LA-1997-1368
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-08 |
| Publisert: | LA-1997-01368 |
| Stikkord: | Kjøpsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kragerø herredsrett nr: 96-00369 - Agder lagmannsrett LA-1997-01368 A |
| Parter: | Ankende part: Tove Therkelsen (Prosessfullmektig: Advokat Geirr Midgaard) Ankemotpart: Arve Lillehaug (Prosessfullmektig: Advokat Erik Nadheim) |
| Forfatter: | Lagdommer Tore-Jarl Christensen, formann Lagdommer Erling Strand Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang Protokollfører: Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1988) §17, §19, §21, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §278, §18 |
Saken gjelder krav om erstatning etter kjøp av bruktbil. Sakens bakgrunn er i korthet:
Arve Lillehaug solgte 23. juni 1995 en Chevrolet Blazer til Tove Therkelsen. Bilen var opprinnelig en 1978-modell, som sønn til Arve Lillehaug, Håvard Lillehaug, hadde bygget om slik at bl a motor, girkasse og karosseri er fra en 1989-modell. Kjøpesummen ble avtalt til kr 165000, hvorav kr 100000 skulle betales kontant og kr 65000 i fire avdrag. Hele kjøpesummen skulle være betalt innen 31. oktober 1995.
Utover sommeren og høsten klaget Lillehaug på bilen, som var på verksted flere ganger for reparasjon.
Da restbeløpet ikke ble betalt innen 31. oktober 1995, reiste Arve Lillehaug ved stevning til Kragerø herredsrett 10. desember 1996 sak mot Tove Therkelsen med krav om betaling av kr 53161,25 med tillegg av renter. Beløpet refererer seg til restkjøpesummen på kr 65000,- med fratrekk av kr 11838,75, som Lillehaug har sagt seg villig til å betale av Therkelsens utgifter til reparasjoner.
Kragerø herredsrett avsa 11. juli 1997 dom i saken med slik domsslutning:
"1. Tove Therkelsen dømmes til å betale Arve Lillehaug kr 53161,25 - emtitretusenethundreogsekstienkronerogtjuefemøre - innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av denne dommen med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a.
2. Tove Therkelsen dømmes til å betale forsinkelsesrente med kr 10294,35 - titusentohundreognittifirekronerogtrettifemøre - for unnlatt betaling fra 1. november 1995 til 12. juni 1997.
3. Tove Therkelsen dømmes til å betale sakens omkostninger med kr 27293,- - syvogtyvetusentohundreognittitrekroner - innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dommen med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p.a.
Om saksforholdet for øvrig vises til herredsrettens dom.
Tove Therkelsen har 12. september 1997 anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Arve Lillehaug har tatt til motmæle i anketilsvar 14. oktober 1997. Ankeforhandling ble holdt i Skien 24. april 1998. Håvard Lillehaug møtte på vegne av sin far og avga forklaring, og Odd Therkelsen møtte på vegne av sin ektefelle og avga forklaring, jf tvistemålsloven §278. Det ble avhørt tre vitner og foretatt dokumentasjoner.
Saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten.
Tove Therkelsen har for lagmannsretten krevet erstatning istedenfor prisavslag. Anførslene forøvrig er i det vesentlige de samme som for herredsretten. Anførslene fremgår av herredsrettens dom. Tove Therkelsen har lagt ned slik påstand:
"1. Tove Therkelsen frifinnes mot å betale til Arve Lillehaug kr 5387,-.
2. Arve Lillehaug dømmes til å betale sakens omkostninger til Tove Therkelsen for herredsretten og lagmannsretten."
Arve Lillehaug har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Anførslene fremgår av herredsrettens dom. Lillehaug har lagt ned slik påstand:
"1. Tove Therkelsen dømmes til å betale Arve Lillehaug kr 53161 innen 14 dager fra forkynnelsen av dommen med tillegg av 12 % rente p a fra 1. november 1995 til betaling skjer.
