LA-1997-1164
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-11 |
| Publisert: | LA-1997-01164 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tinn og Heddal herredsrett Nr: 97-00132 - Agder lagmannsrett LA-1997-01164 M |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet Ankemotpart: A (Aktor: Statsadvokat Kjetil Omholt Forsvarer: Advokat Niels Olav Formo) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann Ekstraord. lagdommer Birger Lassen Byrettsdommer Didrik Behrens |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, §43, §52, §53, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §311, §321, §325, Alkoholloven (1989) §10, §5 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har 13. juni 1997 satt A født xx.xx.1975, under tiltale ved Tinn og Heddal herredsrett for overtredelse av
"I.
Straffeloven §229, 2. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller liknende tilstand, og legemsbeskadigelsen hadde til følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker eller uhelbredelig lyte, feil eller skade, ved at han 28.03.97 ca kl. 02.30 i X, slo til B i ansiktet, slik at B fikk brudd i øyegulvet på venstre side med bløtdeler presset ned i kjevebihulen, bloduttredelse i venstre øye, ett 1 cm. langt kutt i huden under samme øye samt varig skade på synet, og med den følge at B var innlagt på sykehus i tidsrommet 03.04. - 07.04.97 og ble operert med innsetting av silikonprotese i kjevebihulen som skal fjernes etter 3 måneder.
II.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt satt i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at han til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der overfor B."
Det var i tiltalebeslutningen anført at straffeloven §62 første ledd, og eventuelt §63 annet ledd kom til anvendelse.
Herredsretten avsa 6. august 1997 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.75, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ, og drukkenskapsloven §17 til en straff av fengsel i 35 - trettifem - dager.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Statsadvokatene har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjaldt lovanvendelsen, herredsrettens subsumsjon av forholdet i tiltalens pkt. I under første i stedet for 2. straffalternativ i straffeloven §229, og som en konsekvens av dette også straffutmålingen. Anken ble i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 annet ledd 2. punktum, henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 16. september 1997.
A har på sin side inngitt motanke i medhold av straffeprosessloven §311. Hans anke som gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble under henvisning til straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum nektet fremmet ved lagmannsrettens beslutning av 17. september 1997.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien den 10. november 1997. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Niels Olav Formo, og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner, mens et uteblitt vitnes politiforklaring ble opplest etter forståelse mellom aktor og forsvarer, noe som retten derfor anså ubetenkelig. Det ble foretatt slik dokumentasjon rettsboken viser.
Lagmannsretten skal bemerke:
Som det fremgår av og er nærmere begrunnet i herredsrettens dom, er A dømt for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ ved at han natt til 28. mars 1997, etter forutgående krangel og håndgemeng med B, forsettlig slo til denne i ansiktet med den følge at B ble påført de skader som er nevnt i tiltalebeslutningens pkt. I.
Lagmannsretten finner det klart at politimyndighetens anke over lovanvendelsen må føre fram og at As handling må subsumeres under 2. straffalternativ i straffeloven §229. Herredsretten har med urette lagt til grunn at domfellelse etter dette straffalternativ er betinget av at gjerningsmannens forsett også omfatter den eller de følger som ifølge loven utvider strafferammen fra 3 til 6 år. Det følger imidlertid av straffeloven §43 at gjerningsmannens forhold skal henføres under 2. straffalternativ dersom han kunne ha innsett muligheten av at hans handling kunne medføre en slik følge som loven nevner, det vil her si sykdom eller arbeidsudyktighet som varer mer enn 2 uker. At en edru A både kunne og ville ha innsett muligheten av at det knyttneveslag han tildelte fornærmede i ansiktet kunne få en slik følge, anses hevet over tvil. Det vises for så vidt til at slaget var så hardt at fornærmede falt om og ble liggende bevisstløs. Ei heller anses det tvilsomt at de skader fornærmede ble påført ved slaget var av en slik art at de går inn under beskrivelsen i straffeloven §229 2. straffalternativ. Det vises til herredsrettens beskrivelse av skadene og dennes følger for fornærmede, samtidig som det tilføyes at fornærmede nå er kvitt det dobbeltsyn han i noen tid var plaget av.
