn at det ikke kan kreves skriftlig varsel om gjenopptakelse av ligning jfr ligningsloven §9-6 nr 1, jfr nr 3 a, kan under enhver omstendighet ikke de håndskrevne adresselistene være tilstrekkelige til at en ligning kan anses tatt opp.

Ligningen for 1987 kan etter dette ikke anses gjenopptatt innen 2-årsfristen, jfr ligningsloven §9-6 nr 3 bokstav a.

De ankende parter bestrider videre at de har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til Tønsberg ligningskontor i ligningsloven §9-6 nr 3's forstand slik at en 10-årsfrist for gjenopptakelse av ligningen kommer til anvendelse.

Med hensyn til hva som ligger i "uriktige eller ufullstendige opplysninger" vises det bl a til Harboe m fl: Ligningsloven med kommentarer side 417-421. Det anføres i denne sammenheng også at Tønsberg ligningskontor hadde generell informasjon om omsetningen av aksjene i Tønsberg Aktietrykkeri. Dette sammenholdt med de opplysningene de ankende parter hadde gitt vedrørende sine salg av aksjer i nevnte selskap, medførte at ligningsmyndighetene kunne innhentet supplerende informasjoner. Når det gjelder Solveig Husum og Leif Kjær fylte de begge ut skjemaet RF 1061 som de vedla selvangivelsen for inntektsåret 1987 sendt Tønsberg ligningskontor. Ettersom de begge mente at gevinsten de hadde oppnådd ved salg av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri ikke var skattepliktig fordi de hadde eiet aksjene i mer enn 3 år, oppga de kun antall solgte aksjer og ervervstidspunktet for aksjene. Hverken Solveig Husum eller Leif Kjær har følgelig bevisst holdt tilbake opplysninger, men tvert i mot gitt de informasjoner de mente var nødvendige for at korrekt ligning kunne gjennomføres.

Svein Døvle Larssen vedla ikke et utfylt RF 1061-skjema ved selvangivelsen for 1987 som han sendte til ligningskontoret i sin bostedskommune Borre. Istedet satte han opp en oversikt over aksjer han hadde solgt i løpet av året, med angivelse av selskapets navn, antall aksjer, kjøpsår, kjøpesum og salgssum. I tillegg hadde oppstillingen en kolonne hvor fortjeneste/tap ved salg av aksjer i ulike selskaper var beregnet. Oversikten samsvarte således i det alt vesentlige til et korrekt utfylt RF 1061-skjema.

Svein Døvle Larssen sendte imidlertid ikke kopi av sin selvangivelse med vedlegg til Tønsberg ligningskontor som kontorkommunen til Tønsberg Aktietrykkeri. Han mente hans avhendelse av kun 2 aksjer i nevnte selskap ikke var del av noe "betydelig aksjesalg", jfr skatteloven §54 annet ledd. Han hadde solgt aksjene til Sparebanken Vestfold og ikke til Orkla Communication som på det tidspunkt foretok oppkjøp av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri. Svein Døvle Larssen hadde følgelig ingen oppfatning av at han skulle sende kopi av selvangivelsen med vedlegg til Tønsberg ligningskontor.

Den omstendighet at Svein Døvle Larssen selv beregnet fortjeneste og tap ved sine aksjetransaksjoner, innebærer ikke at han erkjente skatteplikt for gevinsten ved salget av aksjene i Tønsberg Aktietrykkeri. Unnlatelsen av å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på den manglende beskatning av fortjenesten ved nevnte salg da han mottok resultatet av den ordinære ligningen, kan ikke bedømmes som en overtredelse av ligningsloven §4-1. Ligningen på angjeldende punkt var i samsvar med Svein Døvle Larssens egen oppfatning av skatteplikten.

De ankende parter har nedlagt slik påstand:

"1. Ligningen av de ankende parter for inntektsåret 1987 oppheves forsåvidt gjelder gevinstbeskatning ved salg av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri AS.

2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."

Ankemotparten har sammenfatningsvis gjort gjeldende: Partene er ikke uenige om at de materielle vilkår foreligger for å beskatte de ankende parters gevinst ved avhendelse av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri jfr skatteloven §54 annet ledd. Denne oppfatning ga Tønsberg ligningskontor uttrykk for i brevet av 14 09 87 sendt selgere av aksjer i nevnte selskap deriblant Solveig Husum og Svein Døvle Larssen.

