LA-1996-908

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-12-12
Publisert:	LA-1996-00908
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Tønsberg byrett Nr. 96-00411, 96-00416 - Agder lagmannsrett LA-1996-00908, LA-1996-00911
Parter:	Ankende parter: 1. A (Prosessfullmektig: Advokat Knut Storberget), 2. B (Prosessfullmektig: Advokat Preben Høst), 3. C (Prosessfullmektig: Advokat Arne Lie), 4. D (Prosessfullmektig: Advokat Hilde Lind Jørgensen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politiinspektør Jan Helge Palm).
Forfatter:	Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommer Hans-Jacob Hallvang, lagdommer Halvor Sigurdsen, med meddomere
Lovhenvisninger:	Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §228, §229, §232, §291, §390a, §257, §258, §28c, §317, §43, §54, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, §437

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark uttok 14. april 1996 tiltale ved Tønsberg byrett mot A, B, D, I, J og C for overtredelse av

"I. (samtlige tiltalte)

Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, og forbrytelsen forsettlig er utført ved kniv eller annet særlig farlig redskap, og det foreligger andre særdeles skjerpende omstendigheter, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på at overtredelsen er skjedd uprovosert og er begått av flere i fellesskap, eller å ha medvirket til dette, ved at de natt til lørdag 9. mars 1996 ca kl. 00.00 i krysset ...veien/...veien på Y på X, slo til E flere ganger i hodet med en vinflaske og en ølflaske, slik at flaskene knuste og E fikk 3 kutt i hodet som måtte syes, samt derefter, mens E lå på bakken, sparket til ham 10-15 ganger i hodet, på kroppen og på armene, og ved en anledning slo eller kastet et ca 9,5 kg tungt keyboard mot hodet hans, eller medvirket til dette.

II. (samtlige tiltalte)

Straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. §232, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, og legemsfornærmelsen hadde skade på legeme eller helbred eller betydelig smerte til følge, og det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på at overtredelsen er skjedd uprovosert og er begått av flere i fellesskap, eller å ha medvirket til dette, ved at de til tid og på sted som nevnt under post I, slo til F 6-7 ganger i ansiktet med knyttede never, med den følge at F begynte å blø fra munnen og fikk en hevelse over høyre øyenbryn, eller medvirket til dette.

III. (samtlige tiltalte)

Straffeloven §390a), for ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred, eller medvirket til dette, ved at de kort tid før det under post I omhandlede forhold, på ...veien på Æ, maskert med skjerf og/eller hetter og plassert i skjul bak noen busker, sprang frem da G passerte stedet, samtidig som de hoiet og/eller lo samt kastet en tom ølflaske efter ham, eller medvirket til dette.

IV. (tiltalte nr. 1 - A)

Straffeloven §291, for rettsstridig å ha ødelagt, skadet, gjort ubrukelig eller forspilt en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved at han til tid og på sted som nevnt under post I, tråkket på og/eller sparket til et keyboard tilhørende K, slik at keyboardet ble ødelagt.

V. (tiltalte nr. 1 - A, tiltalte nr. 2 - B, tiltalte nr. 4 - I, tiltalte nr. 5 - J, tiltalte nr. 6 - C)

Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at de til tid og på sted som nevnt under post I, II og III, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet."

Byretten avsa 13. mai 1996 dom med slik domsslutning:

"Tiltalt nr. 1.)

A, f. 1977, dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §390a) 1 overtredelse av straffeloven §291 1 overtredelse av drukkenskapsloven §17

Straffeloven §62 første ledd samt §54, nr. 3 i forhold til Tønsberg forhørsretts dom av 18.05.94, samt §63 annet ledd er gitt anvendelse. Forholdene er begått den 9. mars 1996.

Straffen settes til fengsel i 1 - ett - år, hvorav ubetinget fengsel i 9 - ni - måneder og betinget fengsel i 90 - nitti - dager med en prøvetid på 2 - to - år.

I straffen gjøres fradrag med 69 - sekstini - dager for utholdt varetekt.

