LA-1997-11
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-11 |
| Publisert: | LA-1997-00011 |
| Stikkord: | Trygdebedrageri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1997-00011 |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Hans Lyder Haare). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Politifullmektig Torje Arneson). |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk, byrettsdommer Nils Henrik Johansen, herredsrettsdommer Odd Douzette, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §270, §271a, §27a, §271, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 12. oktober 1995 satt A, født xx.xx.1937, under tiltale ved Holmestrand herredsrett for overtredelse av "Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. §271, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade.
Grunnlag:
I perioden 09.02.91 til 21.05.93 i X, i uberettiget vinnings hensikt forledet han ansatte ved X trygdekontor til å utbetale seg minst kr 158.135 i arbeidsledighetstrygd, idet han hver fjortende dag ved innlevering av egenmelding om lønnet/ulønnet arbeid, fortiet det antall timer han arbeidet som fast ansatt i Aftenposten, hvorved det oppsto tap eller fare for tap for X trygdekontor.
II
Straffeloven §166 første ledd, for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis.
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt under post I, leverte han jevnlig inn meldekort med opplysninger om lønnet/ulønnet arbeid uten å opplyse om at han hadde lønnet arbeid i Aftenposten."
I tiltalebeslutningen var det anført at straffeloven §62 første ledd fikk anvendelse, samt at også almene hensyn krevet påtale etter tiltalens post I. Dessuten var det anført at det i forbindelse med straffesaken ville bli lagt ned påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til X trygdekontor med kr 158135,-.
Etter at hovedforhandling var avholdt 20. november 1996, avsa Holmestrand herredsrett samme dag dom med slik slutning:
"I A født 1937, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. §271, og straffeloven §166 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 120 - etthundreogtyve - dager som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
II A dømmes til innen 2 - to - uker å betale erstatning til X trygdekontor med kr 100000,- - etthundretusen-.
III Saksomkostninger idømmes ikke."
A har i rett tid anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet.
Lagmannsretten har 3. januar 1997 besluttet å henvise anken til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 10. mars 1997. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Hans Lyder Haare, og avga forklaring. Han erklærte seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Det ble avhørt fem vitner, hvorav tre nye for lagmannsretten, og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltaltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom. Etter endt bevisføring la aktor, politifullmektig Torje Arneson, ned påstand om at tiltalte måtte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til en straff av fengsel i 120 dager, hvorav 90 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, og til å betale erstatning til X trygdekontor med kr 86957,-.
Forsvareren, advokat Hans Lyder Haare, la ned påstand om frifinnelse.
Lagmannsretten legger til grunn som ubestridt at A i månedskiftet januar/februar 1991 mistet sitt arbeid i Gravdal Bakeri, idet firmaet gikk konkurs. Han klarte ikke å skaffe seg annen stilling i stedet. Det legges videre til grunn som ubestridt at A fra 1987 hadde en ekstrajobb som avisbud for Aftenposten i Oslo. Inntekten fra avisen gikk i sin helhet til å betjene et lån i Bergen Bank, som han hadde tatt opp i forbindelse med kjøp av bolig i X. Banken hadde i forbindelse med innvilgelse av lånet, som var på ca 1 million kroner, stillet som betingelse at han tok på seg en ekstrajobb, og at denne i sin helhet gikk med til å betjene lånet.
A søkte 12. februar 1991 om stønad ved arbeidsledighet. I søknaden krysset han av for at han hadde mottatt brosjyren om dagpenger, og i retten forklarte han at han at når han krysset av for det i søknaden, betyr det at han mottok brosjyren, men at han ikke leste så nøye i den.
I brosjyren står det bl.a. under overskriften meldeplikt at søkeren på meldekortet må oppgi hvor meget vedkommende har arbeidet både lønnet og ulønnet arbeid. Dessuten står det at uriktige eller ufullstendige opplysninger kan føre til at man mister dagpengene og kan medføre straffeansvar.