2. Tove Therkelsen dømmes til å betale saksomkostninger til Arve Lillehaug for herredsretten og lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:
Herredsretten har i samsvar med Lillehaugs anførsel lagt til grunn at bruktbilen ble solgt "som den er", jf kjøpsloven §19. Therkelsen har for lagmannsretten bestridt dette, og lagmannsretten er enig i det. Bilen ble avertert som "strøken". Verken kontrakten av 1995 eller bevisene forøvrig i saken viser at bilen ble solgt som den var eller med liknende forbehold som forutsetter at loven §19 kommer til anvendelse.
Lagmannsretten legger derfor til grunn at spørsmålet om mangler ved bilen blir å avgjøre etter loven §17 og §18, jf §21.
Therkelsen har i det vesentlige gjort gjeldende at bilen ble avertert til salgs som "strøken". Etter loven §18 (1)(første ledd) blir det da avgjørende for mangelsvurderingen om bilens egenskaper ikke svarte til de opplysninger som Lillehaug ga. Therkelsen har i denne sammenheng anført at en strøken bil ikke må lide av noen som helst feil eller mangel. Lagmannsretten er ikke enig i at denne generelle omtalen, som er ofte benyttet i bruktbilannonser, må oppfattes slik. Den bør imidlertid kunne oppfattes som uttrykk for et visst kvalitetsnivå, som f.eks at bilen er pen å se på og at den forøvrig holder normal standard i forhold til andre bruktbiler av tilsvarende modell og kmstand.
Lagmannsretten ser det slik at bilen i denne forstand må anses som strøken. Som herredsretten gir uttrykk for, skyldtes de reparasjoner Lillehaug utførte i tiden etter kjøpet normal slitasje på bilen. Unntatt herfra er den andel på kr 11838 av en reparasjonsregning, som Lillehaug har erkjent ansvar for. Lagmannsretten viser til herredsrettens detaljerte gjennomgang, som finnes dekkende også i forhold til kjøpsloven §18. Tilsvarende gjelder den lakkskaden som etterhvert har grepet om seg. En vurdering av mangelspørsmålet etter loven §17 (1)(første ledd) og (2)(annet ledd), jf (4)(fjerde ledd), kan ikke lede til noe annet resultat. Lagmannsretten finner ikke at det er sannsynliggjort at det ble avtalt mellom partene at bilen skulle ha bedre egenskaper enn den faktisk hadde. Den må også anses å passe til de formålene en slik bruktbil skulle brukes til. Det tilføyes at Lillehaug ikke på noe tidspunkt kan sees å ha påtatt seg å dekke flere utgifter enn de som det ble erkjent ansvar for.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Therkelsen ikke er berettiget til å bringe noe erstatningskrav i motregning i forhold til Lillehaugs krav på restkjøpesummen fra 1995. Det er ingen uenighet om selve beregningen, og det vil bli gitt dom i samsvar med påstanden.
Den ankende part har tapt saken fullstendig. Saken har ikke frembudt tvil, og lagmannsretten finner at Therkelsen bør betale omkostningene for begge retter, jf tvistemålsloven §180 første ledd jf §172 første ledd. Advokat Nadheim har lagt frem sin omkostningsoppgave for herredsretten på kr 37568 og bedt denne lagt til grunn. Lagmannsretten finner imidlertid ikke tilstrekkelig grunn til å fravike herredsrettens vurdering og fastsettelse av omkostningene til kr 27293. Omkostningsoppgaven for lagmannsretten viser kr 33481, hvorav kr 27250 i salær. Oppgaven legges til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Ettersom lagmannsretten er kommet til samme resultat i realiteten som herredsretten, skulle dommen etter vanlige regler vært stadfestet. Lagmannsretten finner det imidlertid mest hensiktsmessig å utforme ny domsslutning i samsvar med Lillehaugs påstand, tatt i betraktning at den er endret mht renter og at herredsretten i domsslutningen har valgt å gi særskilt dom for et beløp i forsinkelsesrente.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Tove Therkelsen dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Arve Lillehaug kr 53161 - femtitretusenetthundreogsekstientusen - med tillegg av 12 - tolv - prosent rente p a fra 1. november 1995 til betaling skjer.
2. Tove Therkelsen dømmes til innen 2 - to- uker å betale til Arve Lillehaug sakens omkostninger for herredsretten kr 27293 - tjuesyvtusentohundreognittitre - og sakens omkostninger for lagmannsretten kr 33481 - trettitretusenfirehundreogåttien.