LA-1997-1427
| Instans: | Agder lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-18 |
| Publisert: | LA-1997-01427 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett nr: 97-00079 A - Agder lagmannsrett LA-1997-01427 - Anke til Høyesterett nektet fremmet; HR-1998-00629K |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Erik B. Tvedt) Ankemotpart: Grans Bryggeri v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Gunnar Hallenstvedt) |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Tormod Rafgård, formann Kst. lagdommer Erik Holth Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §57, §66, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder avskjed i arbeidsforhold, jf. arbeidsmiljøloven §66.
I søksmål reist av A mot Grans Bryggeri AS avsa Tønsberg byrett 9. september 1997 dom med slik domsslutning:
"1. Grans Bryggeri AS frifinnes.
2. I saksomkostninger betaler A til Grans Bryggeri AS innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse kr 35 000 - trettifemtusen - 0/100."
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for byretten og byrettens begrunnelse for resultatet fremgår av byrettsdommen.
A har påanket dommen til Agder lagmannsrett idet det er gjort gjeldende at det foreligger feil i byrettens bevisvurdering. Grans Bryggeri AS har imøtegått anken. Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 14. og 15. mai 1998. For Grans Bryggeri AS møtte økonomisjef Kjell Aashildrød med skriftlig fullmakt. A møtte og forklarte seg. Det ble avhørt i alt 9 vitner, hvorav 5 var nye for lagmannsrett. Saken står ellers i vesentlig samme stilling for lagmannsretten som for byretten.
Den ankende parts anførsler for lagmannsretten er i hovedtrekk de samme som for byretten og kan sammenfattes slik:
Det må etter bevisføringen legges til grunn at A utførte arbeid i den tiden som fremgår av stemplingstidspunktene de tre kveldene 3., 5. og 19. september 1996, henholdsvis til kl. 21.42, kl. 21.13 og kl. 21.52. Det foregikk av- og pålessing av mineralvann og øl. A fikk også utbetalt lønn i henhold til den innstemplede overtid de aktuelle kveldene.
Ca. to og en halv måned senere, etter at bedriftens ledelse var blitt kjent med at han hadde en kriminell fortid, ble han som snarest innkalt til et møte og på stedet meddelt avskjed, uten at han fikk anledning til å gjøre seg nærmere kjent med grunnlaget for avskjeden og uten at arbeidsgiveren fulgte den lovbestemte prosedyren etter arbeidsmiljøloven §57. Han følte seg av naturlige grunner presset til å underskrive på avkjedsbrevet, under foregivelse av at saken derved ville bli avsluttet. Det var ingen til stede som kunne ivareta arbeidstakerens interesser.
Arbeidsgiveren foretok ikke nødvendige undersøkelser før arbeidstakeren ble avskjediget. Man kan ikke forvente at A etter så lang tid skulle ha husket hvem han jobbet sammen med. Bedriften gjorde ikke det den burde ha gjort for å forsikre seg om at A ikke var på arbeid, for eksempel ved å spørre samtlige aktuelle skiftarbeidere. Hadde disse undersøkelser vært foretatt umiddelbart, og ikke lenge etterpå, ville sannheten om at han faktisk jobbet overtid disse kvelder ha kommet frem, og noe grunnlag for avskjed ville ikke foreligget.
Det var As kriminelle rulleblad som var årsaken til avskjeden. Hvilken vekt dette tillegges av Grans Bryggeri AS viser seg med tydelighet i dennes saksforberedelse til ankeforhandlingen, med dveling ved hans kriminelle fortid. Betegnende er det også at han får gode skussmål fra arbeidskollegaer i starten, men dette endrer seg over tid og må ha sammenheng med at informasjon om hans befatning med kriminalitet tilfløt bedriftens ansatte.
Heller ikke bedriftsledelsen så mer alvorlig på forholdet enn at den ikke anmeldte forholdet til politiet. Heller ikke krevet den tilbakebetalt utbetalt overtidslønn.
Når det gjelder de øvrige forhold som er trukket frem av motparten, må det legges til grunn at de irettesettelsene som A fikk med hensyn til arbeidsutførelse og arbeidstid, ikke ble gitt på en måte som understreket alvoret. De to muntlige tilsnakkelsene han mottok oppfattet han som gitt i en spøkefull tone.
Den totale mangelen på kontrollrutiner ved bedriften må bedriften selv ta konsekvensen av. Når de overlater til arbeidstakeren å foreta stempling av egen arbeidstid, kan de ikke beskylde en ansatt for fusk på ren mistanke. As troverdighet må ellers vurderes i lys av at han ikke er endelig domfelt for de forhold han er tiltalt for 29.5.97, forhold som han ikke erkjenner bortsett fra kjøring uten førerkort. De forhold han tidligere er domfelt for slik det fremgår av strafferegisteret, er alle blitt avgjort i forhørsrett, altså etter en uforbeholden tilståelse.
