LA-1997-1298
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-08 |
| Publisert: | LA-1997-01298 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lista jordskifterett nr: 28/1995 - Agder lagmannsrett LA-1997-01298 A |
| Parter: | Ankende part: Anne Sirene Hytland (Prosessfullmektig: Advokat Nils Geir Vestvik) Ankemotpart: Lyngdal kommune (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg, formann Kst. lagdommer Håvard Skjeldås Kst. lagdommer Erik Holth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §16, §172, §180, §356, Vassdragsloven (1940), Jordskifteloven (1979) |
I egenskap av eier av eiendommen gnr. 3 bnr. 2 og 8 i Lyngdal krevde Lyngdal kommune i november 1995 grensegang etter jordskifteloven for å få klarlagt grensen mot naboeiendommen gnr. 3 bnr. 7 og 9. Eier av sistnevnte eiendom er Anne Sirene Hytland.
Under inkaminasjonsmøtet 10. juni 1997, hvor jordskifteretten besluttet å fremme saken, ble det oppnådd enighet mellom partene om deler av grenseforløpet. På en kortere strekning ved sjøen ble det ikke oppnådd enighet. For denne strekningens vedkommende avsa Lista jordskifterett 23. juni 1997 dom med slik slutning:
"Grensa går rettlinjet fra bolt nr. 3 via bolt nr. 4 og 5 til strandlinja og videre ut i sjøen etter vassdragsloven regler."
Foranledningen til grensetvisten er et makeskifte som de daværende eierne av bnr. 7 og bnr. 2, Arne Fredriksen og daværende Austad kommune, inngikk i 1956. Ved dette makeskiftet overtok Austad kommune en parsell som ble utskilt fra bnr. 7 og som fikk betegnelsen gnr. 3 bnr. 8 Lekeplassen. Parsellen omfattet en skolebygning med noe tilleggsareal. Arne Fredriksen overtok på sin side en parsell som ble utskilt fra fra bnr. 2 og som fikk betegnelsen gnr. 3 bnr. 9 Kirkebakken. Tvisten mellom partene nå knytter seg til følgende setning i grensebeskrivelsen i skylddelingsdokumentet for bnr. 8 Lekeplassen: "I sør går grensen 2 meter fra søndre hjørne av skolehuset - - - -. Dette utgangspunktet, som partene er enige om beliggenheten av, ligger noen meter fra sjøkanten. I 1956 hadde Arne Fredriksen en sjøbu på dette stedet, og det er åpenbart årsaken til at grensebeskrivelsen tar det nevnte utgangspunktet, som partene er enige om var i den nordøstre endeveggen på sjøhuset. Det er i dokumentet ikke sagt noe om grenseforløpet mellom det nevnte utgangspunktet og sjøen, og det er dette partene tvistes om nå. Sjøbua ble fjernet i 1964, i forbindelse med fremføring av vei til et nyoppført kaianlegg nordvest for Lekeplassen. Skolen ble nedlagt i 1971.
Anne Sirene Hytland v/advokat Nils Geir Vestvik har påanket jordskifterettens dom til Agder lagmannsrett.
Lyngdal kommune v/advokat Ove Chr. Lyngholt har imøtegått anken og påstått jordskifterettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt i Farsund 26. mai 1998. For Anne Sirene Hytland møtte ektefellen Alf Hytland sammen med advokat Vestvik. For Lyngdal kommune møtte avdelingsingeniør Jan Kristensen sammen med advokat Lyngholt. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt befaring til Sælør hvor retten fikk påvist den omtvistede grensestrekning og partenes grensepåstander. Ankeforhandlingen ble avsluttet med prosedyre på stedet.
Anne Sirene Hytland v/advokat Vestvik har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Anken gjelder jordskifterettens bevisvurdering og rettsanvendelse.
Skylddelingsdokumentet sier ikke noe om at Arne Fredriksen i 1956 overlot til Austad kommune det tomtearealet hvor båthuset hans sto. Det har i høy grad også formodningen mot seg at Fredriksen skulle gjøre det. Hvis partene dengang hadde ment at grensen skulle gå fra sjøen og for øvrig slik som beskrevet, i en avstand på 2 meter fra søndre hjørne av skolehuset, ville dette ha kommet til uttrykk i grensebeskrivelsen.
