LA-1997-137
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-27 |
| Publisert: | LA-1997-00137 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tinn og Heddal herredsrett Nr. 96-00219 Agder lagmannsrett la-1997-00137 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Lars Petter Koslung). Ankemotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Advokatfullmektig Terese Smith) |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann. Ekstraord. lagdommer Birger Lassen. Byrettsdommer Per Olaf Refsalen |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
A, født 1977, møtte til sesjon i mars 1995. Han ga da uttrykk for at han hadde en overbevisning som gjorde at han ville søke om fritak for militærtjeneste. Dette ble gjort under hans utfylling av et spørreskjema. I dette markerte han også for ønsket våpenart og innkallingstid m.v.
Ved brev til Vernepliktforvaltningen Buskerud, innkommet dit 27. september 1995, søkte A om fritak for militærtjeneste. Brevteksten lød i sin helhet slik:
"På grunn av min overbevisning, søker jeg om fritak av militærtjeneste.
Jeg ser ingen grunn til å være i militæret som jeg misliker så sterkt, når jeg kan bruke tida til andre ting som interesserer meg.
Jeg mener at jeg kan tjene landet på en annen måte, som jeg og andre har mer nytte av."
A avga forklaring til politiet 10. januar 1996, og rapporten som ble undertegnet av A etter å være opplest for ham, lød i sin helhet slik:
"Søkeren er innkalt til Notodden politikammer for avhør i forbindelse med søknad om fritak for militærtjeneste.
Søkeren ble gjort kjent med at han ville bli stilt en rekke spørsmål, som vil bli vurdert og danne grunnlag for hans overbevisning.
Han har ingen motforestillinger til å avtjene en form for siviltjeneste, eller overføring til sivilforsvaret.
Søkeren kan fortelle at han i dag er elev ved Notodden videregående skole, han er for tiden inne i det siste året på videregående skole.
Allerede under sesjonen søkeren var på i Bø den 14. mars 1995 gav han uttrykk for at han ikke kunne tenke seg avtjene sin militærtjeneste.
Søkeren kan fortelle at han bestandig har hatt lite til overs for det militære.
Søkeren har aldri vært i befatning med våpen på noen måte.
Søkeren har i mange år tenkt på at han ikke vil avtjene sin militærtjeneste. Han mener at det militære systemet ikke passer for ham.
Søkeren kan fortelle at han har motor og motorsport som sin største hobby. Det meste av fritiden hans går med til denne hobbyen. Han er på ingen måte politisk engasjert, er ikke medlem av noen organisasjoner hverken i den ene eller andre retningen.
Søkeren sier at han hverken drikker eller røyker, han vil selv kalle seg for avholdsmann.
Søkeren sier seg ikke straffet på noen måte.
Søkeren kan fortelle at han ikke har noe til overs for det med bruk av våpen i noen sammenheng. Han har selv en gang prøvd et salonggevær.
Søkeren har ikke noe i mot at andre ungdommer velger å avtjene sin militærtjeneste han mener det bør være fritt til hver enkelt å ta en slik avgjørelse.
Søkeren har hørt fra andre at det er mange som har bløffet seg til fritak fra det militæret.
Når søkeren mener at det militæret ikke vil gi han noe som helst synes han det er uriktig og urettferdig at han må avtjene en slik tjeneste.
Under sesjonen i samtale med legen nevnte søkeren at det i hans familie var det en sjukdom som kalles spatisk paparese. Denne sjukdommen går på rygg og ben. Søkeren kan fortelle at det i hans familie på farssiden er det en del som har fått stilt denne diagnosen. Søkeren selv kan fortelle at til tider har han en del vondt i ryggen under spesielle stillinger som f.eks. det å stå mye bøyd.
Søkeren tror at dette også vil kunne bli et problem for han dersom han må avtjene militærtjenesten. Pr. idag har han selv ikke fått konstatert at han lider av denne sykdommen.