Grans Bryggeri AS har ikke oppfylt den tunge bevisbyrden som påhviler en arbeidsgiver i slike saker. Dersom retten mot formodning skulle legge til grunn at A har jukset med overtiden slik det blir hevdet, er man imidlertid enig i at dette er å stjele fra bedriften, og gir grunnlag for avskjedigelse.
A krever ikke lenger å få tilbake stillingen ved Grans Bryggeri AS. Han er nå ferdig med skolen, og vil være i jobb fra 1. juni 1998. Han krever på denne bakgrunn erstatning for sitt økonomiske tap. Hans inntekt hos Grans Bryggeri AS varierte, men var i snitt ca kr 12.000 pr.mnd. Det vil være naturlig å få dekket dette lønnstapet i 1 1/2 år etter avskjeden, uten fradrag for offentlige trygder.
Det nedlegges slik påstand:
"1. Avskjeden av A er ugyldig.
2. Grans Bryggeri AS dømmes til å betale erstatning fastsatt etter rettens skjønn.
3. Grans Bryggeri AS dømmes til å betale saken omkostninger for byrett og lagmannsrett."
Ankemotparten har gjort gjeldende at byrettens dom er riktig hva bevisbedømmelse angår. Rettsanvendelsen er ikke påanket.
Det må etter bevisføringen legges til grunn at A ikke arbeidet overtid disse tre dagene, og at han gjennom den urettmessige utstemplingen ble godskrevet 16 timer som han også har fått utbetalt lønn for. Hans opptreden er et tillitsbrudd overfor arbeidsgiveren og et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, som gir grunnlag for avskjed etter arbeidsmiljøloven §66.
Etter at A i møte 25. november 1996 i nærvær av tre andre personer erkjente at han hadde jukset med overtiden for å få mer lønn, ikke ved en anledning men ved tre anledninger, hadde ikke Grans Bryggeri AS noe annet alternativ enn å avskjedige ham. Dette ble imidlertid først gjort etter at ledelsen hadde forsikret seg om at han ikke hadde vært på jobb disse tre kveldene.
Dertil kommer at det forut for den urettmessige stemplingen også hadde vært et almannamøte etterfulgt av et oppslag med informasjon om konsekvensen av urettmessig registrering av timeforbruk. Signaleffekten overfor de øvrige ansatte var et viktig hensyn å ivareta.
Grans Bryggeri AS har oppfylt sin bevisbyrde i saken. Det er ikke fremkommet noe nytt i forhold til slik saken stod i byretten. Det vises til timelister fra henholdsvis A og Fritz Christensen. Videre til vitneforklaringer fra sistnevnte, foruten særlig fra Gunnar Hildrum og Per Andresen. Det må legges til grunn at A ikke var beordret på overtid. Skiftleder Geir Moland har i sin vitneforklaring bekreftet at A aldri arbeidet under ham. Skiftleder Kenneth Torp forklarte at A før september 1996 hadde gått over som hjelpemann på bil, og derved var utenfor hans ansvarsområde. Vitnet Kockvold overhørt en samtale mellom brødrene - - - som gikk på om Paul ville stemple ut for A. Pauls vitneforklaring var uklar på dette punkt. Ingen av vitnene, heller ikke broren Paul, har kunnet bekrefte at A jobbet overtid disse kveldene.
As troverdighet er svekket. Han benekter nå at han erkjente forholdet umiddelbart da han ble konfrontert med mistanken i møte 25. november 1996, dette tiltross for at samtlige øvrige tre personer fra møtet ikke er i tvil om at han tilstod. Hans kriminelle løpebane, hvorav flere vinningsforbrytelser ble begått samtidig som han var ansatt ved Grans Bryggeri AS, er et moment ved vurderingen av hans troverdighet.
Fusk med overtiden er avskjedsgrunn god nok, men ved en helhetsvurdering kan det også trekkes inn andre forhold. Han stakk av fra jobben i arbeidstiden. Han hadde en dårlig faglig tilpasning. Han kom for sent flere ganger. Han fikk flere advarsler. Ved en anledning skrev han egenmelding på sykdom mens han faktisk satt i arresten. Det vil også være uheldig for bedriften å ha en ansatt som er aktiv kriminell. Samlet ville disse forhold isolert sett vært grunnlag for oppsigelse. stemplingstilfellene gjør at det foreligger avskjedsgrunn.