Straffen er en fellesstraff som omfatter tidligere straff utmålt ved Tønsberg forhørsretts dom av 18. mai 1994 og Tønsberg byretts dom av 24. april 1995.

Tiltalt nr. 2.)

B, f. 1977, dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §390a) 1 overtredelse av drukkenskapsloven §17

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse, samt §54, nr. 3 i forhold til Tønsberg byretts dom av 03.11.95.

Forholdene er begått den 9. mars 1996.

Straffen settes til fengsel i 5 - fem - måneder, hvorav ubetinget fengsel i 90 - nitti - dager og betinget fengsel i 60 - seksti - dager med en prøvetid på 2 - to - år.

I straffen gjøres fradrag med 15 - femten - dager for utholdt frihetsberøvelse.

Straffen er en fellesstraff som omfatter tidligere straff utmålt ved Tønsberg byretts dom av 03.11.95.

Tiltalt nr. 3.)

D, f. 1977, dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §390a)

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Forholdene er begått den 9. mars 1996.

Straffen settes til ubetinget fengsel i 30 - tretti - dager.

I straffen gjøres fradrag med 2 - to - dager for utholdt varetekt.

Tiltalt nr. 4.)

I, f. 1978, dømmes for 1 overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §390a) 1 overtredelse av drukkenskapsloven §17

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Forholdene er begått den 9. mars 1996.

Straffen settes til fengsel i 5 - fem - måneder, hvorav ubetinget fengsel i 90 - nitti - dager og betinget fengsel i 60 - seksti - dager med en prøvetid på 2 - to - år.

I straffen gjøres fradrag med 2 - to - dager for utholdt varetekt.

Tiltalt nr. 5.)

J, f. 1979, dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av straffeloven §390a) 1 overtredelse av drukkenskapsloven §17

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Forholdene er begått den 9. mars 1996.

Straffen settes til fengsel i 75 - syttifem - dager, hvorav ubetinget fengsel i 30 - tretti - dager og ubetinget fengsel i 45 - førtifem - dager med en prøvetid på 2 - to - år.

I straffen gjøres fradrag med 2 - to - dager for utholdt varetekt.

Tiltalt nr. 6.)

C, f. 1978, dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §228, første og annet ledd, 1. straffalternativ, jf. §232 1 overtredelse av drukkenskapsloven §17

Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.

Forholdene er begått den 9. mars 1996.

Tiltalte nr. 6, C frifinnes for 1 overtredelse av straffeloven §390a.

Straffen settes til fengsel i 75 - syttifem - dager, hvorav ubetinget fengsel i 30 - tretti - dager og betinget fengsel i 45 - førtifem - dager med en prøvetid på 2 - to - år.

I straffen gjøres fradrag med 2 - to - dager for utholdt varetekt."

A, B, D og C har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Deres anke gjelder prinsipalt rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Subsidiært er det anket over straffutmålingen. Statsadvokatene har anket over straffutmålingen for så vidt gjelder de fire tiltalte som har inngitt anke.

Lagmannsretten besluttet 22. juli 1996 å fremme anken over skyldspørsmålet for tiltalens post II for så vidt gjelder A, for tiltalens post I og II for så vidt gjelder B og D og for tiltalens post I for så vidt gjelder C.