Hensikten med makeskiftet i 1956 var nettopp å rydde opp i en uønsket situasjon med en eier av bebyggelsen og en annen eier av tomten bebyggelsen sto på. Dette formålet taler i seg selv imot at grunnen hvor Arne Fredriksen hadde sin sjøbu er ment overført til kommunen.
Det er også et moment at Fredriksen hadde sitt toalettrom i sjøbua.
Også avtalen mellom Lyngdal og kommune og daværende eier av bnr. 7 og 9, Magne Madsen, av 15. juni 1964 viser at det omtvistede arealet ikke ble ervervet av Austad kommune ved makeskiftet i 1956. I så fall ville Lyngdal kommune i 1964 ikke hatt noe behov for å sikre seg atkomstrett over dette arealet.
Etter at sjøbua ble fjernet i 1964, har eierne av bnr. 7 og 9 brukt det omtvistede areal til kai og båtfeste. Denne bruken har basis i en oppfatning om at arealet tilhørte bnr. 7, slik at det nå under enhver omstendighet er hevdet eiendomsrett til tvisteområdet.
I en kartforretning av 1985 er det sagt at Magne Madsen var enig i at den omtvistede grenselinjen "forlenges i rett linje ut i sjøen mot vest." Til dette anføres fra ankende parts side at kartforretningen ikke er undertegnet av bestyreren, og at det ikke ble fulgt opp det som der er sagt om at grensen skulle merkes og oppmåles av teknisk etat i Lyngdal kommune. For øvrig er det vist til at Magne Madsen i 1985 var syk, og at han senere har gitt uttrykk for og helt klart mente at det omtvistede areal tilhører bnr. 7.
Subsidiært - hvis lagmannsretten mot formodning skulle komme til at sjøbutomta var omfattet av makeskiftet i 1956 - påstås dom for at bnr. 7 har rett til båtplass der, i samsvar med den bruk som er gjort av området siden sjøbua ble fjernet i 1964.
Etter at den påstanden Anne Sirene Hytland fremsatte for jordskifteretten og en opprinnelig prinsipal påstand i ankeerklæringen er frafalt, har hun i ankesaken nedlagt slik endelig påstand:
"1. Prinsipalt:
Grensen mellom gnr. 3 bnr. 7 og gnr. 3 bnr. 8 i Lyngdal, går i rett linje fra punkt 2 meter sør for skolehusets sørvestre hjørne, mot nordvest langs skolehusets vestre side, i retning mot grensepunkt for gnr. 7 bnr. 33 (fortøyningsring nær sjøen) ca 5 meter, går derfra i rett linje mot sørvest til nedslått bolt, og videre ut i sjøen.
Subsidiært:
Gnr. 3 bnr. 7 har rett til båtplass på gnr. 3 bnr. 8 utenfor tidligere naust.
2. Anne Sirene Hytland tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lyngdal kommune v/advokat Lyngholt har henholdt seg til jordskifterettens dom, som hevdes å være riktig både i resultatet og med hensyn til begrunnelse.
Kartforretningen av 1985 påberopes både som bevis for hva partene mente å makeskifte i 1956 og som et selvstendig rettslig grunnlag for kommunens grensepåstand.
Det bestrides at betingelsene for hevd er oppfylt. Den påberopte bruk går ikke ut over det eierne av bnr. 7 og 9 hadde anledning til uten å være eiere.
Lyngdal kommune har nedlagt slik påstand:
"Jordskifterettens dom stadfestes og Lyngdal kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten bemerker innledningvis at ankesaken gjelder et lite areal med begrenset økonomisk betydning for bruken av partenes eiendommer. Slik saken står for lagmannsretten, hvor Anne Sirene Hytland har frafalt sin tidligere grensepåstand, er det tvilsomt om kravet til ankeverdi i tvistemålsloven §356 er oppfylt. Etter tvistemålsloven §16 er imidlertid hovedregelen at en anke skal realitetsbehandles når ankeforhandling er innledet, selv om det da viser seg at verdien er for liten. Det anses ikke å være grunn til å fravike hovedregelen i dette tilfellet.
Lagmannsretten vurderer bevisene i saken annerledes enn jordskifteretten, og er kommet til at anken må tas til følge.
