LA-1997-1424

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-03-15
Publisert:	LA-1997-01424
Stikkord:	Åndsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Nedenes herredsrett nr: 96-00167 A - Agder lagmannsrett LA-1997-01424 A.
Parter:	Ankende part: Windy Boats AS (Prosessfullmektig: Advokat John S. Gulbrandsen). Ankemotpart: Jan H. Linge AS, Jan Hermann Linge (Prosessfullmektig: Advokat Tor M. Kindem).
Forfatter:	Lagdommer Åse Berg, formann. Ekstraord. lagdommer John Årseth. Ekstraord. lagdommer Odvar Rye
Lovhenvisninger:	Åndsverkloven (1961) §3, §55, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180

Ved stevning av 15. mars 1996 til Nedenes herredsrett reiste Jan H. Linge AS og Jan Herman Linge (begge heretter kalt Linge der det ikke er nødvendig å skille mellom partene) sak mot Windy Boats AS (heretter kalt Windy) med krav om erstatning og oppreisning. Bakgrunnen var påstått mislighold av en avtale kalt «Løsning i minnelighet» som Jan H. Linge AS og Windy inngikk i 1993, samt brudd på åndsverkloven §3 og §55. Når det gjelder det sistnevnte forholdet, refererer kravet seg til måten Linge er omtalt på i Windys båtbrosjyrer. Windy påsto seg frifunnet.

Nedenes herredsrett avsa 8. juli 1997 dom med slik domsslutning:

«1. Windy Boats AS dømmes til innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom å betale Jan H. Linge A/S kroner 20.000,- - tyvetusen - i erstatning for manglende navngivelse i brosjyrer med tillegg av 12 % rente fra 18. april 1996 g til betaling skjer.

2. Windy Boats A/S dømmes til innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom å betale Jan H. Linge A/S kroner 1.150.000,- - enmillionetthundreogfemtitusen - i erstatning for tapte inntekter ved mislighold av avtalen «Løsning i minnelighet» pkt. 3 b med tillegg av 12 % rente fra 18. april 1996 inntil betaling skjer.

3. Windy Boats A/S dømmes til innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne dom å betale Jan H. Linge A/S kroner 130.000,- - etthundreogtretti-tusen - i erstatning som følge av mislighold av avtalen «Løsning i minnelighet» pkt. 4a, jfr. vedlegg 2, pkt. 6 med tillegg av 12 % rente fra 15. september 1994.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Windy har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Linge har motanket for så vidt gjelder herredsrettens erstatningsfastsettelse, og har i hovedanken påstått herredsrettens dom stadfestet.

Ankeforhandling ble holdt i Skien 9., 10.,11., 12., 15. og 16. februar 1999. Jan Herman Linge, som også møtte på vegne av Jan H. Linge AS, avga forklaring. For Windy møtte adm. direktør Knut Heiberg-Andersen, som avga vitneforklaring. Styreformann i Windy, Trygve Hegnar, avga partsforklaring. Lagmannsretten mottok forklaring fra ytterligere seks vitner.

I tillegg til herredsrettens redegjørelse for så vidt gjelder saksforholdet, finner lagmannsretten grunn til å nevne følgende:

Jan Herman Linge, som nå er 77 år gammel, er en meget anerkjent designer og båtkonstruktør som har hatt en rekke oppdrag for båtprodusenter både her i landet og i utlandet. Det første oppdraget for Windy, som holder til i Arendal, hadde han i 1966 da Windys forløper, Arendal Plastindustri AS, bygget sin første båt. Senere har han tegnet flere av båtene til Windy, siste gang i 1987.

Linge har også tegnet båter for Draco Boats International AS (heretter kalt Draco), som holdt til i Flekkefjord inntil selskapet gikk konkurs i 1992. Draco hadde noen år vært eiet av Windy, som igjen var - og fortsatt er - eiet av Periscopus AS, hvor Trygve Hegnar er hovedaksjonær. Allerede før Draco-konkursen hadde Windy og Draco innledet et samarbeid om driften. Produksjonen i Flekkefjord ble i den forbindelse nedlagt og alt produksjonsutstyret flyttet til Arendal.

Etter konkursen ønsket Windy å overta produksjonsrettighetene til blant annet en av båtene som Linge hadde tegnet, kalt Draco 2700 Sterling. Windy var imidlertid avhengig av Linges samtykke. Forhandlingene om nevnte rettigheter viste seg å bli vanskelige og pågikk i flere måneder. Også andre forhold som hadde sammenheng med konkursen, ble drøftet, blant annet royalties som Linge hadde til gode hos Draco, og retten til båtformene. Videre tok Linge opp spørsmål som gjaldt Windys båtbrosjyrer og måten hans navn og logo var behandlet på der.

Det endte med at Windy og Jan H. Linge AS inngikk avtalen «Løsning i minnelighet», også omtalt som forliksavtalen, undertegnet henholdsvis 11. februar og 15. mars 1993. Avtalen lyder slik:

«Tilleggsavtale

mellom Windy Boats A/S og Jan H. Linge A/S for både Windy-båter og Draco-båter av Linge-design.

1. Om navngivelse:

a. Jan Herman Linge skal navngis, og hans logoer plasseres, som vist i hans utkast av 30.11.92 til samlebrosjyren. (Vedheng til denne avtale.)

Logoens størrelse skal ikke være mindre enn:

Korrektur skal forelegges og godkjennes av Linge før endelig trykking.

Det nytrykkete opplaget av samlebrosjyren januar 1993, er ikke i samsvar med ovenstående, og skal derfor ikke trykkes opp igjen eller brukes som mal for fremtiden hva angår navngivelse og bruk av logo.

Trygve Hegnar har etter møte med Linges i fax av 01.02.93 til KHA bestemt fremgangsmåten således: «I fremtiden skal brosjyrene gå fra byrå/designer til meg, så til Linge for råd/godkjennelse, og så fra meg videre til WB A/S. Dermed skulle det være sikret at Linges rettigheter og faglige syn er kommet til uttrykk.