Nærmere om sakens faktiske bakgrunn og de tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. For sammenhengens skyld skal lagmannsretten kort nevne hva som faktisk fant sted. De seks tiltalte var sammen om kvelden fredag 8. mars 1996. De hadde vært ved et diskotek som kalles "Ø" på Æ. D disponerte sin mors bil. Han var sjåfør og var edru. De øvrige hadde drukket øl og var påvirket. A hadde også drukket brennevin. Utenfor "Ø" var J og A involvert i et slagsmål og ble bedt om å forlate stedet. De tiltalte bestemte seg for å kjøre til Z syd på Æ. Der ventet de for å skremme G, som de visste kom med bussen. Dette forholdet er beskrevet i tiltalens post III. De dro videre over til X. Der oppdaget de E som sto og ventet på bussen ved Å. J kjente ham fra før og bemerket at "der står det en antirasist", e.l. Noen foreslo at de skulle "ta" E. Bilen ble stoppet og ihvertfall A, B, I og J gikk ut og bortover mot E. Før de rakk fram kom bussen, og E gikk på denne. Bilen med de 6 tiltalte la seg etter bussen og fulgte denne til endeholdeplassen ved L på Y. E steg av bussen ved ...veien umiddelbart før endeholdeplassen sammen med F og H . Bilen kjørte tilbake til holdeplassen hvor de tre hadde gått av. Alle de tiltalte med unntak av D gikk ut av bilen. A, I og J gikk først og småsprang etter E og F som gikk i følge innover ...veien. H hadde i mellomtiden gått inn i et av husene ved veien. B og C fulgte etter de tre andre tiltalte. C ble hengende noe etter i forhold til B, som var i ferd med å innhente de tre andre tiltalte. Da A, I og J nådde igjen E og F, gikk de løs på E slik som beskrevet i tiltalens post I. A ødela et keyboard som E bar på, slik som beskrevet i tiltalens post IV, og kastet dette i hodet på E som lå nede. F løp fra stedet, men støtte på en av de tiltalte, som tildelte ham flere slag. F klarte å komme seg unna, men møtte deretter C, som slo til ham noen ganger før F lyktes i å komme seg unna for godt. Overgrepene mot F er beskrevet i tiltalens post II.

Anken over skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I gjelder B, D og C. Ingen av disse har direkte deltatt i overgrepet mot E. For dem er spørsmålet om de er skyldig i medvirkning. Aktor har for lagmannsretten endret subsumsjonen i denne post for de tre nevnte tiltalte til å gjelde overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232. Lagmannsretten finner at alle de tre tiltalte er skyldig i forhold til disse straffebestemmelser.

Det er ikke på det rene hvem som foreslo at man skulle "ta" E. Både J, A og B har vært nevnt i denne forbindelse. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at samtlige var enige i dette og ga uttrykk for det ved ord eller holdning, slik det i hovedsak fremgår av As, Js og Is politiforklaringer. Som nevnt foreligger det uttalelser om at B kan være den som foreslo å ta E. Han var med ut av bilen for å ta E på Å, og har også derigjennom påvirket det videre handlingsforløp. Det foreligger ikke tilsvarende opplysninger som direkte gjelder C. Det er imidlertid opplyst at han ga uttrykkelig beskjed om at han ikke ville være med på å skremme G, som han hadde et godt forhold til. Noen slik beskjed ga han ikke i forhold til E. Hans opptreden i ...veien, der han slo til F som kom løpende, er et klart indisium for hans innstilling og for at han har vært en av dem som har gått inn for å ta E. D har kjørt bilen ut til Y vitende om hva som var formålet med turen. Foruten at kjøringen var et nødvendig ledd for at de tiltaltes forehavende kunne gjennomføres, innebærer Ds handlemåte en tilslutning og støtte til tanken om å ta E. Alle de tre tiltalte har hver for seg opptrådt aktivt for å fremme og styrke tanken om "å ta" E.

Med uttrykket "å ta" E må de tiltalte ha ment og oppfattet som noe mer enn bare å skremme. De tre tiltalte må ha forstått at det de var med på innebar i det minste en form for legemsfornærmelse ved slag, puffing, risting e.l. For straffellelse kreves ikke at de har hatt klare forestillinger om hva slags legemsfornærmelser som kunne bli aktuelle eller om at handlingsforløpet utviklet seg slik det gjorde. Det er ikke grunnlag for å anta at de skjønte at overgrepet sannsynligvis ville ta en så alvorlig vending som det senere viste seg å gjøre.

I forhold til tiltalebeslutningens post I må straffeloven §228 annet ledd komme til anvendelse. Det er tale om en skadefølge som klart ligger innenfor de rammer som straffeloven §43 fastsetter. Også §232 kommer til anvendelse. Det er her tale om et overfall på sakesløs person av en gjeng ungdommer, jfr. alternativene om at overtredelsen "er skjedd uprovosert" og "er begått av flere i fellesskap" i nevnte bestemmelse.