Etter ankemotpartens syn kreves det ikke skriftlig varsel til skattyter for at en ligning kan sies være tatt opp, jfr ligningsloven §9-6 nr 1. Dette følger av en antitetisk tolkning av §9-6 nr 1 sett i forhold til ligningsloven §9-6 nr 5 b og til §9-7 som begge uttrykkelig stiller krav om at melding er sendt skattyter, hvilket §9-6 nr 1 ikke gjør. Juridisk litteratur som omhandler spørsmålet om hva som skal til for at ligning skal anses tatt opp sett i sammenheng, gir også støtte for slikt syn.

Dersom lagmannsretten legger til grunn at det er nødvendig med skriftlig varsel til skattyter for å overholde fristen i ligningsloven §9-6 nr 3 a, hevder ankemotparten at slikt varsel er gitt ved brevet av 14 09 87. Brevet ble riktignok sendt før utløpet av inntektsåret 1987 som er det aktuelle for de ankende parter, men dette er ikke avgjørende. I avgjørelse inntatt i Utv for 1994 441 flg la flertallet til grunn at varsel om ny vurdering med sikte på endring kunne sendes før ordinær ligning forelå. Også sett i forhold til de hensyn som begrunner varslingsreglen, at skattyter skal få melding om forhold av betydning for egen ligning, må brevet av 14 09 87 aksepteres som et varsel i henhold til ligningsloven §9-6 nr 1, jfr nr 3 a.

Solveig Husum og Svein Døvle Larssen har erkjent at de har mottatt brevet av 14 09 87, mens Leif Kjær har bestridt det til tross for at han er oppført på listen ved Tønsberg ligningskontor over adressater som skal ha fått brevet tilsendt. Lagmannsretten bør etter ankemotpartens syn legge avgjørende vekt på listeføringen og bygge sin avgjørelse på at også Leif Kjær har mottatt angjeldende brev.

Meldingen Tønsberg ligningskontor sendte 29 12 88 til skatteytere som hadde solgt aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri, er bestridt mottatt av alle de ankende parter.

Solveig Husum og Svein Døvle Larssen står begge på adresselisten for utsendelse av nevnte brev, mens Leif Kjær ikke gjør det. Derimot står hans ektefelle Grete Kjærs navn på listen.

Etter ankemotpartens syn kan de ankende parter ikke bli hørt med at de ikke har fått nevnte brev. I denne sammenheng må Leif Kjær identifiseres med sin ektefelle. Det er bemerkelsesverdig at de ankende parter først hevder å ikke ha mottatt brevet på et tidspunkt da dette ville være eneste mulighet for slippe å bli gevinstbeskattet etter salgene av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri. For Leif Kjærs og Svein Døvle Larssens del fremmes også påstanden etter at de hadde solgt aksjene til andre enn Orkla Communication for derved å forsøke å unngå å bli beskattet for gevinsten.

Solveig Husum hevdet for sin del først i sitt brev av 22 04 91 til Tønsberg ligningskontor at hun ikke har fått ligningskontorets brev datert 29 12 88. Denne påstand fremmes kort tid etter at advokat Bjørn Clemetsen hadde inngitt en generell klage til ligningskontoret på vegne av et større antall skatteytere deriblant Solveig Husum, over skattleggingen av gevinster ved salg av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri. I klagen omtaler også advokat Clemetsen foreldelsesproblematikken. Lagmannsretten kan følgelig ikke se bort fra at Solveig Husums påstand om at hun ikke har mottatt brevet av 29 12 88 fremmes for å kunne hevde at fristen for å ta opp ligningen for 1987 for hennes vedkommende er oversittet slik advokat Clemetsen anførte i sin generelle klage.

Dersom lagmannsretten skulle anse ankemotparten for ikke å ha overholdt varslingsfristen i ligningsloven §9-6 nr 3 a, anføres det at de ankende parter har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger til Tønsberg ligningskontor slik at 10-års fristen i ligningsloven §9-6 nr 1 kommer til anvendelse.

Solveig Husum og Leif Kjær har begge unnlatt å fylle ut RF 1061 fullstendig slik de var pliktige til. Ved kun å gi opplysninger om antall solgte aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri og når aksjene i sin tid ble ervervet og således ikke informere om kostpris og eventuell gevinst, mangler opplysninger av betydning for å fastslå om skatteplikt foreligger.