På brosjyrer under utarbeidelse/trykking i disse dager, gjøres alt som er mulig for at de ønsker Linge hadde, og som ikke ble ivaretatt, blir tatt med.»

TH sikter her til de enda ikke trykkete franske- og in blancobrosjyrene som man ble enige om skal utføres i henhold til vedhenget. Partene er derfor enige om at 5000 av in blancobrosjyrene trykkes opp med engelsk tekst straks.

b. Hvis det skal trykkes separatbrosjyre for en enkelt av Linges båter, skal hans navn brukes på forsiden rett under båtnavnet. Logoen skal da plasseres sammen med tekniske data, i samråd med Linge.

c. Fremtidige brosjyrer skal lages etter tilsvarende opplegg.

d. Restopplag av tidligere brosjyrer uten navngivelse skal makuleres.

e. Bronseskiltet «Linge-Design» skal på samtlige båter plasseres ved styreposisjonen etter Linges anvisning.

f. Windy Boats skal ikke gjøre innvendinger mot at det plasseres klebemerker med Linge's logoer på relevante utstillingsbåter.

2. Om Linges Draco-båter, former/plugger:

Etter Draco-konkursen er iflg. kontraktene alle rettigheter tilbakeført til Jan H. Linge A/S for tre båttyper av «Linge-Design».

Som en kompensasjon for at kontraktene med både Draco og Windy har vært dårlig overholdt, skal Windy Boats A/S:

a.- vederlagsfritt overlate Linge formutstyr (m/plugger) til «Draco 2000 Sportling», levert fraktfritt til Jan H. Linge A/S i Asker. (formene ble av Linge inspisert og fotografert ved Skiftesamlingen i Flekkefjord.)

Resterende ukurante former til denne båttypen destrueres i nærvær av Linge, eller hans representant. Eksisterende produksjonsutstyr til «Draco 1700», (den forminskede 20-foteren, markedsført som «based on Linge-Design»), skal destrueres samtidig.

b.- vederlagsfritt overlate Linge formutstyr (m/plugger) til «Draco 2400 Styling», levert fraktfritt til Jan H. Linge A/S i Asker. (Formene ble av Linge inspisert og fotografert ved skifte-samlingen i Flekkefjord.)

c. Det er en forutsetning at Heiberg-Andersen gjør undersøkelser om tidspunkt og transportmuligheter, og fastsetter dato og klokkeslett for

- møte i Flekkefjord 23. april 1993

- navn på kontaktperson fra WB A/S Atle Larsen

- levering i Asker innen utgangen av april 1993.

3.Om forholdet Linge/Windy:

a. På grund av tidligere mangelfull info., skal Windy Boats A/S for fremtiden gi Linge skriftlig underretning om sine produksjonsplaner for alle sine Linge-båter: Windy 7500, 7800, 8000 og 9000.

Videre skal det ved årsoppgjør fremlegges revisorbekreftet erklæring om antall produserte båter, i overenstemmelse med vanlig kutyme.

b. WB A/S skal gi Linge orientering om eventuelle nye prosjekt, og tilsagn om designavale for Windy's neste båt. Slik kontrakt forutsettes å følge den vedhengte produksjonsavtale for «Draco 2700 Sterling» på alle punkter, når undtaes div. tekniske data, så som størrelse, arbeidets omfang osv.

c. WB A/S betaler ved inngåelse av denne avtale kr. 50.000,- i kompensasjon som det er gjort rede for under pkt. 3. a og b i brev fra Linge av 04.02.93. (Vedhenges denne «Løsning i minnelighet».)

d. WB A/S stiller ved inngåelse av denne avtale bankgarantier for royalty inkl. MVA vedr. «Draco 2700 Sterling» som følger: kr. 25.000,- med forfall 30.04.93, og kr. 50.000,- med forfall 31.07.93. Beløpene blir å justere i henhold til kvartalsoppgaver.

4.Om produksjon av «Draco 2700 Sterling«:

a. Partene er nå enige om ovenstående punkter, og Linge overdrar produksjonsretten for «Draco 2700 Sterling» til Windy Boats A/S i henhold til vedlagte avtale.

b. Ethvert mislighold av produksjonsavtale for «Draco 2700 Sterling» eller denne tilleggsavtale, skal anses som vesentlig og gir rett til heving av begge avtaler.»

I avtalens pkt.1a, annet avsnitt, er logoen til Jan H. Linge AS inntatt i rett størrelse.

Den» vedhengte produksjonsavtale» som det vises til i pkt 3b annet ledd, lyder slik:

«AVTALE

Vedrørende produksjon av Linges design og konstruksjon av motorbåten «DRACO 2700 STERLING» er idag inngått mellom Jan H. Linge A/S, Asker (heretter kalt Linge), og Windy Boats AS, Arendal (heretter kalt Windy).

1. Innenfor rammen av denne avtale overlates Windy eneretten til produksjon og salg av Linges design «DRACO 2700 STERLING», som tidligere ble produsert av Draco AS i Flekkefjord.

2. "DRACO 2700 STERLING» både i form av tegninger, formgivning og ferdig produkt, er Linges åndsverk og eiendom og beskyttes av åndsverkloven. Windy forplikter seg til å respektere Linges rett som eier og ikke i noen form gjøre innvendinger mot denne.

3. Etter Linges tegninger, spesifikasjoner og anvisninger ble «DRACO 2700 STERLING» utviklet og produsert av tidligere Draco A/S i Flekkefjord.

Vedrørende hovedarrangement og utvendig design forplikter Windy seg til å produsere båtene identisk med de som tidligere ble produsert. Eventuelle endringer eller avvikelser må avtales med Linge.