Søkeren kan fortelle at i forbindelse med sin fars sykdom må han ofte hjelpe han med en del gjøremål. Det hender at søkeren må ta fri fra skolen inne i mellom for å hjelpe sin far. I forbindelse med dette ser søkeren det som uheldig dersom han må forlate sin far og kanskje bli borte i flere mnd. uten å kunne tre støttende til hjemme når det trengs.
I forbindelse med en eventuell okkupasjon av eget land har søkeren ingen spesielle motforestillinger til det å utføre en jobb for landet. Om han ikke måtte ta del i selve krigshandlingene kunne han godt gjøre en jobb i annet ledd.
Søkeren vet ikke så veldig mye om det FN driver med eller hva Norges medlemsskap i Nato innebærer. Han mener at FN gjør en god jobb i forbindelse med å gå inn i land hvor freden forsøkes å bli opprettholdt etter krigssituasjoner. Han har ikke noen spesielle motforestillinger mot at Norge er medlem av Nato.
Selve verneplikten mener søkeren burde vært på frivillig basis. Han kjenner mange ungdommer som godt kunne tenke seg inn i det militæret på frivillig basis.
Søkeren har ingen motforestillinger til at Norge har eget forsvar.
Hovedårsaken til at søkeren velger å søke om fritak er at han ikke skjønner meningen med å måtte avtjene tjenesten ufrivillig. Han mener selv han kan gjøre bedre nytte for seg i andre sammenhenger.
Søkeren har ingen spesielle ønsker vedrørende dette med en eventuell avtjening av siviltjeneste eller overføring til sivilforsvaret. Det er litt viktig for han at han får noe i nærheten av sitt eget hjem i forbindelse med forholdet til sin far og hans sykdom."
As søknad om fritak ble avslått av Justisdepartementet 24. april 1996. Under henvisning til nærmere angitte deler av As politiforklaring og til lovens vilkår for fritak, uttalte departementet at As overbevisning ikke kunne antas å ha det innhold loven krever for fritak.
Etter at stevning var uttatt 2. oktober 1996, og etter at A hadde fått forklare seg i rettsmøte 11. november 1996, avsa Tinn og Heddal herredsrett 14. november 1996 dom med slik domsslutning:
"Vilkår for å frita A, født 1977, for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, er ikke til stede."
A har ved sin prosessfullmektig, advokat Lars Petter Koslung, påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. På vegne av Staten v/Justisdepartementet har Regjeringsadvokaten v/advokatfullmektig Marianne Olssøn tatt til gjenmæle.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Skien 12. juni 1997. A møtte sammen sin prosessfullmektig og avga forklaring. Som prosessfullmektig for staten møtte advokatfullmektig Terese Smith ved Regjeringsadvokatens kontor. Dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
A har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført:
Fritakssøknaden av september 1995 var utformet av en guttunge og naiv, men like fullt dekkende for As syn. Innholdet i hans politiforklaring må ses på bakgrunn av at en pasifist gjerne vil se andre negative sider ved forsvaret.
Uansett hva som tidligere måtte ha skjedd, er As overbevisning idag av slik art, fasthet og styrke at vilkårene for å frita ham for militærtjeneste er til stede. Han anser det galt i enhver situasjon å bruke våpen mot noe menneske, og han kan selv ikke tenke seg å gjøre det. Av denne grunn kan han ikke selv utføre militærtjeneste av noen art uten at det kommer i strid med hans alvorlige overbevisning, og han anser det også galt at andre gjør det. Hans standpunkt og overbevisning er basert på den tanke at vold avler vold, og at noen må ta initiativet til å få slutt på våpenbruken.
Innholdsmessig er det klart at A har en klart pasifistisk holdning. Om denne overbevisning har den fasthet og styrke som skal til, er et skjønnsmessig spørsmål. Når dette skal vurderes for As vedkommende, må det hensyntas at han ikke er av de mest utadvendte og av de som har lettest for å sette ord på sine tanker og følelser. Således opererer han ikke med tillærte meninger og talemåter.
As egen forklaring for retten skal legges til grunn, og dersom det er tvil om denne gir uttrykk for en alvorlig overbevisning av den fasthet og styrke som skal til for fritak, skal denne tvil komme ham tilgode. Det vises her til Rt-1996-572 flg.