I søknadskjemaet står det også at dersom søkeren gir uriktige eller ufullstendige opplysninger kan det føre til at man mister retten til dagpenger i inntil 2 år. A oppga i søknaden Gravdal Bakeri som arbeidsgiver, ikke Aftenposten. På samme side, i rubrikken som omhandler spørsmål vedrørende fremtidig arbeid, skrev han "Delarbeid i Aftenposten" ut for spørsmålet "Hvis du ikke kan ta arbeid som medfører at du må bo borte fra hjemmet, må du oppgi grunnen".
Søknaden ble innvilget 20. februar 1991 med virkning fra 9. februar 1991. A leverte etter dette meldekort hver 14. dag i perioden februar 1991 til mai 1993 til arbeidskontoret. På meldekortet står det bl.a. "Har du hatt arbeid eller vært under utdanning siste 14 dager". A besvarte dette spørsmål med et nei i de perioder hvor han ikke hadde andre arbeidsgivere enn Aftenposten.
A fikk i perioden utbetalt et beløp på kr 86957,-, jfr beregning foretatt etter byrettens dom av vitnet B som er avdelingsleder ved Arbeidsformidlingen i X. Partene er enige om at beregningen korrekt viser det feilaktig utbetalte beløp, etter at merskatt er trukket fra. Lagmannsretten legger utmålingen til grunn.
I august 1993 søkte A på nytt om dagpenger. Han oppga i søknaden Aftenposten som arbeidsgiver i den rubrikken hvor han i første søknad kun hadde oppgitt Gravdal Bakeri. Videre opplyste han at han hadde jobbet der siden 1987, og at han vanligvis arbeidet 24 timer pr uke. På bakgrunn av disse opplysningene ble det fra Arbeidsformidlingens side iverksatt undersøkelse, og søknaden ble avslått.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen av skyldspørsmålet delt seg i et flertall og to mindretall.
Flertallet, herredsrettsdommer Odd Douzette og 3 meddommere,finnet at det ikke er ført bevis for at A handlet med det nødvendige forsett da han søkte om arbeidsledighetstrygd og fylte ut og leverte meldeskjemaene til Arbeidsformidlingen. Domfellelse etter straffeloven §270 første ledd nr. 1, jfr annet ledd, jfr §271 som tiltalen gjelder, er betinget av forsett. Dette innebærer bl.a. at tiltalte må ha vært seg bevisst at han ved sin handlemåte fremkalte, styrket eller utnyttet en villfarelse ved arbeidskontoret og at han ved dette rettstridig forledet arbeidskontoret til å utbetale ytelsene til seg. Flertallet legger til grunn at det ikke kan utelukkes at det er tvil med hensyn til hva han forsto. Han var, etter det han forklarte, ikke klar over at han gjorde noe galt, fordi han var av den bestemte oppfatning at deltidsarbeidet i Aftenposten ikke skulle komme til fradrag. Dagpengene skulle etter hans oppfatning erstatte det arbeidet han hadde mistet, nemlig arbeidet i Gravdal Bakeri. Derfor hadde han også oppgitt på meldeskjemaet det arbeidet han i en periode hadde i Nøtterøy Bakeri. Flertallet legger også til grunn at A overfor trygdemyndigheten ikke la skjul på at han hadde delarbeid i Aftenposten. Han oppga dette i søknadskjemaet, og han opplyste det til den person ved arbeidsformidlingen, som overfor ham fremsto som rette vedkommende. Det forhold at A i den andre søknaden i august 1993 oppga Aftenposten som hovedarbeidsgiver i samsvar med det faktiske forhold trekker også i retning av at han ikke har handlet med forsett. På denne bakgrunn finner flertallet at det foreligger rimelig tvil om A handlet med forsett og at han derfor ikke kan dømmes etter §270, jfr §271 og §166. Flertallet finner imidlertid at A handlet grovt uaktsomt i forbindelse med sin søknad om dagpenger, og at han må dømmes etter straffeloven §271a. Domfellelse etter denne bestemmelse er betinget av at bedrageri som omhandlet i straffeloven §270 og §271 er foretatt grovt uaktsomt. Den grove uaktsomhet må da omfatte de momenter som etter sistnevnte bestemmelser gjør handlinger eller unnlatelser straffbare. På bakgrunn av bevisbedømmelsen i saken finner flertallet at A handlet grovt uaktsomt i forbindelse med søknaden og meldekortene til Arbeidsformidlingen. Han burde helt klart ha forstått at inntektene fra Aftenposten skulle oppgis, og at han ved ikke å oppgi denne fikk utbetalt dagpenger som han ikke var berettiget til. Det var grovt uaktsomt at A ikke forsto dette, idet han hadde klar oppfordring til å lese og sette seg inn i den informasjonen han hadde fått.