4. Windy skal selv produsere og markedsføre båten. Windy kan ikke overdra produksjonsretten eller salgsansvaret til andre, hverken helt eller delvis, uten skriftlig avtale med Linge. Det er imidlertid ingenting til hinder for at deler av «DRACO 2700 STERLING» kan produseres og leveres av underleverandører. Windy plikter å holde Linge underrettet om sine produksjonsplaner. I den utstrekning disse skulle innebære avvikelser fra en normal utvikling, må underretning gis skriftlig til Linge.

5. Som et vederlag for produksjons- og salgsretten betaler Windy til Linge et engangshonorar på kr. 50.000,- ekskl. merverdiavgift, som i sin helhet forfaller til betaling ved inngåelse av denne avtale.

Videre skal Windy for hver solgte båt betale en omforenet royalty på 1.6% som skal beregnes av netto forhandler/eksportpris for standard båt ekskl. motor og ekstrautstyr. Dokumentasjon vedlegges ved avregning. Revisorbekreftes ved årsoppgjør. Royalty avregnes etterskuddsvis hvert kvartal med oppgave fra Windy til Linge innen den 30. i etterfølgende måned.

6. Linge skal ha anledning til å disponere en prøvebåt en sesong. Windy holder forsikring, mens Linge bestrider driftsutgifter i denne perioden. Linge skal ha anledning til å overta denne båten til netto forhandlerpris minus 15%.

7. For evt. konsulentarbeider skal Linge beregne seg vanlig konsulenthonorar. Dette ligger idag på kr. 500,- pr time. Slikt arbeid må i så fall rekvireres av Windy for at godtgjørelse kan kreves. Reiseutgifter, diet og andre utgifter i forbindelse med konsulentarbeid dekkes av Windy.

8. I hver båt monteres et «Linge Design"-skilt, som leveres av Linge. Dette skal plasseres ved styreposisjonen.

9. Båten skal mardsføres under navnet «DRACO 2700 STERLING». Det er en forutsetning at Jan Herman Linge blir navngitt i brosjyrer og div. PR-materiale:

a. Design: Naval Architect Jan Herman Linge.

b. Linges logo skal brukes:

c. Linge skal i samarbeid med reklamebyrået bestemme bruk av navn og logo. Korrektur skal godkjennes av Linge før brosjyren blir trykket.

10. Windy kan si opp denne avtale pr 1. mai til utløp 1. august det derpå følgende kalenderår. Avtalen er i prinsippet uoppsigelig fra Linges side så lenge Windy overholder sine i denne kontrakt avtalte forpliktelser, og at det blir produsert minimum 5 båter pr år.

Ved kontraktsopphør går alle rettigheter automatisk tilbake til Linge som så blir berettiget til å overta produksjonsutstyret fra Windy til markedspris. Windy er etter avtaleutløp i enhver henseende uberettiget til å produsere og/eller markedsføre båten eller plagiat av denne. Dog har Windy rett til å fullføre og markedsføre påbegynt serie.

Etter avtalens opphør står det Linge fritt å sette «Draco 2700 Sterling» i produksjon annensteds, men da under annet navn.

11. Eventuelle tvister mellom partene løses ved voldgift i Oslo etter tvistemålslovens kapittel 32, eller på enklere måte hvis partene enes om dette.

Denne avtale er undertegnet i to eksemplarer, hvorav hver av partene beholder sitt eksemplar.»

En tid etter at forliksavtalen var inngått, viste det seg at partene var uenige om hvordan avtalen var å forstå på enkelte punkter, og om den var misligholdt. Dette gjaldt i første rekke pkt. 3b om «designavtale for Windy's neste båt». Windy mente seg kun forpliktet til å bestille tegninger, mens Linge mente at Windy hadde forpliktet seg til også å produsere båten, hvilket ville gi ham betydelige inntekter i form av konsulenthonorar og royalties. De var også uenige om hvilket tidspunkt man tok sikte på med «neste båt».

Linge var også opptatt av at noen av de nye brosjyrene ikke var i samsvar med avtalens pkt. 1a, og viste til at de avvek fra brosjyre-eksempelet som var vedlagt avtalen. Windy på sin side fremholdt at det ikke var tale om større avvik enn det som måtte kunne aksepteres.

Det oppsto også vanskeligheter i tilknytning til avtalens pkt. 4, jfr. pkt. 6 i vedlegget til avtalen, om levering av en Draco 2700 Sterling. Denne båten skulle Linge i henhold til avtalen få disponere sommeren 1993 og ha rett til å overta til redusert pris. På grunn av forsinkelser og leveringsproblemer aksepterte Linge å få disponere en noe mindre båt sommeren 1993, mot at han skulle få disponere - og også rett til å overta - en Draco 2700 Sterling året etter. På grunn av nye forsinkelser, dels som følge av brann i Windys produksjonslokaler i mai 1994, ble båten heller ikke da stilt til Linges disposisjon. Det er nå enighet mellom partene om at det er avtalen for sommeren 1994 som eventuelt skal danne grunnlag for erstatningskravet.

Windy har i hovedsak anført:

Saken gjelder kun konsekvensen av bruddet på avtalen som er kalt «Løsning i minnelighet». Noe brudd på åndverkslovens bestemmelser om opphavsmannens rettigheter foreligger ikke.

Det bestrides ikke at det foreligger brudd på forliksavtalen på enkelte punkter, men det avvises at Linge som følge av dette er påført noe økonomisk tap.

Samarbeidet mellom Windy og Linge gikk bra i mange år. Det var først etter Draco-konkursen at det oppsto problemer av betydning. Dette hadde først og fremst sammenheng med overdragelsen av Dracos eiendeler fra Sparebanken Nor, som hadde pant i Dracos produksjonsmidler og varebeholdning, og spørsmålet om Linges produksjonsrettigheter i den anledning. Windy påtok seg forpliktelsene som Draco hadde hatt overfor Linge, men dette var ikke nok for Linge.