Anken over skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post II gjelder A, B og D. Det foreligger ikke grunnlag for å si at noen av disse har slått F. For alle tre er det spørsmål om de har medvirket til overgrepene mot ham. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for medvirkningsansvar for noen av dem. F befant seg på stedet rent tilfeldig, og det er ikke holdepunkter for å si at noen av de tre tiltalte har opptrådt på en måte som har tilskyndet de som har foretatt overgrepene mot F. Under ingen omstendighet kan det legges til grunn at de har hatt i tankene at F skulle rammes.

Om straffutmålingen i sin alminnelighet skal bemerkes:

Sentralt i straffutmålingen står overfallet på E. Det fremtrer som en usedvanlig rå, ondsinnet og brutal forbrytelse begått uten noen foranledning overfor en helt sakesløs person. Det er grunn til å reagere strengt overfor slike overgrep. Mot handlinger av den karakter det her er tale om, bør det som utgangspunkt reageres med ubetinget fengsel. Overgrepet mot E kunne fått et langt alvorligere utfall for ham. Det påpekes i denne sammenheng at han ble slått med flaske i hodet, stukket mot hodet eller ansiktet med knust flaske og sparket mot hodet gjentatte ganger. Det fremgår av byrettens dom at E har fått betydelige psykiske problemer etter overfallet. Han ble frafalt som vitne for lagmannsretten på grunn av at det ble opplyst at han ikke klarte å møte under hovedforhandlingen. De tiltaltes unge alder kan ikke tillegges nevneverdig vekt i formildende retning i en sak som den foreliggende. Voldsforbrytelser som begås av flere i fellesskap vil oftest gjelde gjerningsmenn nettopp i de aldersgrupper som de tiltalte i den aktuelle sak tilhører.

Om straffutmålingen for de enkelte tiltalte skal bemerkes:

A blir å frifinne i forhold til tiltalens post II. Det skal utmåles en straff for de forhold han er endelig domfelt for av byretten, nemlig for overtredelse av straffeloven §229 første straffalternativ jfr. §232, straffeloven §291 og §390a samt drukkenskapsloven §17. A skiller seg fra de øvrige tiltalte ved lagmannsretten ved at han deltok direkte i overfallet på E og dømmes for overtredelse av straffeloven §229, mens de øvrige dømmes for overtredelse av §228. Hans deltagelse på dette punkt i tiltalen er således av en langt alvorligere karakter enn de andres. Han er 18. mai 1994 dømt av Tønsberg forhørsrett til 45 dagers betinget fengsel med 3 års prøvetid for bl.a. uprovosert legemsfornærmelse. Ved Tønsberg byretts dom 24. april 1995 ble han dømt til 120 timers samfunnstjeneste som tillegg til dommen fra 1994 for 3 tilfeller av uprovosert legemsfornærmelse. Samfunnstjenesten er ikke for noen del blitt utført, etter det opplyste på grunn av manglende arbeidsoppdrag. Det bør nå utmåles en felles ubetinget straff som inkluderer de forhold A ble dømt for i 1994 og 1995, jfr. straffeloven §54 nr. 3 og §28c annet ledd. Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 10 måneder. Til fradrag kommer 93 dager for varetektsfengsel som A har utholdt.

B skal dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 i forhold til tiltalens post I. Han blir å frifinne i forhold til tiltalens post II. Det skal utmåles en straff som inkluderer de forhold han er endelig domfelt for av byretten, nemlig for overtredelse av straffeloven §390a og drukkenskapsloven §17. B ble 3. november 1995 dømt av Tønsberg byrett til 60 dagers betinget fengsel med 2 års prøvetid for overtredelsee av straffeloven §317 og §257 jfr. §258. Det sistnevnte forhold gjaldt medvirkning til tyveri av et AG3 gevær og ca 100 skudd. Det bør nå utmåles en felles ubetinget fengselsstraff som inkluderer de forhold som ble pådømt i 1995. Fengselsstraffen finnes passende å kunne settes til 120 dager. Det er ved straffutmålingen lagt vekt på at B i forhold til overfallet på E synes å ha opptrådt på en relativt aktiv måte forut for overgrepet selv om han ikke deltok fysisk i dette. Han var også aktiv i den etterfølgende fase ved å komme med forslag om hvordan de involverte kunne skaffe seg alibi for på det aktuelle tidspunkt å ha oppholdt seg andre steder enn der overgrepet fant sted. I straffen fragår 15 dager for varetektsfengsel.

