LA-1997-1478
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-13 |
| Publisert: | LA-1997-01478 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Vest-Telemark forhørsrett Nr: 97-00132 - Agder lagmannsrett LA-1997-01478 M |
| Parter: | Ankende part: A Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Svein Folkestad Forsvarer: Advokat Kristen S. Fari) |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup Byrettsdommer Arve Lien |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §52, §53, Straffeprosessloven (1981) §321, §325 |
Vest-Telemark forhørsrett avsa 12. september 1997 dom med slik domsslutning:
"A f. ..1165 ..... dømmes for 1 - en - overtredelse av vegtrafikkloven §31 første - tredje ledd jfr. §22 første ledd til fengsel i 90 - nitti - dager samt en bot stor kr 10000,- titusenkroner -, eller hvis boten ikke betales eller kan tvangsinndrives, til fengsel i 15 - femten - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har 29. oktober 1997 anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen. Agder lagmannsrett besluttet 13. november 1997 å henvise anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Skien 13. januar 1998. Domfelte møtte og forklarte seg. Det ble ikke ført vitner. Siktelsen for forhørsretten, utferdiget av politimesteren i Telemark 28.august 1997, gjelder overtredelse av:
Vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jfr. §22 første ledd hvoretter ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel
ved at han mandag 10.februar 1997 om formiddagen i Kviteseid, førte personbil YN ..... mens han var påvirket av alkohol, idet blodprøve som ble tatt av ham kl.1150 viser en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,62 promille.
Forsvareren har anført at forhørsretten ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til de formildende omstendigheter som foreligger. Selv om det dreier seg om gjentatt promillekjøring, er det til stede slike "helt ekstraordinære forhold" som tilsier at det bør kunne reageres med betinget dom, eller slik at i alle fall en del av dommen gjøres betinget. Det er vist til forarbeidene til endringsloven av 24. juni 1988 nr. 66, og til Rt-1990-532. Det må tas hensyn til at den siste dom ligger forholdsvis langt tilbake i tid, til 29. juni 1990. Det dreier seg om "lavpromille" som kun ville ført til betinget straff om det hadde vært første gangs promillekjøring. Hadde domfelte ventet ca en time før han påbegynte kjøringen, ville alkoholkonsentrasjonen ha kommet under 0,5 o/oo og kjøringen ville vært lovlig. Dette viser også at det ikke foreligger noen forsettlig, men kun uaktsom overtredelse av §22 første ledd. Domfelte regnet med at han var edru. Den omstendighet at han kjørte til lensmannskontoret i et ærend som godt kunne vært utsatt, viser at han var i "god tro" med hensyn til mulig alkoholpåvirkning. Det må også tas hensyn til at det dreier seg om kjøring over en meget kort distanse, ca. 1200 meter, og at det ikke har vært noe å utsette på selve kjøringen.
Aktor har vist til at det dreier seg om 5. gangs promillekjøring. Den siste dom ligger ikke så langt tilbake i tid at det kan være tale om å reagere med kun en betinget fengselsstraff. Blodprøven, sammenholdt med domfeltes forklaring om at han ikke inntok alkohol etter ca. kl. 0100, tilsier at han da må ha hatt en alkoholkonsentrasjon i blodet på minst 1,5 o/oo. Da kjøringen ble påbegynt neste formiddag må han ha hatt ca. 0,7 o/oo. Han burde ha forstått at han da fremdeles hadde promille. Hans forhold må vurderes som i det minste grovt uaktsomt. Aktor har anført at det ikke foreligger slike ekstraordinære forhold som kan begrunne anvendelse av betinget reaksjon, og har blant annet vist til Rt-1990-523 og Rt-1989-102. Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å redusere den fengselsstraff forhørsretten har fastsatt, men er kommet til at noe av straffen bør kunne gjøres betinget. Selv om det etter vegtrafikkloven §31 tredje ledd skal reageres med ubetinget fengselsstraff ved gjentatt promillekjøring, kan ikke bestemmelsen tas helt på ordet, jfr. førstvoterendes uttalelse i Rt-1990-532. Ved lavpromillekjøring, uten uregelmessigheter ved selve kjøringen og hvor det er gått lang tid siden forrige dom, vil det kunne være grunnlag for å fravike lovens hovedregel.
Selv om domfelte er dømt fire ganger tidligere for promillekjørijng, ligger den siste dom ca. 7 år tilbake i tid. Det er tale om "lavpromille" - 0,6 - 0,7 o/oo - og kjøringen har skjedd over en kort strekning uten at det har vært noe å utsette på selve kjøringen. Det foreligger således flere forhold som må virke formildende ved straffutmålingen. Lagmannsretten finner likevel ikke at det er tilstrekkelig grunnlag for å gjøre hele fengselsstraffen betinget. Loven stiller krav om spesielle og tungtveiende grunner for at det kan idømmes betinget fengselsstraff. Helt betinget dom bør forbeholdes tilfeller hvor det foreligger helt ekstraordinære forhold, f.eks at det er gått svært lang tid siden forrige domfellelse, jfr. Rt-1989-102. Nærværende sak ligger ikke slik an.
Lagmannsretten er kommet til at 45 - førtifem - dager av straffen blir å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av de resterende 45 - førtifem - dager utsettes i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år. Den bot forhørsretten har fastsatt blir stående.
Saksomkostninger er ikke påstått, og idømmes ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at 45 - førtifem - dager av fengselsstraffen blir å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av de resterende 45 - førtifem - dager utsettes i henhold til straffeloven §53 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.