Linge var meget steil i sine forhandlinger. Han dikterte og stilte et ultimatum. Alle forslag fra Windys side ble avvist av Linge. Dette har betydning når man som i dette tilfellet har med en uklar avtaletekst å gjøre, og det er uenighet om hvordan den skal fortolkes. Videre må tas i betraktning at Linge rådførte seg med advokat i anledning avtalen. Windy benyttet seg ikke av juridisk bistand.

Windy var i en presset situasjon, idet selskapet ønsket å få overført rettighetene til Draco 2700 Sterling. Det forelå en stor bestilling på denne båten fra en viktig forretningsforbindelse i Sveits, og det var viktig å komme raskt i gang med produksjonen. Dette var bakgrunnen for at Windy til slutt aksepterte Linges krav. Linge kom for øvrig med stadig nye krav og presiseringer, dette til tross for at Linges opprinnelige krav etter Windys oppfatning allerede var innfridd.

Gjengivelse av navn og logo i brosjyrer

Det avvises at det foreligger brudd på avtalens pkt. 1a. Det er kun tale om mindre avvik fra brosjyre-eksempelet som er vedlagt avtalen. Dette representer imidlertid ikke noe erstatningsbetingende mislighold av avtalen. Linges navn er for øvrig navngitt langt utover det som kreves i henhold til hva «god skikk» tilsier, jfr. åndsverksloven §3.

Erstatningskravet gjelder kun to brosjyrer som ble laget etter forliksavtalen. I begge brosjyrene har Linges navn fått en fremtredende plass, og hans navn og logo er inntatt flere steder. Firmanavnet er riktignok ikke inntatt på baksiden av brosjyrene, slik det er gjort i brosjyre-eksempelet. Videre mangler Linges navn i direkte tilknytning til den tekniske beskrivelsen av båtene. Navngjengivelsen må likevel sies å være innenfor de rammer som skisseres i avtalen. Det var dessuten en klar forutsetning at brosjyren som er vedlagt avtalen, utelukkende var ment som et eksempel, og at brosjyrene kunne endre utseende. Dersom det hadde vært et absolutt krav om at f.eks. firmanavnet skulle stå på baksiden av samtlige brosjyrer, burde dette ha vært inntatt i selve avtalen.

Det er under ingen omstendighet dokumentert eller sannsynliggjort - og heller ikke forsøkt sannsynliggjort - noe tap som følge av det påståtte misligholdet. Det man retter seg mot for så vidt gjelder båtkonstruktørens navn, er båtprodusenter som lett ville kunne finne frem til Linge selv om ikke firmaets adresse og telefonnummer var inntatt i brosjyrene, ettersom Linge er et meget kjent navn i båtbransjen.

Når det ikke foreligger noe økonomisk tap, er det under henvisning til alminnelig erstatningsrett heller ikke grunnlag for erstatning basert på hva det ville ha kostet å kjøpe tilsvarende annonseplass i sammenlignbare publikasjoner, slik herredsretten har lagt til grunn. Windy har dessuten kompensert manglene ved ekstra annonsering i senere brosjyrer og på Windys hjemmesider på Internett.

Når det gjelder Jan Herman Linges krav om oppreisning, anføres at det her er tale om en utvidelse av påstanden, som det ikke er adgang til. Det vises til at det under hovedforhandlingen i herredsretten ble presisert, hvilket også er nevnt flere ganger i dommen, at oppreisningskravet utelukkende relaterte seg til de brosjyrene der Linge overhodet ikke var navngitt. Dette gjelder brosjyrer som ble laget før forliksavtalen, og som derfor ikke lenger er noe tema i saken. Advokat Kindems prosesskrift av 16. september 1998 må også oppfattes slik at kravet om oppreisning var frafalt.

Vilkårene for oppreisning etter åndsverksloven §55 er under ingen omstendighet til stede. Det må være tale om eklatante brudd på åndsverksloven før det kan kreves oppreisning, hvilket ikke er tilfellet her, heller ikke for så vidt gjelder feil eller uklarheter i den historiske fremstillingen. Den ukorrekte opplysningen i brosjyre nr. 12 om at Hugo Vold også hadde konstruert den første Windy, er for øvrig kun kommet med i den norske utgaven.

Videre har styret i Windy ikke hatt noe med utformingen av brosjyrene å gjøre, og man kan da ikke pålegge organansvar. Det vises også til at en juridisk person ikke har oppreisningsansvar for arbeidstakeres rettsbrudd. Dessuten foreligger det her ikke forsett eller grov uaktsomhet.

Manglende levering av Draco 2700 Sterling

Linge har ikke dokumentert noe avsavnstap som følge av at han ikke fikk disponere båten sommeren 1994. Han har heller ikke anført noe behov for båten. Han har selv sagt at han hadde andre båter som dekket hans feriebehov denne sommeren, og at han derfor ikke leide noen «erstatningsbåt».

Videre har Linge ikke sannsynliggjort at båten kunne ha vært solgt med fortjeneste etter en sesong, og har derfor ikke krav på erstatning på grunn av manglende gevinst ved videresalg. Båttypen solgte dårlig, og Windy klarte ikke å selge den i Norge i tiden etter 1993 før etter vesentlig rabatt. Det samme skjedde ved salg av båten i utlandet. Det må også tas i betraktning at båten ville ha sunket i verdi etter å ha vært brukt i en sesong, antakelig ca. 15%.

Dersom Linge hadde tatt sikte på salg i utlandet, ville det ha påløpt ekstra kostnader i form av avgifter og utgifter til ekstrautstyr som kreves i de land hvor det kunne ha vært aktuelt å selge båten.

Tilsagn om designavtale

Windy erkjenner ikke mislighold av avtalens pkt. 3b, som nevner «tilsagn om designavtale for Windy's neste båt».

