LA-1996-97
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-08 |
| Publisert: | LA-1996-00097 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø herredsrett Nr: 95-00282 M - Agder lagmannsrett LA-1996-00097 M |
| Parter: | Ankende part: A. Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet. (Aktor: Politiadjutant Øystein Paulsen. Forsvarer: Advokat Jens S. Røegh.) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, Byrettsdommer Rolf Nielsen, Sorenskriver Rolf Lien med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, Løsgjengerloven (1900) §17, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §24, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Kragerø herredsrett avsa 14. desember 1995 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1967 (.....), dømmes for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, løsgjengerloven §17 og vegtrafikkloven §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager. I straffen fragår 5 - fem - dager for utholdt varetektsfengsel."
Nærmere om sakens faktiske side og tiltaltes personlige forhold fremgår av dommen.
Tiltalte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet forsåvidt angår domfellelsen etter straffeloven §227. Subsidiært er det anket over straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 23. januar 1996 at den prinsipale anke henvises til ankeforhandling.
I tiltalebeslutningen er det forhold som omfattes av anken beskrevet slik:
"Natt til lørdag 11. mars 1995 i telefonsamtaler med vakthavende lensmannsbetjent Aadne Røilid i X og vaktsjefen ved Kragerø politikammer, politiførstebetjent Roger Schjølberg, uttalte bl.a. at dersom lensmannen ikke foretok seg noe overfor familien B i X, ville han selv umiddelbart ta en drosje dit og "ordne opp", og dersom han ikke fikk hjelp fra politiet, kunne politiet takke seg selv for at det ville få en drapssak, og truselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt."
Lagmannsretten er kommet til at tiltalte må bli å straffedømme etter tiltalen for det forhold anken over skyldsspørsmålet gjelder. I det vesentlige kan lagmannsretten slutte seg til herredsrettens begrunnelse, som det vises til.
Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte har kommet med slike uttalelser som nevnt i tiltalebeslutningen. Av vedkommende polititjenestemann ble hans utsagn oppfattet som en drapstrussel rettet mot Bjørn B eller hans famile. Etter omstendighetene var trusselen skikket til å skape alvorlig frykt for familien Bs sikkerhet. Tiltalte ringte lensmannen og politiet i beruset tilstand natters tid i et etterhvert krakilsk humør da verken lensmannsbetjenten eller polititjenestemannen var villig til å etterkomme hans anmodning om å gripe inn overfor familien B, som tiltalte mente hadde fremsatt trusler mot ham overfor andre. Tiltalte opptrådte med en stedighet og et sinne som gjorde at politiet fant det nødvendig å pågripe ham på grunn av frykt for at han ville gå til håndgripeligheter. Den situasjon som forelå, var åpenbart skikket til å skape en slik frykt.
Lagmannsretten finner videre at tiltalte har vært klar over hva han har gjort og uttalt og at han i hvert fall i edru tilstand hadde forstått at hans uttalelser, i den sammenheng og under de forhold uttalelsene ble gitt, var skikket til å fremkalle slik frykt som de utløste hos politiet.
Lagmannsretten er videre enig i herredsrettens straffutmåling. I likhet med herredsretten finner lagmannsretten at det i forhold til Høyesteretts dom 21. juni 1995, jfr. Agder lagmannsretts dom 17. mars 1995 bør avsies en etterskuddsdom etter straffeloven §64 eller prinsippene i denne bestemmelse. Ved høyesterettsdommen ble det fastsatt en straff av ubetinget fengsel i 9 måneder. Ved anvendelse av §64 bør det også fastsettes en ubetinget reaksjon nå.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten i skjerpende retning lagt vekt på at trusselen gjelder et så alvorlig forhold som drap. I formildende retning legges vekt på at trusselen ikke er fremsatt direkte overfor de den er rettet mot. I noen grad kan tiltaltes opptreden forklares ut fra at han umiddelbart før hadde fått opplysninger om at det fra familien B var kommet uttalelser om at tiltalte skulle tas knekken på.
Tiltalte avsoner nå den foran nevnte dom på 9 måneder og er for tiden uten inntekter. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at han bør fritas for å erstatte statens omkostninger, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1967, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §227 1. straffalternativ og for de forhold som er rettskraftig avgjort ved Kragerø herredsretts dom 21. desember 1995 til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager, jfr. straffeloven §62 og §64. I straffen fragår 5 - fem - dager for varetektsfengsel.
A frifinnes for å betale erstatning for saksomkostninger til staten.