Unnlatte drøftinger etter §57 kan være et moment, men ikke her hvor det er åpenbart at drøftinger ikke ville ført til noe annet resultat. Det eneste alternativ var og ble avskjed.
Når det gjelder erstatningskravet, har motparten anført lite om grunnlaget. Det er ikke engang forsøkt dokumentert noe økonomisk tap. Heller ikke hva som nødvendigvis må komme til fradrag, slik som dager han ikke kunne vært på arbeid på grunn av utholdt soning eller beløp som gjelder offentlige ytelser i den aktuelle perioden. Det ville vært urimelig om bedriften skulle betale for hans skolegang. Under enhver omstendighet foreligger grunnlag for oppsigelse, hvorfor erstatningen må begrenses til lønn i en måned.
Det nedlegges slik påstand:
"1. Byrettens dom av 9. september 1997 stadfestes.
2. A betaler sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % rente fra rettskraftig dom foreligger.
Lagmannsrettens flertall, de tre juridiske dommerne og meddommer Flessum, er enig med byretten i dens bevisvurdering i spørsmålet om A har utført overtidsarbeid i overensstemmelse med hva stemplingstidene viser for dagene 3., 5. og 19. september 1996. Flertallet finner således å måtte legge til grunn etter bevisføringen under ankeforhandlingen at A disse dager avsluttet arbeidet samtidig med Fritz Christensen, sjåføren på den bybilen hvor A var hjelpegutt. A avsluttet følgelig arbeidstiden 3. september 1996 kl.15.30 uten å stemple, men sørget for å stemple senere på dagen, nemlig kl. 21.42. Tilsvarende sluttet han å jobbe 5. september 1996 kl.17.19 uten å stemple, men sørget for å stemple først kl.21.13. Endelig 19.september 1996 avsluttet han for dagen kl.14.54, men stemplet først kl.21.52. Hvorvidt han selv kom tilbake for å stemple etter å ha forlatt arbeidsplassen sammen med Christensen, eller han fikk noen andre til å stemple for seg, finner lagmannsretten det unødvendig å ta standpunkt til. Hensikten med den urettmessige bruk av stemplingsuret, var å gi inntrykk av at han hadde jobbet overtid for derved å få utbetalt mer lønn, noe han også fikk.
Slik flertallet ser det, vil det ikke ha betydning for bedømmelsen av handlingen som et grovt tillitsbrudd overfor arbeidsgiveren hvorvidt A var kjent med oppslaget om konsekvensene av urettmessig registrering av timeforbruk eller ikke. Selv uten et slikt oppslag må avskjedigelse fremstå for en arbeidstaker som en naturlig konsekvens av denne type handlinger. Det er snakk om en bevisst bedragersk handling overfor sin arbeidsgiver på et område hvor tillit er helt grunnleggende, og handlingen ble gjentatt tre ganger. Flertallet er således enig med byretten når den sier at konsekvensene av å lure til seg lønn for flere timer enn arbeidet må ha fremstått som åpenbare for ham.
Han tok også konsekvensen av sine handlinger da han 25. november 1996 ble konfrontert med mistanken som hadde oppstått etter at ledelsen under et ettersyn fra arbeidstilsynet hadde reagert på betydelige uoverensstemmelser mellom As og Fritz Christensens arbeidstimer. Som hjelpemann og sjåfør på bil var dette to personer som i utgangspunktet skulle ha samme arbeidstid. Han tilstod ganske umiddelbart i overvær av ikke bare bryggerimester Gunnar Hildrum og logistikksjef Per Andresen, men også av arbeidskollega og sjåfør Fritz Christensen, at han hadde jukset med overtiden. Hildrum og Andresen hadde før konfrontasjonen for ordens skyld sjekket om A likevel skulle ha vært beordret på overtid disse dager, noe de fikk avkreftet.
Flertallet legger ved bevisvurderingen stor vekt på As erkjennelse i dette møtet, en erkjennelse som arbeidsgiver naturlig tok som en bekreftelse på at de hadde rett i sine mistanker. Han mottok etter dette først umiddelbart en muntlig avskjed, etterfulgt av et skriftlig avkjedsbrev samme dag, hvor han kvitterte på å ha mottatt avskjedigelsen. A kan ikke høres med at tre personer alle har misforstått hans uttalelser under møtet, og han har ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor de alle har en klar oppfatning om at han erkjente slikt fusk med overtidsstempling. Heller ikke kan han høres med at situasjonen var slik at han tilstod noe han ikke hadde gjort. Hans antydninger om press fra ledelsens side har han for øvrig rettet mot det faktum at han undertegnet avskjedsbrevet, altså bekreftet mottagelsen, og ikke mot at han skal ha sagt noe under møtet som ikke medførte riktighet.