Prinsipalt anføres at oppfyllelsestidspunktet ikke var inntrådt da stevning ble inngitt 15. mars 1996. «Neste båt» må forstås «neste båt etter allerede igangsatte prosjekter». Selv ikke Linge synes å mene at avtalen skal fortolkes helt bokstavelig, men at den må forstås slik at man skulle gå i gang med planleggingen av hans båt først når arbeidet med pågående prosjekter var avsluttet. Spørsmålet er derfor hva disse prosjektene gikk ut på, hva Linge kjente til, eller hva han burde ha kjent til med hensyn til Windys prosjekter.

På det tidspunktet forliksavtalen ble inngått, var Windy i gang med et større utviklingsprogram som var påbegynt i 1991, og som ble avsluttet i januar 1996 med Windy 41. Samtlige av båtene som inngikk i programmet, var etter forutgående avtale tegnet av båtkonstruktør Hans Jørgen Johnsen. Det var således først etter at den siste båten til Johnsen var ferdig, at det var åpning for «neste båt» som Linge skulle tegne.

Windys utviklingsprogram var godt kjent i båtbransjen, og det har sannsynligheten mot seg at ikke også Linge var informert. For øvrig viser uttalelser han har kommet med både i brev til Windy og under sin forklaring i lagmannsretten, at han faktisk kjente til utviklingsprogrammet.

Da avtalen med Linge ble inngått, var Windy av den oppfatning at det nevnte programmet ville være avsluttet langt tidligere enn hva det faktisk ble, og at man ville kunne gå i gang med planleggingen av Linges båt kanskje allerede i 1994, i alle fall i god tid før tidspunktet for stevningen. Dette lot seg imidlertid ikke gjøre på grunn av brannen i mai 1994, som ikke kunne forutsettes som påregnelig for noen av partene. Dette innebærer at Windy måtte ha anledning til å foreta de nødvendige endringer og forskyvninger i sitt program, med den konsekvens at Linges båt måtte utsettes. Det vises også til at det ikke er fastsatt noe senest tidspunkt i avtalen.

Det erkjennes at Windy fortsatt er forpliktet til å gi tilsagn om designavtale. Tilbud om dette er gitt flere ganger etter at stevningen ble tatt ut, men samtlige tilbud er avslått av Linge.

Subsidiært anføres at Windy kun er forpliktet til å gi tilsagn om en designavtale, hvilket er noe annet enn en produksjonsavtale. Det er helt utelukket at Windy ville ha gått med på en avtale som forpliktet selskapet til også å produsere båten. Det hadde ikke engang vært drøftelser om hva slags båt Windy ønsket at Linge skulle tegne. En avtale om produksjon måtte for øvrig ha vært godkjent av styret, hvilket Linge har bekreftet at han var innforstått med.

I utgangspunktet var Windy uvillig til å gi tilsagn om en designavtale til Linge, men fant likevel å måtte akseptere dette på bakgrunn av den pressede situasjon man befant seg i som følge av tvisten om produksjonsrettighetene til Draco 2700 Sterling. Det var dessuten avgjørende at omfanget av forpliktelsen var såvidt begrenset. I den forbindelse kan også vises til at Linge i brev datert 30. november 1992 til Windy forut for avtalen ga uttrykk for at dette ikke ville medføre noen økonomisk belastning for Windy. Også dette viser at han visste at det var forskjell på en produksjonsavtale og en designavtale. I et brev datert 17. mai 1993 til Windy har han dessuten nevnt «eventuelt nytt båtprosjekt», hvilket viser på at han var fullt klar over at avtalen var begrenset til å gjelde kun tilsagn om design.

Den omstendighet at det i avtalens pkt. 3b er vist til «produksjonsavtalen» for Draco 2700 Sterling, er ikke avgjørende. Det fremgår heller ikke av sistnevnte avtale at Windy var forpliktet til å produsere båten. Draco-avtalen kunne dessuten sies opp, jfr. pkt. 10.

Herredsretten har avgjort saken på bakgrunn av hva som ble funnet å være det mest sannsynlige hendelsesforløp, nemlig at enighet om prosjektet mest sannsynlig ville ha ledet til produksjon, men dette er ikke tilstrekkelig for å kunne pålegge erstatningsansvar. Avgjørende er om Windy i henhold til avtalen var forpliktet til å produsere båten.

Etter det resultat lagmannsretten er kommet til, er det unødvendig å gjengi den ankende parts anførsler når det gjelder erstatningsutmålingen.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

«I hovedanken og motanken:

1. Windy Boats AS frifinnes.

2. Jan H. Linge AS og Jan Herman Linge dømmes in solidum til å betale Windy Boats AS' saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten, med 14 dagers frist for oppfyllelse fra dommens forkynnelse og med den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer.»

Linge har i alt vesentlig gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Kravet om erstatning og oppreisning som følge av manglende navngivelse i brosjyrer som ble laget forut for forliksavtalen, er imidlertid frafalt. Anførslene for lagmannsretten kan sammenfattes slik:

Gjengivelse av navn og logo i brosjyrer

Over en lang periode forut for forliksavtalen i 1993 hadde Windy unnlatt å følge en avtale med Linge fra 1989 om hvordan hans navn og logo skulle gjengis i båtbrosjyrene. Det ble til og med laget brosjyrer uten at Linge overhodet var nevnt. Det er tale om vedvarende feil og unnlatelser som ikke kan skyldes misforståelser eller uvitenhet, men et systematisk forsøk på å presentere båtene som Windys egne produkter fullt ut. Det var samtidig et forsøk på å skvise ut Linge og hadde således også en kostnadsmessig side.

