LA-1997-1011
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-22 |
| Publisert: | LA-1997-01011 |
| Stikkord: | Barn, Barneloven |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr: 97-00002 - Agder lagmannsrett LA-1997-01011 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erik Granmo) Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Johan Henrik Frøstrup) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann Lagdommer Erland Henrichsen Kst. lagdommer Erik Holth |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981), Tvistemålsloven (1915) §180, Barneloven (1981) §44 |
I søksmål reist av A mot B avsa Skien og Porsgrunn byrett 27. mai 1997 dom med slik domsslutning:
1. B tilkjennes den daglige omsorgen for C født xx.xx.91 og D født xx.xx.93.
2. A skal ha samvær med C og D etter nærmere avtale, men med et minimumssamvær som skissert i barneloven §44.
3. Partene bærer hver sine omkostninger.
Partene var samboere fra 1990 til 1996 og er foreldre til C og D. De brøt samlivet 29. juli 1996. Barna har vært hos faren siden september samme år, og hatt samvær med moren. Det er nå tvist mellom foreldrene om omsorgsansvaret.
Om enkelthetene i saksforholdet for øvrig, partenes anførsler for byretten og dennes vurdering av de omtvistede spørsmål, vises til byrettens domsgrunner.
A v/advokat Jan Erik Granmo har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett.
B v/advokat Johan Henrik Frøstrup har imøtegått anken og påstått byrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 9. januar 1998. Begge partene møtte og forklarte seg. 10 vitner ble avhørt, av disse var to nye for lagmannsretten.
A v/advokat Granmo har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Anken gjelder byrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Når det gjelder bevisbedømmelsen, fastholdes det at barna har hatt sterkere tilknytning til mor enn til far, og det er uriktig når byretten ikke har lagt dette til grunn. Under samvær med mor kommer det klart frem at barna hos far lider under sterkt savn av mor. Hensett til barnas alder m.v. er dette helt naturlig.
Det er heller ingen holdepunkter for antakelsen om at barna vil få en mer stabil og regelmessig tilværelse hos far enn hos mor.
Det bestrides at C er understimulert.
Om rettsanvendelsen er anført at foreldrenes økonomi er et irrelevant moment som det ikke skal legges noen vekt på. Derimot er det et relevant moment - som byretten ikke synes å ha lagt vekt på - at mor vil ha bedre tid og anledning enn far til å ta seg av barna. Mor har hele dagen til disposisjon for barna, mens far på grunn av sitt arbeid bare vil ha til disposisjon noen få timer om ettermiddagen.
Heller ikke "status quo-hensynet" kan tillegges avgjørende vekt i dette tilfellet, hvor det for det første skyldes selvtekt at barna kom til far og hvor mor har hatt en særdeles omfattende samværsordning. Det vil ikke på noen måte innebære noe miljøskifte for barna om mor overtar den daglige omsorgen.
En samlet vurdering av hva som vil være til barnas beste leder til at de bør være hos mor.
Det er opplyst for lagmannsretten under ankeforhandlingen at A er gravid, og at fødselstidspunktet er beregnet til 11. mai 1998. Faren til det ventende barnet er en god del eldre enn A. Han har 3 voksne barn fra før, hvorav en sønn på 18 år bor sammen med ham. A ser graviditeten som et positivt moment i forhold til omsorgsansvaret for C og D.
A har nedlagt slik påstand:
1. A tilkjennes den daglige omsorgen for C født xx.xx.1992 og D født xx.xx.1993.
2. B skal ha samvær med C og D etter nærmere avtale, men med et minimumssamvær som skissert i barneloven §44.
3. B dømmes til å betale sakens omkostninger for byrett og lagmannsrett.
B v/advokat Frøstrup har henholdt seg til byrettens domsresultat og begrunnelse, og har for øvrig i hovedsak anført:
Det er to hovedhensyn som tilsier at byrettens domsresultat bør opprettholdes: For det første at far har klart bedre intellektuelle ressurser enn mor, og for det andre "status quo-hensynet." Det siste anses som avgjørende - en flytting vil medføre at C vil måtte skifte skole, og at D kanskje vil måtte skifte barnehave.
C oppfattes som understimulert - forårsaket av manglende oppfølgning fra mors side i hans første leveår. Det er spesielt viktig for ham å unngå et slikt miljøskifte som en overføring til mors omsorg vil innebære.
Far bor sammen med sine foreldre i X - det er bare ca 50 meters avstand mellom hans bolig og foreldrenes. Dette innebærer at han kan få den hjelp som trengs til omsorgsoppgaver han ikke selv kan ta seg av. Barna trives og har det godt.
Det fastholdes at barna er vel så sterkt knyttet til far som til mor.
Tidspunktet for en eventuell overføring anses under enhver omstendighet ikke å være inne nå, når A venter et nytt barn.
B har nedlagt slik påstand:
1. Skien og Porsgrunn byretts dom av 27. mai 1997 pkt. 1 og 2 stadfestes.
2. A dømmes til å betale saksomkostningene for byretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten, og kan i det vesentlige også tiltre den begrunnelse byretten har gitt. Avgjørende for lagmannsretten er et det etter bevisførselen må legges til grunn at C og D har det godt hos sin far. Det er i hvert fall ikke åpenbart at de ville få det bedre etter en eventuell overflytting til mor. I en slik situasjon skal det etter fast praksis ikke gjøres noen endring i den bestående situasjon, se således Rt-1985-472, Rt-1985-732 og Rt-1996-954.
Den omstendighet at A venter et nytt barn om noen måneder, er etter lagmannsrettens vurdering ikke noe som styrker argumentene for overføring, selv om dette på den annen side heller ikke ville diskvalifisere henne i en situasjon hvor andre hensyn tilsa en overføring. Men slike andre hensyn foreligger ikke i denne saken. Etter lagmannsrettens mening vil en slik omfattende samværsordning med mor som har vært praktisert, være bedre tilpasset barnas behov i den aktuelle situasjon enn en overføring av den daglige omsorgen ville være.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten er enig også i byrettens omkostningsavgjørelse.
I ankesaken bør A tilpliktes å erstatte Bs saksomkostninger overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Advokat Frøstrup har inngitt foreskrevet omkostningsoppgave pålydende kr 11340,- som i sin helhet er advokatsalær. Oppgaven legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B kr 11340,- - ellevetusentrehundreogførtikroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.