LA-1996-926
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-16 |
| Publisert: | LA-1996-00926 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - la-1996-00926 |
| Parter: | Kjærende part: Ingebjørg Kjellingland (Prosessfullmektig: Advokat Paul Rynning) Kjæremotpart: Tobias Tjomeland (Prosessfullmektig: Advokat Andreas Bjørn Salvesen) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen Lagdommer Erling Strand Lagdommer Inge Hobæk |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1972) §74, Tvistemålsloven (1915) §356, §54, Skifteloven (1930) §26, §27, Skifteloven (1930), Arveloven (1972) |
Kjennelse:
Kjæremålet gjelder spørsmålet om Ingebjørg Kjellingland har den nødvendige rettslige interesse for søksmål i en sak hun har reist mot Tobias Tjomeland i forbindelse med hans arveavslag, arveloven §74, i boet etter Kathrine Espeland og før avdød ektefelle Simon Espeland.
Den 20.juni l996 avsa Lyngdal skifterett kjennelse i saken med slik slutning:
1. Saken avvises.
2. Ingebjørg Kjellingland dømmes til innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse å erstatte Tobias Tjomeland saksomkostninger med 17.500 - syttentusenfemhundre - kroner."
Når det gjelder sakens bakgrunn og partenes anførsler for skifteretten, vises til dens rettsbok.
Ingebjørg Kjellingland, med advokat Paul Rynning som prosessfullmektig, har påkjært kjennelsen til Agder lagmannsrett.
Tobias Tjomeland, med advokat Andreas Bjern Salvesen som prosessfullmektig, har imøtegått kjæremålet.
Ingebijørg Kjellingland har i hovedsak anført:
Skifterettens kjennelse antas å være gjenstand for kjæremål etter skifteloven §27 1. punktum.
Avvisningskjennelsen er med urette grunnet på at Ingebjørg Kjellingland ikke har tilstrekkelig rettslig interesse i saken. Skifteretten har i den sammenheng sett bort fra den ankende parts pretensjon om at det i kraft av avtaler mellom slektsarvingene skal foretas et oppgjør med likedeling av boets netto mellom samtlige - etter at skifteretten har foretatt sin utlodning basert på lovens fordelingsregler. Å få fastslått at Tobias Tjomelands arvefrafall er gyldig i forhold til saksøkerne i sak 95-000174, jfr. påstanden for skifteretten, vil for Ingebjørg Kjellingland medføre at hun i etteroppgjøret får et ikke ubetydelig høyere beløp utbetalt, ca. kr. 10.000,- Det ble opplyst i retten. Skifteretten skulle prejudisielt ha lagt til grunn at hun på grunn av avtalen om etteroppgjør og arvefrafallet får større utbetaling. Dermed er kravet om rettslig interesse oppfylt.
Ingebjørg Kjellingland har også gått inn på en nærmere argumentasjon om realiteten i saken, spørsmålet om gyldigheten av arvefrafallet og rekkevidden av det. Hun mener avkallet er skjedd til fordel for bl.a. henne, jfr. arveloven §74 tredje ledd 2. punktum.
Ingebjørg Kjellingland har lagt ned slik påstand: l. Lyngdal skifteretts kjennelse av 20. juni 1996 i sak nr. 96-00078 A, oppheves. 2. Saken fremmes . 3. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for kjæremålet med kr. 2.500."
Tobias Tjomeland har i hovedsak anført:
Ingebjørg Kjellingland antas å ha anvendt galt rettsmiddel. Skifteloven §26 anviser anke som korrekt rettsmiddel, blant annet når kjennelsen avgjør tvist om fordeling av midler som er under skifterettens forvaltning: Skifterettens kjennelse gjelder en slik tvist.
Prinsipalt gjøres gjeldende at kjæremålet eller anken må avvises fordi ankegjenstandens verdi er under kr. 20.000 Ingebjørg Kjellingland pretenderer heller ikke at verdien når opp til et slikt beløp.
Subsidiært anføres at skifteretten har vurdert Ingebjørg Kjellinglands pretensjon. Arvefraskrivelsen er av skifteretten funnet bare å kunne gjelde fraskrivelse i favør av egne arvinger, som forsåvidt også er lovens hovedregel. Tjomeland har heller aldri ment å gi avkall på arv til fordel for andre enn arvingene i sistavdødes, Kathrine Espelands, gren. Skifteretten har bestemt å fordele arven i strid med de erklæringene om etteroppgjør som er fremlagt av den kjærende part. De fremlagte erklæringene kan derfor i høyden karakteriseres som subsidiære avtaler om etterfralgende fordeling i forhold til utlodningen etter skifterettens protokoll. Slike avtaler kan naturligvis ikke påvirke rettsforholdet til Tjomeland.
Ingen andre enn Ingebjørg Kjellingland har reist tvist om utlodningsmåten.