Når det gjelder straffutmålingen, skal lagmannsretten først bemerke at A fra tidligere er domfelt to ganger. Han ble i 1994 idømt 20 dagers betinget fengsel for grovt og simpelt tyveri, mens han i april 1997 ble idømt 30 timers samfunnstjeneste for heleri og kjøring uten gyldig førerkort, samt overtredelse av drukkenskapsloven §17 og alkoholloven §10 første ledd, jfr. §5 første ledd. Samfunnstjenesten er gjennomført. A er i tiden fra 1991 til 1996 bøtelagt 5 ganger, i det alt vesentlige for overtredelser av bestemmelser i vegtrafikkloven. Han er aldri domfelt eller bøtelagt for voldsutøvelse, og han har aldri sonet fengselsstraff.
På bakgrunn av bevisførselen må lagmannsretten legge til grunn at det knytteneveslag A tilførte fornærmede B var avslutningen på en krangel og et håndgemeng de to sterkt berusede kameratene påbegynte innendørs og fortsatte utendørs. Det er uklart hvor eller hvem som påbegynte det hele. Et stykke på vei var de to ifølge andre festdeltagere, også disse berusede, like gode om det hele. Dette kan på ingen måte forsvare eller unnskylde As handling, men tilsier at hans opptreden ikke kan karakteriseres som uprovosert vold. Ikke dessto mindre må det også overfor A reageres strengt og med ubetinget fengselsstraff, dette ikke minst av almenpreventive grunner.
Etter en samlet vurdering har lagmannsretten blitt stående ved at straffen for A passende kan settes til fengsel i 90 dager, men at 45 dager herav gjøres betinget med en prøvetid på to år. Det er da sett hen til rettspraksis og i skjerpende retning lagt vekt på arten og omfanget av den skade B ble påført. I medhold av straffeloven §63 annet ledd er As overtredelse av drukkenskapsloven §17 ansett som en straffskjerpende omstendighet. I formildende retning er det lagt vekt på fornærmedes eget forhold, hans deltagelse i krangel og håndgemeng med A, og hans gjenopptagelse av samme etter at det hadde vært fredelig mellom de to i en kortere periode. Det er heller ikke funnet å kunne sees bort fra at A, etter at han hadde tildelt B før nevnte knyttneveslag, selv ble slått ned av en av de andre festdeltagerne. Også A ble slått bevisstløs, og han ble bragt til sykehus der han tilbragte en natt på overvåkningen. Endelig har lagmannsretten tatt et visst hensyn til at den samfunnstjeneste som A ble idømt 10. april 1997, dvs. etter at de forhold som nå pådømmes var fullt oppklart, allerede er gjennomført.
Når lagmannsretten har funnet at en del av fengselsstraffen bør gjøres betinget, skyldes det, foruten de foran nevnte formildende omstendigheter, at A ifølge vitner aldri tidligere har vist voldelige tendenser, at han nå er full av anger og beklagelse over det han gjorde mot B, samt at de to har skværet opp med hverandre og igjen er kamerater. På denne bakgrunn antas deldommen tilstrekkelig til å avholde A fra lignende lovovertredelser i fremtiden.
Aktor har påstått A dømt til å dekke saksomkostninger. Hensett til at han nå er permittert for sitt arbeid på ubestemt tid og oppebærer trygd med et beskjedent månedlig beløp, finner lagmannsretten at A bør fritas for dette.
Lagmannsretten utformer ny domsslutning i samsvar med det foran nevnte.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1975, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §229 2. straffalternativ og forseelse mot drukkenskapsloven §17, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel av 90 - nitti - dager.
Fullbyrdelsen av 45 - førtifem - dager av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.