Ingen av brosjyrene som ble laget etter forliksavtalen, bortsett fra den første som er betegnet som nr. 10, er i samsvar med avtalen, dette til tross for at avtalen helt klart angir hvordan Linge skal navngis i brosjyrene. Avtalen fastsetter også hvordan Windy skal gå frem når nye brosjyrer skal lages, blant annet skal utkast til brosjyren forelegges Linge for råd og godkjenning før trykking. Også på dette punkt er avtalen brutt.

Brosjyrene mangler firmanavnet Jan H. Linge AS og firmaets telefonnummer og adresse på baksiden, samt Jan Herman Linges navn på siden for tekniske spesifikasjoner. Dette kan ha medført tap av oppdrag, idet det foreligger et betydelig potensiale i brosjyrene med hensyn til tilbakemelding i form av nye oppdrag. Linge har holdt en lav profil når det gjelder markedsføring de senere år, og brosjyrene til Windy er derfor svært viktige for ham. På grunn av hans høye alder er det ikke minst viktig å få gjort kjent at Linge fremdeles er aktiv som designer og båtkonstruktør. Unnlatelsen av å ta med adresse og telefonnummer kan imidlertid gi inntrykk av at Linge ikke lenger er aktiv.

Brosjyrene inneholder også gale og misvisende opplysninger for så vidt gjelder den historiske fremstillingen. Beskrivelsen i brosjyren som er betegnet som nr. 11, kan f.eks. oppfattes slik at Linge kun har hatt med den første båtformen å gjøre. I den neste brosjyren heter det at den første båten ble konstruert og bygget av Hugo Vold, dette til tross for at det var Linge som konstruerte det første båtskroget til Windy.

Når det gjelder oppreisningskravet, anføres at dette ikke er noe nytt krav, men har nøye sammenheng med kravet som ble fremmet for herredsretten. Det er også tatt med krav om oppreisning i påstanden for lagmannsretten, jfr. pkt. 1 i motanken. Oppreisningskravet gjelder bare Jan Herman Linge.

Ved vurderingen av om det foreligger forsett eller grov uaktsomhet, jfr. åndsverksloven §55, må tas i betraktning at feilen kunne ha vært unngått dersom Windy hadde fulgt opplegget som var skissert av Hegnar vedrørende prosedyren for godkjenning av teksten. Videre anføres at Windy ikke kan høres med at manglene/feilene er begått av reklamebyrået.

Manglende levering av Draco 2700 Sterling

Linge kan ikke dokumentere at han har lidd økonomisk tap som følge av at han ikke fikk disponere båten sommeren 1994, men han har hatt ekstra utgifter til overnatting som følge av at han ikke kunne benytte båten til overnatting på ferieturer. Videre representerer det et tap for Linge ut fra en avsavnssynsvinkel at han ikke fikk benytte båten, og dette tapet representerer en økonomisk verdi.

Når det gjelder erstatningskravet som følge av at Linge gikk glipp av en fortjeneste ved ikke å kunne selge båten, akseptes at man skal ta utgangspunkt i en pris på kr 686.900, og ikke kr 800.000 som herredsretten gjorde.

Det er ingen tvil om at Linge har gått glipp av en fortjeneste. Dersom det hadde vist seg å bli vanskelig å selge båten med fortjeneste i Norge, ville han ha solgt den i utlandet. Han hadde heller ikke behøvd å vente til helt høsten med å selge den, og verdien ville i så fall ikke ha sunket noe vesentlig som følge av at båten hadde vært brukt.

Tilsagn om designavtale

Avtaleteksten for så vidt gjelder punktet om designavtalen er ikke uklar. Avtalen gir Linge en uforbeholden rett til å tegne Windys neste båt, og pålegger samtidig Windy å produsere den.

Det anføres prinsipalt at det på tidspunktet for forliksavtalen ikke forelå andre avtaler som hindret Windy i å inngå avtalen med Linge om «neste båt».

Subsidiært anføres at Windy uansett var bundet av avtalen med Linge. Om «neste båt» kolliderte med andre avtaler Windy måtte ha, er uten betydning. Det er for øvrig påfallende at den påståtte avtalen med Johnsen ikke var skriftlig, og at den ikke kan dokumenteres behandlet i styret.

Atter subsidiært anføres at Windy har misligholdt sin opplysningsplikt hva angår Windys prosjekter, som Windy måtte vite hadde vesentlig betydning for Linge. Windy gjorde ikke noe for å forvisse seg om hva Linge kjente til. Linge ble derimot desinformert av Windy, og er gjort mot bedre vitende. Det vises til Windys memorandum av 5. januar 1993, der det kun opplyses om to nye prosjekter.

Også Linges alder tilsier at avtalen ikke innebar noe langsiktig arrangement.

Linge kjente til at Windy hadde under utvikling to båter som Johnsen hadde tegnet. Dette var Windy 33 Mistral og 5900 Fisherman. Han antok derfor at han ville få i oppgave å tegne Windys neste båt når prosjektet med det to nevnte båtene var avsluttet,og at dette ville skje allerede våren 1993.

Når det i forliksavtalen er nevnt at kontrakt forutsettes å følge produksjonsavtalen for «Draco 2700 Stering», viser også dette at Windy var forpliktet til å sette i gang med produksjon av båten.

En må også kunne legge til grunn - slik herredsretten gjorde - det mest sannsynlige hendelsesforløp, jfr. side 30 i herredsrettens dom. Det synes ikke tvilsomt at begge parter ved avtaleinngåelsen var innstilt på å utvikle en ny båt som kunne settes i produksjon, og at dette ville ha blitt resultatet.

Når det gjelder spørsmålet om båttype og hvor stort antall båter som sannsynligvis ville ha blitt produsert, og som har betydning for erstatningsutmålingen, vises til anførslene for herredsretten.

Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:

«I ankesaken:

Nedenes herredsretts dom av 8. juli 1997 stadfestes og ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

I motankesaken:

1. Windy Boats A/S dømmes til innen to uker etter forkynnelsen av denne dom å betale Jan H. Linge A/S og Jan Herman Linge i erstatning og oppreisning et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 250.000,- med tillegg av 12 % rente fra 18.4.1996 til betaling skjer.