Svein Døvle Larssen har gitt de relevante opplysninger vedrørende sitt salg av aksjer til ligningskontoret i sin hjemkommune Borre. Derimot har han unnlatt å sende gjenpart av selvangivelsen til ligningskontoret i Tønsberg Aktietrykkeri's kontorkommune Tønsberg slik han pliktet. Derved har også Svein Døvle Larssen gitt mangelfulle opplysninger til ligningsmyndighetene. Han må dessuten anses for å ha unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil i ligningen, jfr ligningsloven §4-1. Han hadde selv beregnet gevinsten ved salget av aksjene i Tønsberg Aktietrykkeri på skjemaet han sendte Borre ligningskontor. I dette ligger en erkjennelse av skatteplikt for gevinsten ved salget. Ettersom Svein Døvle Larssen ikke gjorde ligningsmyndighetene oppmerksom på at det ikke var beregnet skatt av aksjegevinsten ved den ordinære ligningen, overholdt han ikke plikten etter ligningsloven §4-1.

For alle de tre ankende parter er det lite relevant at de feilaktig var av den oppfatning om at de ikke hadde plikt til å gi ligningsmyndighetene opplysninger ut over de som ble meddelt. En objektiv vurdering tilsier at de alle burde gitt de etterspurte opplysningene som de var i besittelse av og som var av betydning for spørsmålet om det forelå skatteplikt for gevinsten. Ligningsmyndighetenes mulighet til selv å innhente de manglende opplysningene, kan ikke ha betydning for skattyternes opplysningsplikt i dette tilfellet.

Ankemotparten har nedlagt slik påstand:

"1. Tønsberg byretts dom, punkt 1 stadfestes.

2. Solveig Husum, Leif Kjør og Svein Døvle larssen dømmes in solidum til å erstatte Tønsberg kommune sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:

Partene synes enige om at de materielle vilkår foreligger for i medhold av den nå opphevede bestemmelsen om betydelig aksjesalg, å beskatte gevinsten de ankende parter oppnådde ved avhendelse av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri i 1987. Det foreligger heller ingen uenighet om at ankemotparten skal frifinnes dersom fristen på 2 år i ligningsloven §9-6 nr 3 a er overholdt, eller at 10-årsfristen i §9-6 nr 1 gjelder.

For at en ligning skal kunne tas opp til ugunst for skattyter innen 10 år etter utløpet av et inntektsår, må skattyter ha gitt "uriktige eller ufullstendige opplysninger", jfr ligningsloven §9-6 nr 1, jfr nr 3 a. Hva som ligger i begrepet "uriktige" opplysninger, finner lagmannsretten ikke grunn til å gå inn på. Hvorvidt en skattyter har gitt "ufullstendige" opplysninger, må etter lagmannsrettens oppfatning avgjøres med utgangspunkt i om ligningsmyndighetene fra skattyter har mottatt de opplysninger man behøver for å fastsette riktig skatt etter de materielle skattereglene. Utgangspunktet bør forstås slik at skattyter må ha gitt alle opplysninger han etter en objektiv vurdering burde ha gitt, jfr avgjørelsen inntatt i Rt-1992-1037 flg.

Etter lagmannsrettens syn har alle de ankende parter gitt "ufullstendige opplysninger" om forhold av betydning for skatteplikten i forbindelse med ligningen for inntektsåret 1987, jfr ligningsloven §9-6 nr 3 a.

Når det gjelder Solveig Husum unnlot hun ved ligningen å opplyse om bl a kostpris, tidspunktet for salget og avhendelsesbeløp med fradrag for omkostningene, i forbindelse med at hun solgte 2 aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri til Orkla Communication. Hun lot være å meddele de nevnte opplysningene fordi hun mente gevinsten ved salget av aksjene var skattefri. Solveig Husum hadde imidlertid ved brev av 14 09 87 fra Tønsberg ligningskontor uttrykkelig blitt gjort oppmerksom på at ligningskontoret mente angjeldende gevinst var skattepliktig og derfor bedt henne fylle ut alle postene i skjemaet RF 1061 i forbindelse med ligningen. Det vises også til at det i rettledningen på baksiden av skjemaet var gitt anvisning på hvordan skjemaet skulle fylles dersom det hadde funnet sted "avhendelse av aksjer som kan utløse skattepliktig gevinst etter skatteloven §54 annet ledd ("betydelig aksjesalg"). Selv om det legges til grunn at Solveig Husum før hun innga sin selvangivelse for inntektsåret 1987 hadde gjort seg kjent med advokat Engzelius' brev av 08 12 87, hvor det ble konkludert med at angjeldende salg ikke utløste gevinstbeskatning, tilsa en lojal oppfølging av opplysningsplikten skattytere er pålagt i ligningsloven kapittel 4 at hun ga ligningsmyndighetene de opplysningene de etterspurte. Solveig Husums feilaktige oppfatning av skatteplikten som også synes å være bygget på informasjon innhentet fra hennes lokale bankforbindelse, kan ikke tillegges avgjørende vekt.