Siden kjæremålet er begrenset til opphevelse av avvisningskjennelsen, vil Tjomeland nå ikke gå nærmere inn på sakens faktum.
Tobias Tjomeland har lagt ned slik påstand:
Prinsipalt:
1. Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
2. Lyngdal skifteretts kjennelse av 20. juni l996 stadfestes.
I begge tilfeller:
3. Tobias Tjomeland tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr: 750,-."
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er uenig med Tobias Tjomeland i at den påkjærte kjennelse er en avgjørelse som er gjenstand for anke etter skifteloven §26 og at ankesumsgrensen i tvistemålsloven §356 er til hinder for å anvende rettsmidler mot avgjørelsen. Skifteloven §26 gjelder kjennelser om overtagelse av boet eller som avgjør en realitetstvist som omfattes av paragrafen. En avvisningskjennelse er gjenstand for kjæremål på lik linje med hva som gjelder i et vanlig smksmål, jfr. også Augdahl, Skifteloven, 3. utg. 50. Kjæremålsfristen for avgjmrelser truffet av skifteretten er en måned, jfr. skiftelovens 27, og denne fristen er overholdt.:
Den faktiske bakgrunn for den foreliggende tvist er i korthet denne:
Det var tvist mellom en del av slektsarvingene og barnehjemmet "Brøvigs Minde" ved Lista Prosti Fellesforening om gyldigheten av et testament til fordel for "Brøvigs Minde". Prosessfullmektig for slektsarvingene var advokat Paul Rynning. I forbindelse med tvisten sendte han 10. oktober 1995 brev til samtlige arvinger der han ba om at de av arvingene som ikke ransket å delta i tvisten mot "Brøvigs Minde" og derved ikke påtok seg risikoen for å bli pålagt saksomkostningsansvar, undertegnet en erklæring på gjenpart av brevet om frafall av arv. Tobias Tjomeland underskrev denne erklæring den 17. s.m. og returnerte erklæringen til advokat Rynning. Tvisten med "Brøvigs Minde" ble avsluttet med et rettsforlik hvoretter slektsarvingene og "Brøvigs Minde" fikk en halvpart hver av arven .
I skiftesamling 15. mars l996 foreslo advokat Rynning at den halvdelen som tilfalt slektsarvingene ble delt likt mellom de to slekter med samme pengebeløp til hver uavhengig av hvilken bruk vedkommende ellers ville ha krav på etter lovens ordning. Det ble ikke enighet om en slik fordeling. Skiftedommeren besluttet at nettoen skulle fordeles med 3/8 til Simon Espelands slekt og 5/8 til Kathrine Esplands slekt og videre mellom arvingene i de to slekter, alt i henhold til arvelovens ordning. Det ble satt frist til 15. april 1996 for å reise skiftetvist om en annen fordeling.
Advokat Rynning skrev 19. mars 1996 til samtlige arvinger og foreslo likedeling. Brevet innholdt en svarslipp sålydende:
Undertegnede arving mottar med dette min arvelodd i henhold til skifterettens utlodning, og forplikter meg med dette til å innbetale et evt. merbeløp utover det beløp som etter en likedeling tilfaller meg til advokat Paul Rynnings klientkonto, 63260602200.
Arvinger som i henhold til skifterettens utlodning får mindre utbetalt enn det som de etter forannevnte avtale skal ha, vil få ytterligere beløp utbetalt straks det er anledning til det.
Ifølge brev til slektsarvingene den 12. april l996 fra advokat Rynning er det med unntak for Tobias Tjomeland gitt samtykke til den foreslåtte likedeling fra alle de av arvingene som ville fått mer om lovens ordning var lagt til grunn.
Den 10. april 1996 ble det uttatt stevning med Ingeborg Kjellingland som saksøker og Tobias Tjomeland som saksøkt. I stevningen ble det nedlagt slik påstand:
l. Tobias Tjomelands arvefrafall av 17.l0.l995 i forhold til saksøkerne i sak 95-00174 A er gyldig og legges til grunn.
2. Tobias Tjomeland tar lik arv med de øvrige arvinger i boet.
3. Tobias Tjomeland erstatter Ingeborg Kjellingland m.fl. sakens omkostninger."
I den påankende kjennelse er Kjellinglands påstand endret slik at den omfatter bare pkt. 1 og 3 i kjennelsen, men slik at ordene "m.fl." i pkt. 3 er sløyfet. I rettsboken fra hovedforhandlingen heter det imidlertid at saksøker fastholdt sin påstand som i stevningen. Det er ikke protokollert at det ble foretatt noen endring i påstanden. Det er således uklart hvilken påstand som ble nedlagt fra Kjellinglands side under hovedforhandlingen. Skifterettens kjennelse gjelder imidlertid bare den rettslige interesse i å fremme søksmål etter pkt. 1 i påstanden, og lagmannsretten legger til grunn at Kjellinglands endelige påstand for skifteretten var slik som gjengitt i kjennelsen.