2. Windy Boats A/S dømmes til innen to uker etter forkynnelsen av denne dom å betale til Jan H. Linge A/S erstatning for tapte inntekter ved mislighold av avtalen «Løsning i minnelighet» pkt. 3 b, et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 2.600.000,- med tillegg av 12 % rente fra 18.4.1996 til betaling skjer.

3. Windy Boats A/S dømmes til innen to uker etter forkynnelsen av denne dom å betale Jan H. Linge A/S i erstatning for tap som følge av mislighold av avtalen «Løsning i minnelighet» pkt. 4 a. Jfr. Vedlegg 2, pkt 6 et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 250.000,- med tillegg av 12 % rente fra 18.4.1996 til betaling skjer.

4. Jan H. Linge A/S og Jan Herman Linge tilkjennes saksomkostninger både for herredsretten og lagmannsretten.»

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:

Gjengivelse av navn og logo i brosjyrer

Lagmannsretten legger til grunn, hvilket ikke er bestridt, at to av samlebrosjyrene som Windy laget etter forliksavtalen, avviker på enkelte punkter fra brosjyre-eksempelet som er vedlagt forliksavtalen. Det mangler navngivelse på baksiden av brosjyren og i tilknytning til de tekniske spesifikasjonene, slik det redegjort for under partenes anførsler. Lagmannsretten finner imidlertid at dette må karakteriseres som mindre avvik. Under ingen omstendighet er det tale om noe erstatningsbetingende mislighold av avtalen.

Avgjørende for lagmannsrettens vurdering er at Linges navn og logo er kommet tydelig frem i begge brosjyrene på de sidene der Linges båter er omtalt og avbildet. I brosjyre nr. 11 er Linges logo også inntatt på siden der det gis en generell omtale av Windys båter, dette til tross for at brosjyren også gjelder båter som en annen båtkonstruktør har tegnet. Jan Herman Linge er dessuten spesielt fremhevet i nevnte omtale. Det er opplyst at det var «the famous Naval Architect» Jan Herman Linge som tegnet den første båten til Windy i 1966, og at den senere er blitt videreutviklet til «the outstanding product that is seen today». At dette kan oppfattes slik at Linge kun har hatt med den første båtformen å gjøre, slik Linge har anført, kan lagmannsretten ikke se at det er dekning for. Ikke minst den omstendighet at brosjyren viser nye båter som Linge har tegnet, gjør at lagmannsretten ser helt bort fra at Windy har forsøkt å fremstille det slik at Linge ikke har hatt oppdrag for selskapet siden den første båten ble laget, og at leserne kan oppfatte det slik.

Når det gjelder sidene med tekniske spesifikasjoner, nevnes at i brosjyre nr. 11 fremgår spesifikasjonene på samme side som den enkelte båt er avbildet, og hvor Linges logo er inntatt på en tydelig måte. I brosjyre nr. 12 er riktignok designerens navn ikke oppgitt på siden for tekniske spesifikasjoner, som omfatter 8 båter, hvorav 3 er Linges. Både Jan Herman Linges navn og logoen til Jan H. Linge AS er imidlertid tatt med på de sidene der båtene presenteres. Videre nevnes at bildeteksten er som følger: «Designet av Jan Herman Linge, den verdenskjente norske naval arkitekt.» Ingen som leser brosjyrene, burde på denne bakgrunn være i tvil om hvem som er designer. Videre antas at verken båtprodusenter eller andre potensielle kunder som måtte ønske å engasjere Linge etter å ha sett brosjyrene, ville ha problemer med å finne frem til Linge, selv om adresse og telefonnummer ikke var tatt med.

Det er ikke dokumentert eller sannsynliggjort noe tap i tilknytning til brosjyrene. Dette innebærer at det under ingen omstendighet er grunnlag for erstatning, heller ikke som følge av «tapt markedsføring», jfr. herredsrettens dom side 25-26. En forutsetning for erstatning måtte i så fall være at han faktisk hadde hatt utgifter til slik annonsering. Det er ikke tilfellet.

For så vidt gjelder Jan Herman Linges oppreisningskrav, finner lagmannsretten det unødvendig å ta stilling til spørsmålet om det foreligger en utvidelse av påstanden, idet kravet klart ikke kan føre frem.

Oppreisningskravet synes først og fremst å være knyttet til opplysning i brosjyre nr. 12 om at Hugo Wold «konstruerte og bygget» den første Windy, samt den foran nevnte formulering i brosjyre nr. 11 om samme båt. Lagmannsretten finner imidlertid at dette ikke kan sies å være en slik krenkelse av Jan Herman Linge som opphavsmann, som kan gi grunnlag for oppreisning. Lagmannsretten kan også slutte seg til den ankende parts øvrige anførsler på dette punkt for så vidt gjelder vilkårene for oppreisning etter åndsverksloven §55.

Manglende levering av Draco 2700 Sterling

Når det gjelder kravet om avsavnstap som følge av at Linge ikke fikk disponere båten sommeren 1994 som feriebåt, er lagmannsretten enig med herredsretten og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse. Det tilføyes at Jan H. Linge AS, som har fremsatt kravet, ikke har dokumentert eller sannsynliggjort noe økonomisk tap. De ekstra utgifter til overnatting som Linge påstås å ha hatt, er ikke dokumentert og er heller ikke opplyst å være belastet Jan H.Linge AS.

Utgiftene tas derfor ikke i betraktning.

Erstatningskravet relatert til påstått manglende gevinst ved videresalg av båten, kan heller ikke føre frem, idet økonomisk tap ikke finnes sannsynliggjort. Lagmannsretten er således enig med den ankende part i at Linge neppe ville ha kunnet selge båten med fortjeneste. Lagmannsretten finner på dette punkt det tilstrekkelig å vise til den ankende parts anførsler, som fullt ut kan tiltres.

