LA-1996-942
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-03 |
| Publisert: | LA-1996-00942 |
| Stikkord: | Legemsbeskadigelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1996-00942 |
| Parter: | Påtalemyndighet: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokatene i Agder). Tiltalt: A (Prosessfullmektig: Advokat Pål Eide). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Simonsen. Lagdommer Åse Berg. Kst. lagdommer Reidun Wallevik |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §52, §54, Straffeprosessloven (1981) §333 |
"Straffeloven §229 første ledd, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å skade en annen på legeme eller helbred eller hensette noen i avmakt bevisstløshet eller liknende tilstand, eller medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold, eller medvirkning til dette:
Lørdag 2. desember 1995 kl. 01.15 i ...gate i X, slo hun til B i ansiktet med knyttet neve slik at nesen brakk."
Den 9. mai 1996 avsa Sand herredsrett dom med slik slutning:
"1. A, fnr. 01, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 26 - tjueseks - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §52 - §54, med en prøvetid på 2 år uten tilsyn.
2. A tilpliktes å betale kr 3223,- tretusentohundreogtjuetrekroner - til B, innen 14 dager fra dommens forkynnelse."
Sakens nærmere omstendigheter, herunder om saksforholdet og herredsrettens domsgrunner fremgår av dommen.
Agder statsadvokatembeter har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken, som gjelder straffutmålingen, ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 31. juli 1996.
Etter å ha innhentet begge parters samtykke besluttet lagmannsretten i medhold av straffeprosessloven §333, første ledd å behandle saken skriftlig. Hver side har hatt anledning til to innlegg.
Påtalemyndigheten har anført at A er funnet skyldig i uprovosert legemsbeskadigelse. Fast rettspraksis tilsier at det da i utgangspunktet skal reageres med ubetinget fengsel. Som straffskjerpende moment er fremholdt at legemsbeskadigelsen fant sted nattetid, i forbindelse med restaurantbesøk. De forhold herredsretten har tillagt vekt i formildende retning kan ikke begunne betinget fengsel. Under enhver omstendighet er fengselstraffen for lavt utmålt. Det er vist til Rt-1995-1175.
Det er lagt ned slik påstand:
"I herredsretten gjøres den endring av straffen settes til fengsel i 45 dager."
A gjør, ved sin forsvarer advokat Pål Eide, gjeldende at herredsrettens straffutmåling er riktig, utifra de omstendigheter som foreligger i saken. Den forvoldte skade er ikke så alvorlig som i Rt-1995-1175. A er inne i en god livssituasjon. Hun har deltidsarbeid i et slakteri og egen bolig i X. Om hun må sone en ubetinget fengselsstraff vil det kunne bryte hennes ellers gode sosiale livssituasjon.
Dersom retten kommer til at forholdet kvalifiserer for ubetinget fengselsstraff anføres at det bør reageres med samfunnstjeneste. Dette er i tråd med As eget ønske og hun er funnet egnet, jfr. vurdering av 22. febr. 1996. Samfunnstjeneste har vært benyttet i saker av langt mer alvorlig karakter enn den nærværende, jfr. Rt-1992-132 og Rt-1992-1012.
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge, slik at den av herredsretten fastsatte fengselsstraff gjøres ubetinget. Lagmannsretten viser til at A er dømt for uprovosert legemsbeskadigelse, utført i beruset tilstand, nattetid i forbindelse med restaurantbesøk. Fornærmede ble ved anledningen påført nesebrudd og var sykemeldt i en uke. Herredsretten har i formildende retning lagt vekt på at A "handlet under et voldsomt sinne, i det hun var av den oppfatning at fornærmede hadde forulempet hennes venninde, og at hun derfor skulle "ta igjen" på vennindens vegne". Lagmannsretten bemerker at den ikke kan se at fornærmedes forhold, herunder vis a vis As venninne, ga noe rimelig grunn til sinne eller opphisselse fra As side, og finner derfor ikke å kunne tillegge As opphisselse særlig vekt.
Lagmannsretten er enig med påtalemyndigheten i at det er tale om et straffbart forhold der almenpreventive hensyn tilsier en streng straffereaksjon. Lagmannsretten bemerker i formidlende retning at det er gått relativt lang tid fra forøvelsen av den straffbare handling til pådømmelse. Dette hensyn er etter lagmannsrettens syn ivaretatt ved utmålingen av fengselsstraffen.
Lagmannsretten har vurdert om det kan reageres med samfunnstjeneste, men finner at almenpreventive hensyn tilsier at det ikke er hensiktmessig med slik reaksjon i denne saken.
Straffen settes etter dette til fengsel i 26 dager.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått og idømmes ikke. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
I herredsrettens dom, domsslutningens pkt. 1, gjøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdelse av fengselsstraffen går ut.