Lagmannsretten må etter omstendighetene legge til grunn at Leif Kjær ikke har mottatt Tønsberg ligningskontors brev av 14 09 96 med oppfordring om å fylle ut RF 1061. Etter å ha kommet til at gevinsten han hadde hatt etter salg av 20 aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri var skattefri, opplyste han på nevnte skjema kun at salget hadde funnet sted og hvilket år han hadde ervervet aksjene. Han tok således ikke hensyn til pålegget gitt i rettledningen på skjemaets bakside vedrørende utfyllelsen og som er referert ovenfor. Leif Kjær var dessuten styreformann i Tønsberg Aktietrykkeri da oppkjøp av aksjer i selskapet tok til. Sammen med de øvrige medlemmer av styret sendte han allerede 14 02 86 brev til aksjonærene i selskapet hvor muligheten for "selgende gruppebeskatning" ble fremhevet. Med den sentrale plassering Leif Kjær således hadde i Tønsberg Aktietrykkeri og det engasjement han utviste i forbindelse med oppkjøpene av aksjer i selskapet, kan det ikke være tvil om at han var klar over at man ved Tønsberg ligningskontor mente at gevinst ved salg av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri var skattepliktig. Etter lagmannsrettens syn tilsa også en lojal oppfølging av Leif Kjærs opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene, at han ga de opplysningene vedrørende nevnte aksjesalg som var nødvendige for at korrekt bedømmelse av skatteplikten kunne finne sted. Ettersom slike opplysninger ikke ble gitt, anses også Leif Kjær for å ha gitt ufullstendige opplysninger overfor Tønsberg ligningskontor, jfr ligningsloven §9-6 nr 3 a.

Svein Døvle Larssen har gitt alle nødvendige opplysninger vedrørende sitt salg av aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri til sin bostedskommune Borre i forbindelse med ligningen for inntektsåret 1987. Som nevnt ovenfor sendte han imidlertid ikke kopi av selvangivelsen med vedlegg til ligningskontoret i Tønsberg Aktietrykkeris hjemkommune, Tønsberg.

Det kan ikke være noen tvil om at manglende inngivelse av selvangivelse må likestilles med å gi ufullstendige opplysninger.

Etter lagmannsrettens syn må det kunne legges til grunn at Svein Døvle Larssen ikke med vitende og vilje unnlot å sende kopi av selvangivelsen med vedlegg til Tønsberg ligningskontor. Imidlertid må han bebreides for ikke å ha oppfylt sin informasjonsplikt overfor ligningsmyndighetene ved ikke å meddele Tønsberg ligningskontor opplysninger som var av betydning for riktig skattlegging av ham. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til at Svein Døvle Larssen mottok Tønsberg ligningskontors brev datert 14 09 87 hvor det avslutningsvis het: "Selv om De tidligere har innsendt skjema 1061 til bostedskommunen, ber vi Dem likevel utfylle vedlagte skjema for vårt kontor." Den omstendighet at Svein Døvle Larssen ukorrekt mente hans salg av 2 aksjer i Tønsberg Aktietrykkeri ikke inngikk i et betydelig aksjesalg i selskapet, tillegges etter omstendighetene ikke vekt.

Etter lagmannsrettens syn har ingen av de ankende parter gitt såvidt utfyllende opplysninger at ligningsmyndighetene hadde grunnlag for å innhente ytterligere informasjon vedrørende deres aksjesalg. Når det gjelder Svein Døvle Larssen manglet opplysningene om angjeldende aksjesalg fullstendig, mens det for Solveig Husum og Leif Kjær manglet opplysninger om kostpris slik at det var uvist om det i det hele forelå en gevinst.

Etter dette blir anken å forkaste idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Anken har ikke ført frem. I medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd pålegges de ankende parter å dekke ankemotpartens saksomkostninger ettersom lagmannsretten ikke finner grunn til å benytte unntaket i bestemmelsen. Advokat Steinar Arnesen har inngitt omkostningsoppgave for lagmannsretten på i alt kr 31 006,- hvorav kr 30 600,- utgjør salær. Beløpet finnes rimelig og legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning: 1

Tønsberg byretts dom stadfestes så langt den er påanket. 2 Solveig Husum, Leif Kjær og Svein Døvle Larssen dømmes in solidum til å erstatte Tønsberg kommune saksomkostninger for lagmannsretten med kr 31 006,- - trettientusenogseks- innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.