LA-1996-996
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-06 |
| Publisert: | LA-1996-00996 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr. 95-01922 Agder lagmannsrett la-1996-00996 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Jon Evert Christensen) Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokat Johan Henrik Frøstrup) |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, formann Lagdommer Åse Berg Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Militærnekterloven (1965) |
Saken gjelder spørsmål om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. militærnekterloven §1. A er født 1976 og han har det siste året arbeidet med bilpleie. Han var skoleelev inntil våren 1995.
A møtte på sesjon i mars 1994, og på spørreblankett for klassifisering opplyste han at han hadde en overbevisning som gjorde at han ville søke om fritak for militærtjeneste. Ved brev datert 8. mai 1995 til vernepliktsforvaltning Buskerud søkte han om å få avtjene verneplikten som sivilarbeider. Han begrunnet dette med at han hadde en passifistisk overbevisning og derfor ikke ville bære våpen.
Saken ble sendt til viderebehandling hos politimesteren i Telemark, og A avga politiforklaring 2. august 1995 i forbindelse med sin søknad om fritak for militærtjeneste.
As søknad ble avslått ved påtegning av Justisdepartementet 2. oktober 1995, og det ble reist sak mot ham i henhold til lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Skien og Porsgrunn byrett avsa 14. april 1996 dom med slik domsslutning:
"Vilkårene for å frita A for militærtjeneste i medhold av lov om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner av 19. mars 1965 nr. 3 §1 er ikke til stede."
A har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt i Skien 28. november 1996. A møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Det vises til byrettens dom for så vidt gjelder det nærmere saksforholdet og partenes anførsler for byretten.
Ankende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Vilkårene for fritak fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner er tilstede. Staten har ikke bestridt at vilkåret om overbevisningens innhold nå er oppfylt, og det kan heller ikke være tvil om at overbevisningen idag har den fasthet og styrke som kreves for å bli fritatt for tjenesteplikt i det militære.
As far, som nå er 43 år gammel, ble i sin tid fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, og forholdet til forsvaret og militærtjenesten ble ofte drøftet i hjemmet under A s oppvekst. A fant tidlig ut at han ikke ville bære våpen, og at han ikke ville kunne gjøre militærtjeneste uten å komme i alvorlig konflikt med sin samvittighet. Han oppfattet seg selv som passifist i forhold til sin egen personlige situasjon uten at han hadde sterke oppfatninger om hvordan andre burde forholde seg til militærtjenesten. Usikkerheten omkring spørsmålet om Norge burde ha et eget forsvar og at militærtjenesten burde være frivillig, slik dette kom til uttrykk under politiavhøret i august 1995, må tilskrives en viss umodenhet hos en 19 årig gutt.
Da saken ble behandlet i byretten i februar 1996 hadde A tenkt nærmere gjennom rekkevidden av sitt passifistiske syn, og Staten fant den gang at han ga verbalt uttrykk for en holdning som tilfredsstilte lovens krav til overbevisningens innhold.
Av byrettens domsgrunner kan det synes som byretten må ha misforstått deler av As forklaring. Han kjenner ikke igjen sin egen oppfatning fra rettens gjengivelse på en rekke områder, og uansett gir disse gjengivelser ikke noe riktig uttrykk for hans oppfatning i dag.
A har ikke vært vinglete i sine passifistiske standpunkter. Han har de siste årene brukt mye tid til å lese filosofi og gjøre seg tanker om livets mening. Dette har ført til han i dag har en grunnfestet passifistisk holdning.
Han er innforstått med å gjøre siviltjeneste selv om dette vil kunne være minst like byrdefullt som militærtjeneste.
A har nedlagt slik påstand:
"A fritas for å gjøre militærtjeneste i medhold av §1 i lov av 19.3.1965 nr. 3."
Ankemotparten, Staten v/Justisdepartementet, har i det vesentlige anført:
Byrettens dom er riktig og må stadfestes. Det bestrides ikke at A har en holdning som tilfredsstiller kravet til overbevisningens innhold, men overbevisningen mangler den nødvendige fasthet og styrke. Det foreligger en rekke indikasjoner på at A har tilpasset seg vilkårene etterhvert som saken hans har passert gjennom politiet, departementet og rettsapparatet. Det har vært en merkbar glidning i standpunkter, og en del kontrollspørsmål i lagmannsretten er besvart på en slik måte at det viser logisk brist i hans passifistiske resonnementer.
As generelle holdning er negativ til alle samfunnsplikter, og det synes som han er mer opptatt av sin egen frihet og uavhengighet enn av en passifistisk ideologi.
Staten v/Justisdepartementet har nedlagt slik påstand:
"1. Skien og Porsgrunn byretts dom av 14. april 1996 stadfestes.
2. A, f. 1976 dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsretten med kr 6000,-."
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke:
Lagmannsretten legger til grunn at det er enighet mellom partene at vilkåret om overbevisningens innhold i militærnekterloven §1 er oppfylt. Det er ikke fremkommet opplysninger i lagmannsretten som svekker denne oppfatningen.
Spørsmålet for lagmannsretten er om vilkåret om at overbevisningen har den nødvendige fasthet og styrke er oppfylt. Det er et bevisspørsmål, og det er fastheten og styrken i dag som er avgjørende.
A har i lagmannsretten gjort rede for sitt livssyn når det gjelder anvendelse av maktmidler og våpen i et militært forsvarssystem og til beskyttelse av private interesser. Han har i hele sitt liv veket tilbake for enhver voldelig adferd, og han ser ingen mulighet i å løse konflikter ved bruk av maktmidler. Dette danner grunnlag for hans standpunkt om at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning på en slik måte at han i dag er erklært passifist.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å tvile på at overbevisningen til A har den fasthet og styrke som han selv gir uttrykk for.
At A i sin politiforklaring i august 1995 forklarte seg noe annerledes og under hovedforhandlingen i byretten i februar 1996 kan ha gitt uklare uttrykk for omfanget av sin holdning til militærtjeneste og passifisme, vil lagmannsretten mer tilskrive umodenhet enn sviktende alvor i overbevisningen.
Lagmannsretten finner at det ikke lenger er uklart hva A mener, og etter en helhetsvurdering er lagmannsretten ikke i tvil om at A ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Vilkårene i militærnekterloven §1 anses oppfylt både når det gjelder overbevisningens innhold og overbevisningens fasthet og styrke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita A, født 1976, fra militærtjeneste av overbevisningsgrunner er tilstede.