Mindretallet bestående av rettens formann og byrettsdommer Nils Henrik Johansen finner at A handlet med forsett da han unnlot å oppgi inntektene på meldeskjemaene. Etter mindretallets mening kan A ikke høres med at var i god tro, men finner at han var klar over at han ved å unnlate å gi fullstendige opplysninger om sine lønnsforhold på det store antall av egenerklæringer, som han leverte, forledet ansatte ved arbeidskontoret til å anvise utbetaling av dagpenger. Mindretallet legger til grunn at formålet var å få utbetalt mer penger enn han hadde krav på, og vilkårene om vinnings hensikt anses oppfylt. Mindretallet finner også at A må dømmes for overtredelse av straffeloven §166 første ledd. Mindretallet slutter seg for øvrig til herredsrettens dom og viser til dens vurdering.
Mindretallet, bestående av en meddommer finner at det ikke er ført bevis for at A handlet med forsett og at han må bli å frifinne. Hun finner heller ikke at han handlet grovt uaktsomt.
Etter avsluttende stemmegivning, hvor formannen og byrettsdommer Nils Henrik Johansen har stemt med flertallet, avsier lagmannsretten dom overenstemmende med flertallets syn, idet retten finner at vilkårene for å subsumere forholdet under straffeloven §271a er til stede. Spørsmålet om å anvende bestemmelsen ble fremsatt av aktor i replikken, og forsvareren fikk anledning til å uttale seg, men hadde ingen bemerkninger.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning tatt hensyn til at allmenpreventive hensyn krever en streng reaksjon ved trygdemisbruk. Utbetaling av ledighetstrygd er basert på et tillitsforhold mellom en arbeidsledig og trygdemyndighetene, og systemet forutsetter at reglene ikke utnyttes på en utilbørlig måte. Det legges også vekt på at det her dreier seg om et stort beløp.
I formildende retning er det lagt vekt på at det har gått lang tid fra det straffbare forhold opphørte til det ble behandlet i retten, uten at A kan bebreides for det. Videre er det tatt hensyn til at ektefellen har sterke helsemessige plager og trenger tiltalte som omsorgsperson. Lagmannsretten tiltrer for øvrig de straffutmålingsmomenter som herredsretten har lagt vekt på og viser for så vidt til herredsrettens dom.
Straffen kan passende settes til fengsel i 90 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til X trygdekontor med kr 86957,-.
Lagmannsretten finner at A uberettiget har mottatt dagpengene, og at hans handlemåte var grovt uaktsomt. Det foreligger helt klart et ansvarsgrunnlag, og lagmannsretten finner at erstatningen bør fastsettes til kr 86957,- i samsvar med påstanden.
Dommen er avsagt med den dissens som fremgår foran. Bare de tre juridiske dommerne har deltatt i avgjørelsen av erstatningsspørsmålet.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke, jfr straffeprosessloven §437 siste ledd.
Domsslutning:
1. A dømmes for overtredelse av straffeloven §271a til fengsel i 90 - nitti - dager, som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen å betale erstatning til X trygdekontor med kr 86957,-.
3. A frifinnes for straffeloven §166, første ledd.