D skal dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 i forhold til tiltalens post I. Han blir å frifinne i forhold til tiltalens post II. Det skal utmåles en straff som inkluderer overtredelse av straffeloven §390a, som D er endelig domfelt for av byretten. Ds medvirkningsansvar knytter seg i første rekke til hans rolle som sjåfør. Denne medvirkning har vært en nødvendig forutsetning for gjennomføringen av de straffbare forhold. Han har for øvrig neppe vært noen særlig aktiv pådriver i handlingsforløpet. Lagmannsretten oppfatter D som en person som ut fra sine personlige forutsetninger kan være lett å lede og som lot sine kamerater dirigere kjøringen uten at han klarte å motsette seg dette. Lagmannsretten bygger i denne sammenheng på bl.a. erklæring og uttalelse fra vitnet spesialpsykolog Jens Espeland. Av hans erklæring fremgår at D fremstår med et mildt redusert psykomotorisk tempo, innlæringsvansker og vansker med delt oppmerksomhet. Dette kan forstås som en resttilstand av en tidligere mer omfattende sansemotorisk dysfunksjon. D tilsto straks for politiet, og bidro derved til oppklaring av saken. Straffen finnes passende å kunne settes til ubetinget fengsel i 45 dager. I straffen fragår 2 dager for varetektsfengsel.

C dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 i forhold til tiltalens post I. Straffutmålingen inkluderer også de forhold han er endelig domfelt for av byretten, nemlig for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 i forhold til tiltalens post II samt for overtredelse av drukkenskapsloven §17. Han skiller seg fra de øvrige tiltalte ved lagmannsretten ved at han er skyldig i legemsfornærmelse også overfor F. De slagene han påførte F har karakteren av å være utslag av en impulshandling. F har som vitne oppgitt at han ikke har hatt nevneverdig fysiske eller psykiske ettervirkninger av overgrepet. Etter de opplysninger som foreligger må lagmannsretten legge til grunn at C har spilt en mer tilbaketrukken rolle enn B når det gjelder psykisk medvirkning til overfallet på E. C tilsto for politiet etter pågripelsen og bidro på denne måte til oppklaring av saken. Straffen finnes passende å kunne settes til ubetinget fengsel i 75 dager. I straffen fragår 2 dager for varetektsfengsel.

Erstatning for saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd. For så vidt de tiltalte er frifunnet, skal de for øvrig ikke erstatte det offentliges omkostninger, jfr. §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født 1977, frifinnes for en overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 (tiltalens post II). For de forhold han er endelig dømt for ved Tønsberg byretts dom 13. mai 1996, samt for de forhold som ble pådømt ved Tønsberg forhørsretts dom 18. mai 1994 og Tønsberg byretts dom 24. april 1995, fastsettes straffen til ubetinget fengsel i 10 - ti - måneder. I straffen fragår 93 - nittitre - dager for varetektsfengsel.

2. B, født 1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232, samt for de forhold han er endelig domfelt for ved Tønsberg byretts dom 13. mai 1996 og de forhold som ble pådømt ved Tønsberg byretts dom 3. november 1995, til en straff av ubetinget fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager. I straffen fragår 15 - femten - dager for varetektsfengsel.

B frifinnes for en overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 (tiltalens post II).

3. D, født 1977, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd, jfr. §232 og for det forhold han er endelig domfelt for ved Tønsberg byretts dom 13. mai 1996, til en straff av ubetinget fengsel i 45 - førtifem - dager. I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.

D frifinnes for en overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd jfr. §232 (tiltalens post II).

4. C, født 1978, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første og annet ledd, jfr. §232 og for de forhold han er endelig domfelt for ved Tønsberg byretts dom 13. mai 1996, til en straff av ubetinget fengsel i 75 - syttifem - dager. I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.