Det fremstiller seg videre som noe uklart for lagmannsretten hva som er hensikten med søksmålet. Advokat Rønning har i utgangspunktet prøvet å legge opp til en ordning der det foretas et etteroppgjør mellom arvingene internt med sikte på likedeling imellom de to arvinggrupper etter at skifteretten har foretatt oppgjor og utbetaling i samsvar med lovens regler. Det fremstår som uklart om søksmålet retter seg mot skifterettens oppgjør og om det er ment å avbryte den smksmålsfrist som ble satt i nevnte skiftesamling, eller om søksmålet er uttatt med sikte på et etterfølgende og internt oppgjør mellom arvingen etter at skifteretten har foretatt oppgjør i samsvar med lovens regler. I første tilfelle dreier det seg om en tvist under skiftebehandlingen som får virkning for alle loddeierne og som skifteretten må ta stilling til før boet gjøres opp. I det siste tilfelle er det tale om et ordinært søksmål der utfallet får virkning bare i forholdet mellom de to arvinger som er parter i søksmålet. Stevning i smksmålet er rettet til Lyngdal skifterett og domstolen har i kjennelsen betegnet seg om skifterett. Lagmannsretten legger etter dette til grunn at smksmålet gjelder tvist om hvordan skifteretten skal foreta oppgjøret.
Grunnlaget for vurderingen av Kjellinglands rettslige interesse er etter dette at søksmålet innebærer et krav om at skiftere ten ved sitt bo-oppgjør skal bygge på at Tjomeland har frafalt arv og at arveloven §74 kommer til anvendelse.
Skifteretten har under henvisning til arveloven §74 tredje ledd 1. punktum argumentert med at et avkall medfører at vedkommende andel tilfaller den arvinggruppe Tjomeland tilhører, at Kjellingland - som tilhører den annen arvinggruppe derfor ikke vil bli tilgodesett ved avkallet og at hun følgelig ikke har noen rettslig interesse i smksmålet. Skifteretten har videre lagt til grunn at hun ikke kan anses tilgodesett etter §74 tredje ledd 2. punktum, idet avslagserklæringen ikke inneholder noe om at en særskilt medarving er å anse som tilgodesett.
Kjellinglands argumentasjon i kjæremålet gjelder to forhold.
Det anføres at Kjellinglands avkall etter sammenhengen må anses gitt til fordel for de arvinger som var parter i tvisten med "Brøvigs Minde", herunder Ingebjørg Kjellingland, og at hun etter arveloven §74 tredje ledds 2. punktum således er begunstiget ved avkallet. Skulle dette forhold skape en rettslig interesse for Kjellingland, måtte søksmålet imidlertid gå ut på at at hun var tilgodesett på en slik måte. En dom for at avkallet er gyldig, slik hennes påstand går ut, vil ikke direkte gi henne en posisjon som begunstiget ved avkallet, og det kan da ikke sies å foreligge en rettslig interesse for henne i å fremme et søksmål som det aktuelle.
Lagmannsretten oppfatter videre Ingebjørg Kjellingland dithen at hun mener et arveavkall fra Tjomelands side medfører at sistnevntes andel inngår i den etterfølgende likedeling mellom arvingene, og derved vil komme Kjellingland til gode. Lagmannsretten er enig i at dette forhold skaper en tilstrekkelig rettslig interesse på hennes hånd til at søksmålet må fremmes. Dersom påstanden fører frem, innebærer det at Tjomeland ikke får utbetalt arv gjennom skifterettens oppgjør. Hans andel vil bli fordelt mellom dem som skifteretten finner er tilgodesett etter bestemmelsene i arveloven §74. Advokat Rynning hevder at det foreligger enighet mellom de øvrige arvinger om likedeling, bl.a. gjennom at arvingene etter lengstlevende (med unntak av Tobias Tjomeland) - som ellers ville ha krav på 5/8 av boet - har gitt avkall på sin merandel i forhold til arvingene etter førstavdøde, slik at det går en like stor del til hver gruppe av arvinger. Ved at skifteretten fordeler Tobias Tjomelands lodd på andre arvinger, er det mulig å gjennomføre likedelingsavtalen, og en slik gjennomføring innebærer at Ingebjørg Kjellingland blir tilført verdier utover hva hun mottar etter skifterettens fordeling i samsvar med arvelovens regler. Hennes pretensjon om at søksmålet vil ha en slik betydning for henne, er etter lagmannsrettens oppfatning tilstrekkelig i forhold til kravet i tvistemålsloven §54 om rettslig interesse.
Spørsmålet om påløpne saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten bør utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålsloven § l79 første ledds 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
l. Søksmålet fremmes.
2. Spørsmålet om påløpne saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.