Tilsagn om designavtale

Etter lagmannsrettens oppfatning synes det ikke tvilsomt at det var begge parters forutsetning at de skulle gå i gang med planleggingen av den nye båten som Linge skulle tegne, først når Windys pågående prosjekter var avsluttet. Spørsmålet blir derfor hvilke prosjekter dette gjaldt.

Linge har opplyst at han kjente til kun to båter, og at han hadde forutsatt at han kunne gå i gang med «neste båt» så snart arbeidet med disse var ferdige. Lagmannsretten finner imidlertid ikke å kunne legge avgjørende vekt på hva Linges forutsetning var. Det vises til at Linge ikke ba om opplysninger om hvilke prosjekter som Windy holdt på med, dette til tross for at han var kjent med at Windy arbeidet med nye prosjekter. Han kunne imidlertid ikke ta for gitt at han var fullt informert. Han burde derfor ha bedt om informasjon, eventuelt ha sørget for å få med et oppfyllelsestidspunkt i avtalen dersom han mente at det var avgjørende for ham å komme raskt i gang med prosjektet. I den forbindelse er tillagt vekt at det var Linge som førte avtalen i pennen, og det synes heller ikke tvilsomt at det var han som dikterte betingelsene. Den omstendighet at Linge benyttet juridisk bistand i anledning avtalen, er også av en viss betydning, idet det på den bakgrunn må antas at avtalen var forholdsvis godt gjennomtenkt fra hans side.

Lagmannsretten legger til grunn at Windy på tidspunktet for forliksavtalen hadde under arbeid de prosjekter som inngikk i det store utviklingsprogrammet som er nevnt under den ankende parts anførsler. Dette programmet ble påbegynt i 1991, og man regnet med at det ville være avsluttet i 1994. Det finnes således ikke tvilsomt at det var Windys forutsetning at det først var etter at utviklingsprogrammet var avsluttet, at man kunne gå i gang med Linges neste båt. Windys utviklingsprogram var for øvrig godt kjent i bransjen, og uttalelser som Linge kom med under ankeforhandlingen, tyder på at også han - i alle fall i store trekk - var kjent med programmet. Linge kan på denne bakgrunn ikke høres med at det var i strid med forliksavtalen at han ikke fikk tilsagn om ny båt før samtlige av båtene som inngikk i utviklingsprogrammet, var ferdig.

På grunn av brannen i mai 1994 måtte tidsplanen med hensyn til utviklingsprogrammet endres, og arbeidet med den siste båten, Windy 41, kunne ikke avsluttes før i januar 1996. Dette gjorde at Windy måtte vente med å gi Linge tilsagn om ny båt, hvilket lagmannsretten finner at forliksavtalen ikke var til hinder for. Oppfyllelsestidspunktet kan derfor ikke anses inntrådt på tidspunktet for stevningen, som ble tatt ut allerede ca. to måneder etter at Windy 41 var ferdig.

Det er etter dette unødvendig å ta stilling til spørsmålet om avtalen må forstås slik at Windy var forpliktet til også å sette i gang med produksjon av båten, slik Linge har anført. Lagmannsretten vil likevel nevne at lagmannsretten også på dette punkt er enig med den ankende part, hvis anførsler i alt vesentlig kan tiltres.

Hovedanken har etter dette ført frem, og Linge bør tilpliktes å betale fulle saksomkostninger til den ankende part for både herredsrett og lagmannsrett i henhold til tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. hovedregelen i §172 første ledd.

Motanken har ikke ført frem, og lagmannsretten finner at Windy bør tilkjennes saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.

Advokat John S. Gulbrandsen har inngitt omkostningsoppgave for lagmannsretten på 325.300 kroner, hvorav 285.000 kroner er salær og 40.300 kroner er utgifter. I tillegg kommer ankegebyret på 12.625 kroner. Det er oppgitt at 10 % av de totale omkostninger gjelder motanken. Av de samlede omkostninger refererer 5 % seg til Jan Herman Linges krav om oppreisning. Motparten har ikke kommet med innvendinger mot omkostningskravet. Lagmannsretten finner imidlertid at det overstiger det som kan anses nødvendig for å få saken betryggende utført, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd, særlig hensett til at saken i det vesentlige sto i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at salæret for lagmannsretten bør erstattes med 230.000 kroner, som anses tilstrekkelig for å få saken betryggende utført. Den samlede erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten settes etter dette til 282.925 kroner, som fordeles med 268.780 kroner på Jan H. Linge AS og 14.145 på Jan Herman Linge.

For herredsretten oppga advokat John S. Gulbrandsen Windys omkostninger til 411.179 kroner, hvorav salæret utgjorde 380.000 kroner. Det kom ingen innvendinger mot omkostningskravet. Oppgaven legges til grunn, og saksomkostningene for herredsretten fastsettes til nevnte beløp. Det er i oppgaven ikke foretatt noen fordeling av utgiftene mellom de to motpartene. Lagmannsretten finner at partene in solidum bør tilpliktes å betale erstatning for saksomkostningene, som er i henhold til påstanden for herredsretten.

Etter det resultat lagmannsrettens er kommet til, utformes felles domsslutning i begge ankene.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Windy Boats AS frifinnes.

2. Jan H. Linge AS betaler i saksomkostninger for lagmannsretten 268.780 - tohundreogsekstiåttetusensjuhundreogåtti - kroner til Windy Boats AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

3. Jan Herman Linge betaler i saksomkostninger for lagmannsretten 14.145 - fjortentusenetthundreogførtifem - kroner til Windy Boats AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

4. Jan H. Linge AS og Jan Herman Linge - in solidum - betaler i saksomkostninger for herredsretten 411.179 - firehundreogellevetusenetthundreogsyttini - kroner til Windy Boats AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.