Flertallet vil i tilknytning til ankende parts anførsler tilføye at den legger til grunn at avskjeden ikke hadde sin årsak i As kriminelle handlinger for øvrig.
As handlemåte representerer et alvorlig tillitsbrudd, og denne type handlinger er i praksis ansett som så grovt pliktbrudd at de kvalifiserer til avskjed etter arbeidsmiljøloven §66 nr.1. Det vises bl.a. til byrettens domshenvisninger. Gjennom gjentatt bevisst uhederlighet og misbruk av tillit fikk han tilegnet seg mer lønn enn han hadde krav på, nemlig for over 16 timer overtid i september måned 1996. Byrettens rettsanvendelse er heller ikke påanket.
Hans advokat har påpekt at det ikke ble foretatt drøftelser med arbeidstakeren og en tillitsvalgt før arbeidsgiver fattet beslutning om avskjed, slik arbeidsmiljøloven §66 jf. §57 foreskriver.Til dette vil flertallet bemerke at drøftingsregelen er en ordensregel, slik at unnlatt drøfting ikke nødvendigvis medfører at avskjeden er ugyldig. Det vil måtte vurderes om en slik mangel ved saksbehandlingen har hatt betydning for beslutningen om å avskjedige arbeidstakeren. Lagmannsrettens flertall legger til grunn at formålet med møtet 25. november 1996 fra bedriftens side var å få As forklaring på uoverensstemmelsen. Når han der og da erkjente å ha misbrukt overtidsstemplingen ved tre anledninger så grovt som her, og hensyntatt bedriftledelsens påpeking overfor de ansatte om konsekvensen av misbruk, var den umiddelbare beslutningen om avskjed en naturlig reaksjon. At en mer formell saksbehandling i denne saken skulle ha medført et annet resultat, synes utelukket.
Flertallets konklusjon er at avskjeden var rettmessig. Etter dette vil det for flertallet være unødvendig å komme nærmere inn på As kriminelle løpebane. Heller ikke betydningen av eventuelle advarsler han har mottatt for utøvelsen av arbeidet og/eller for ulovlig fravær.
Mindretallet, bestående av meddommerne Lund, Teigen og Dahl, er kommet til at avskjeden må kjennes ugyldig. Mindretallet kan ikke se at det er fremkommet bevislig at ankende part ikke var på arbeid de aktuelle dager, 3., 5. og 19. september 1996. I vitneprov er det anskueliggjort en bedrift med manglende arbeidsreglement, samt mangelfulle rutiner for personalhåndtering. Videre fremkom det uklare kommandolinjer i forhold til hvem som på det aktuelle tidspunkt var bemyndiget å pålegge overtid eller merarbeid.
Mindretallet legger vekt på at arbeidsgiver ved avskjeden ikke fulgte arbeidsmiljøloven bestemmelser om konferanseplikt med tillitsvalgt/fullmektig. Hendelsen som avskjeden bygger på var på aktuelt tidspunkt to og en halv måned siden, slik at partene kunne ha mye å vinne på en mer adekvat håndtering.
Da man er i mindretall tas det ikke standpunkt til erstatningskravet.
Anken har ikke ført frem. Ankemotparten har påstått seg tilkjent erstatning for lagmannsretten. Etter lagmannsrettens flertalls oppfatning skal hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd legges til grunn hvoretter den som forgjeves har anvendt anke skal ilegges omkostningene ved sakens behandling.Flertallet har dessuten ikke vært i tvil om resultatet. Lagmannsrettens mindretall er av den oppfatning at partene bør bære sine egne omkostninger for lagmannsrett. Byrettens omkostningsavgjørelse blir stående.
Advokat Hallenstvedt har fremlagt omkostningsoppgave for lagmannsretten på kr 39300, hvorav salær utgjør kr 36000. Bemerkninger til arbeidsoppgaven er ikke innkommet. Lagmannsrettens flertall finner omkostningene nødvendige for sakens opplysning.
Etter dette avsies dom i overensstemmelse med flertallets konklusjon.
Slutning :
1. Byrettens dom stadfestes.
2. A tilpliktes å erstatte Grans Bryggeri AS' saksomkostninger for lagmannsretten med i alt kr 39300 - trettinitusentrehundre - med tillegg av 12 % rente p.a. fra forfall. Omkostningsbeløpet forfaller til betaling 14 dager etter forkynnelse av dommen.