A har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 §1 for å frita A (f. 1977) for militærtjeneste, er til stede.
Staten v/Justisdepartementet har i det vesentlige gjort gjeldende:
As forklaring for lagmannsretten er noe anderledes enn det som er kommet til uttrykk i søknad, politiforklaring og for herredsretten, og den kan nå sies verbalt å dekke lovens krav til innholdet i den ovebevisning som er et vilkår fritak for militærtjeneste. Det bestrides derimot at hans overbevisning har den fasthet og styrke som loven krever.
Det er riktig at det er søkerens standpunkt og overbevisning på domstidspunktet som er avgjørende. Ved den nærmere vurdering av alvoret i den overbevisning som da kommer til uttrykk, må det imidlertid sees hen til hva som tidligere er skjedd. Når det gjøres her, må konklusjonen bli at As overbevisning ikke er tilstrekkelig alvorlig, at den ikke har den fasthet og styrke som er en betingelse for fritak. A synes ikke på noe tidspunkt å ha gitt uttrykk for sitt syn utad, og hans standpunkt synes i det hele lite gjennomtenkt. A burde ha normale forutsetninger for å gjøre det, men har ikke kunnet gi tilfredsstillende svar på hypotetiske spørsmål, og han har heller ikke kunnet angi noe alternativ til et militært forsvar.
Idet det for øvrig er vist til Justisdepartementets begrunnelse for avslag på As fritakssøknad, er det nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita A, f. 1977, for militærtjeneste etter lov av 19. mars 1965 nr. 3 er ikke til stede."
Lagmannsretten skal bemerke: Lagmannsretten har full forståelse for at As søknad om fritak for militærtjeneste ble avslått. Såvel hans egen søknad som den politiforklaring han senere avga gir etter ordlyden inntrykk av at As søknad snarere var begrunnet ut fra ønsket om å kunne være i nærheten av hjemstedet og der bistå sin sykelige far i dennes virksomhet enn ut fra et pasifistisk grunnsyn. A har imidlertid hele tiden vært klar over at alternativet til militærtjeneste var siviltjeneste, og han har erklært seg innforstått med å avtjene denne.
A har for lagmannsretten gitt uttrykk for et klart pasifistisk standpunkt. Han anser det galt, uansett situasjon, å bruke våpen mot mennesker, og han anser det utelukket at han kunne komme til å gjøre det. Det ville derfor stride mot hans alvorlige overbevisning å tjenestegjøre i et militært forsvar, idet dette i en gitt situasjon kunne gjøre det nødvendig med slik våpenbruk. Han klandrer ikke andre som finner å kunne utføre militærtjeneste, men mener at også disse gjør noe galt ved å gjøre det. På nærmere spørsmål har A opplyst at han alltid har hatt uvilje mot våpen og våpenbruk, at han anser det slik at vold avler vold, og at noen derfor må ta et initiativ for å få slutt på voldsutøvelse og våpenbruk.
Etter lagmannsrettens vurdering innebærer det foran nevnte at As overbevisning har det innhold som skal til for fritak.
På bakgrunn av det som tidligere har skjedd i hans sak, må det imidlertid spørres om denne overbevisning, hans pasifistiske holdning, er tilstrekkelig gjennomtenkt, om den har den fasthet og styrke som loven krever. Også dette spørsmål har lagmannsretten, om enn under noen tvil, funnet å måtte besvare bekreftende etter å ha fått As umiddelbare forklaring under ankeforhandlingen. Denne forklaring har vært helt fri for tillærte formuleringer, og A har hatt problemer med å forholde seg til spørsmål av mer hypotetisk art. A hører imidlertid ikke til de som har lettest for å ordlegge seg, og idet det er tatt tilbørlig hensyn til dette, sitter lagmannsretten igjen med det klare inntrykk at A ikke vil kunne gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Lagmannsretten avsier etter dette dom for at lovens vilkår for å frita A for militærtjeneste etter §1 i lov nr. 3 av 19. mars 1965 er til stede.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita A, født 1977, for militærtjeneste i medhold av §1 i lov av 19. mars 1965 er til stede.