LA-1997-1419
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-06 |
| Publisert: | LA-1997-01419 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg forhørsrett Nr: 97-01103 - Agder lagmannsrett LA-1997-01419 M |
| Parter: | Ankepart: Den offentlege påtalemakta (Aktor: Statsadvokat Anne Grøstad) Ankemotpart: A (Forsvarar: Advokat Peter Bjørnskau) |
| Forfatter: | Lagdomar Asbjørn Nes Hansen, formann Ekstraord. lagdomar Håkon Børresen Sorenskrivar Rolf Lien med meddomarar |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §34, §60, §62, §63, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Tønsberg forhøyrsrett sa 25. september 1997 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1976, dømmes for 2 overtredelser av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd, 1 overtredelse av legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24 første ledd, 1 overtredelse av straffeloven §257, jfr. §258.
Straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse.
Forholdene er begått i perioden fra juni 1996 og til mars 1997.
Straffen settes til samfunnstjeneste i 360 - trehundreogseksti - timer. Gjennomføringstiden, tilsynstiden og den subsidiære fengselsstraff skal vøre 1 - ett - år og 2 - to - måneder.
I den subsidiære fengselsstraffen fragår 1 - en - dag for varetektsopphold.
Siktede dømmes til å tåle inndragning av vinning med kr 48000,- - førtiåttetusenkroner - til fordel for statskassen, jfr. straffeloven §34."
Dei nærare faktiske omstenda i saka og dei personlege tilhøva til den dømde går fram av domen.
Statsadvokatane i Vestfold og Telemark har anka forhøyrsrettsdomen til Agder lagmannsrett. Anken rettar seg mot straffutmålinga - at det er gjeve dom på samfunnsteneste i staden for fengselsstraff. Lagmannsretten gjorde 28. oktober 1997 vedtak om å fremja anken.
Det var ankeførehaving i tinghuset i Tønsberg 6. februar 1998, der den dømde A møtte og forklara seg. Det var inga vitneførsle.
Aktor sette fram slik påstand:
"I Tønsberg forhørsretts dom av 25. september 1997 gjøres den endring av straffen settes til fengsel i 10 - ti - måneder.
Til fradrag i fengselsstraffen går 1 - en - dag for utholdt varetektsarrest, jf straffeloven §60."
Forsvararen sette fram slik påstand:
"Anken forkastes."
Lagmannsretten har kome til at anken frå påtalemakta må føra fram.
Det er kjøp og vidaresal av 500 ecstasytablettar som er det heilt sentrale ved straffutmålinga. Som forhøyrsretten tek lagmannsretten dei andre straffebrota med som straffaukande omstende, jf. straffelova §63 andre leden.
Når det gjeld dei 500 ecstacytablettane som domfellinga gjeld, er det opplyst at kvar tablett inneheld 50 mg av det kjemiske stoffet MDEA, jf. den sakkunnige fråsegna frå avdelingsoverlege Jørg Mørland ved Statens rettstoksikologiske institutt. På bakgrunn av den sakkunnige fråsegna er aktor og forsvararen samde om, og lagmannsretten legg til grunn, at dei aktuelle tablettane ved ei samanlikning ut frå rusverknad og rusdoser svarar til i overkant av 30 gram amfetamin av vanleg styrkegrad, dvs. 40 %. Lagmannsretten byggjer såleis straffutmålinga på at tablettane svarar til ei mindre mengd amfetamin enn det forhøyrsretten gjorde, jf. side 4 nedst i domsutskrifta, men dette endrar ikkje subsumsjonen av dei strafflagde tilhøva som grove narkotikabrot etter straffelova §162 andre leden.
Ved straffutmålinga har lagmannsretten teke utgangspunkt i avgjerda i Rt-1996-170, som inneheld prinsipielle merknader om straffenivået når det gjeld ecstacy. Det heiter såleis i votumet til fyrstvoterande på side 171:
"Når straffutmålingsnivået for befatning med ecstacy skal fastlegges, finner jeg det naturlig å foreta en sammenligning med amfetamin. Selv om risikoen for å utvikle avhengighet er lavere ved bruk av ecstacy enn ved amfetamin, bør den større faren for hallusinasjoner og alvorlige medisinske skadevirkninger gjenspeiles i straffenivået. Etter mitt syn leder dette til at befatning med ecstacy i alminnelighet bør vurderes som alvorligere enn befatning med en tilsvarende mengde amfetamin målt i brukerdoser, og at straffutmålingsnivået bør ligge noe høyere.
Særlig er det grunn til å reagere strengt på spredning av ecstacy. Stoffet tilbys i tablettform. Dette kan medføre mindre motforestillinger mot å bruke dette stoffet enn andre narkotiske stoffer. Ecstacy tilbys i ungdomsmiljøer hvor brukerne gjerne ikke har hatt befatning med narkotika tidligere. Det er derfor meget viktig å søke å motvirke utbredelse av dette farlige stoffet."
I den saka som var føre i 1996, var det tale om sal av 370 tablettar, som i det tilfellet svara til om lag 45 gram amfetamin. Straffa vart sett til fengsel i 1 år. Saka vår har mange likskapstrekk med den nemnde saka. Samla er det tale om mindre konsentrasjonar narkotika enn i 1996-saka, men det gjeld fleire tablettar og såleis ei større spreiingsfare. Den dømde i vår sak har også handla med profittmotiv - han hadde ei nettoforteneste på over kr 20.000 ved salet. I motsetnad til den dømde i 1996-saka er A ikkje straffedømd for narkotika tidlegare, og han har ved å vedgå tilhøva lagt korta på bordet, også på den måten at han har gjeve opplysningar som kunne hjelpa til med å identifisera leverandøren av tablettane. Han må godskrivast for dette ved straffutmålinga.
Det gjeld eit alvorleg narkotikabrotsverk, der utgangspunktet må vera at det vert reagert med fengselsstraff utan vilkår. Lagmannsretten er komen til at det ikkje kan seiast å liggja føre tungtvegande omsyn av personleg karakter som gjer det forsvarleg å fråvika dette utgangspunktet og i staden gje dom på samfunnsteneste.
Det er ikkje opplysningar om at A var i nokon trengd situasjon då han gav seg inn på å selja og såleis vera med på å spreia ecstacytablettar. Om livssituasjonen sin i tida etter forhøyrsrettsdomen har han opplyst at han har vore i arbeid på lager i november og desember 1997, utleigd av eit vikarbyrå, men no er utan arbeid etter at bakgrunnen hans vart kjent på den siste arbeidsplassen. Han opplyser å ha søkt på AMO-kurs, utan å ha kome inn. A bur heime hjå foreldra sine, slik han stort sett har gjort heile tida. For lagmannsretten synest det ikkje som om livssituasjonen hans er noko særleg endra frå tidlegare, jamvel om han i retten har opplyst å ha vore stoffri sidan ifjor sommar.
Lagmannsretten er komen til at det må utmålast ei fengselsstraff av ei viss lengd i denne saka, og er komen til at straffa høveleg kan setjast til fengsel i 10 månader i samsvar med påstanden frå aktor. Straffa er fastsett under omsyn til straffelova §62 fyrste leden og §63 andre leden. Til frådrag i straffa kjem 1 dag for varetektsfengsel.
Domen er samrøystes.
Domsslutning:
I domen til forhøyrsretten vert det gjort den endringa at straffa vert sett til fengsel i 10 - ti - månader. Til frådrag i straffa kjem 1 - ein - dag for varetektsfengsel.