Under befaringen på Sælør ble det konstatert at sjøbutomten i sin helhet ligger på Lyngdal kommunes eiendom bnr. 8, slik grensen mellom denne parsell og bnr. 7 er trukket i jordskifterettens dom. Jordskifterettens dom innebærer med andre ord at Arne Fredriksen i 1956 ga fra seg hele sjøbutomten til Austad kommune, uten at det samtidig ble gitt noe skriftlig tilsagn om rett for ham - og for fremtidige eiere av bnr. 7 - til å ha bua stående. Lagmannsretten er enig med Anne Sirene Hytland i at denne forståelsen av makeskiftet må sies å ha formodningen mot seg. Det er ikke opplyst noe som tilsa at det i 1956 måtte regnes med fjerning eller flytting av sjøbua i overskuelig fremtid.
Med dette som utgangspunkt kan lagmannsretten ikke være enig med jordskifteretten i at det måtte ha framgått av grensebeskrivelsen hvis grensa skulle gå slik som anført av Hytland. Etter lagmannsrettens mening ligger det nærmere å si at det er kommunens grensepåstand som i tilfelle måtte ha fremgått utvetydig av grensebeskrivelsen - både fordi denne innebærer etablering av et nytt tilfelle av hus på fremmed grunn, og - særlig - fordi det i tilfelle er tale om en overføring uten noen skriftlig rett for Madsen eller senere eiere av sjøbua til å ha den stående.
Lagmannsretten er enig med kommunen i at kartforretningen av 1985 gir holdepunkt for at kommunens grensepåstand dengang ble akseptert av Magne Madsen som daværende eier av bnr. 7. Lagmannsretten kan likevel ikke se dette dokumentet som avgjørende for saken. Erkjennelsen er fra Madsens side ikke gitt i noen forpliktende form, og den ble ikke fulgt opp slik det er sagt i dokumentet at forutsetningen var. Det er også uklart om Magne Madsen var klar over at den forlengelsen det var tale om medførte at den tidligere sjøbutomten tilhørte kommunen og ikke bnr. 7. Ifølge Alf Hytland kan han ikke ha vært klar over det, ettersom han senere skal ha gitt klart uttrykk for at han mente sjøbutomten tilhørte bnr. 7. Lagmannsretten ser det slik at kartforretningen av 1985 verken kan anses som noe selvstendig ervervsgrunnlag for kommunen eller bør anses som noe avgjørende bevis for forståelsen av makeskiftet i 1956.
Etter lagmannsrettens mening trekker også avtalen av 1964 i retning av at makeskiftet i 1956 ikke omfattet sjøbutomten, selv om den ikke direkte utelukker den motsatte forståelse.
Det avsies etter dette dom i samsvar med den prinsipale påstand fra Anne Sirene Hytland forsåvidt realitetsspørsmålet angår. Det er fra kommunens side ikke reist noen innsigelse mot denne grensepåstanden under den forutsetning at sjøbutomten ikke var omfattet av makeskiftet i 1956.
Anken har ført frem, og lagmannsretten bedømmer ikke resultatet som spesielt tvilsomt. Overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd sammenholdt med §172 første ledd bør kommunen erstatte Anne Sirene Hytland omkostningene ved ankesaken. Det er riktignok så at Hytland for jordskifteretten og i ankeerklæringen har fremsatt grensepåstander som går lenger enn den hun nå får dom for og som ble frafalt. Lagmannsretten er likevel kommet til at hun bør tilkjennes saksomkostninger etter lovens hovedregel. Advokat Vestvik har inngitt omkostningsoppgave pålydende kr 44.106,-, hvorav kr 28.000,- er advokatsalær, kr 12.875,- ankegebyr og kr 2.231,- omkostninger. Oppgaven er forelagt advokat Lyngholt, som ikke har fremkommet med noen innsigelser. Den legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Grensen mellom gnr. 3 bnr. 7 og gnr. 3 bnr. 8 i Lyngdal går i rett linje fra et punkt 2 meter sør for skolehusets sørvestre hjørne, mot nordvest langs skolehusets vestre side, i retning mot grensepunkt for gnr. 7 bnr. 33 (forøyningsring nær sjøen) ca 5 meter og derfra i rett linje mot sørvest til nedslått bolt og videre ut i sjøen.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lyngdal kommune v/ordføreren til Anne Sirene Hytland kr 44.106,- - førtifiretusenetthundreogseks - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.