LA-1997-152
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-23 |
| Publisert: | LA-1997-00152 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00152 |
| Parter: | Ankende part: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Jan Stapnes) Ankemotpart: A (Forsvarer: Advokatfullmektig Arne Seland) |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk. Ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Meddommere |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Straffeloven (1902) §52 |
Tønsberg byrett avsa 27. november 1996 dom med slik domsslutning:
"1. Tiltalte A, født xx.xx.1954, frifinnes.
2. A tilkjennes saksomkostninger av det offentlige med kr. 6.825,- - sekstusenåttehundreogtjuefem."
Dommen er avsagt under dissens, idet en av meddommerne fant det bevist utover rimelig tvil at tiltalte er skyldig.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Lagmannsretten besluttet 4. februar 1997 å henvise anken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg 23. og 24. juni 1997. Domfelte møtte med sin forsvarer, advokatfullmektig Arne Seeland, og avga forklaring. Det ble avhørt 6 vitner, hvorav 2 var nye for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen av skyldspørsmålet delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, de tre juridiske dommere, og meddommerne B, C og D finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at tiltalte er skyldig.
Tiltalte har forklart at hun drakk halvparten, dvs. ca. 35 cl, av cognac'en etter uhellet. Flertallet fester ikke lit til denne forklaringen. Flertallet legger til grunn at politiet i Sandefjord fikk melding om utforkjøringen fra vitnet E kl. 2118, slik det fremgår av vaktjournalen. E har forklart at bilen fortsatt sto i grøften da han ringte til politiet. Lensmann F forklarte at han pågrep tiltalte på vertshuset i X ca. kl. 2150. I løpet av dette tidsrom, ca 1/2 time, skulle tiltalte, ifølge hennes egen forklaring, ha fått bilen opp av grøften, kjørt strekningen på vel 1 km inn til X sentrum, parkert bilen, drukket 1/2 flaske cognac, gått inn på vertshuset og drukket ca 1/3 av en halvliter pils. Flertallet legger til grunn at dette ikke var mulig.
Flertallet legger også til grunn at tiltalte endret sin politiforklaring på to punkter. Hun nektet først å ha kjørt bilen, men endret dette da hun ble foreholdt Gs forklaring om at tiltalte hadde kjørt. Likeledes endret hun forklaring vedrørende cognacinntaket. Det var først i byretten det kom frem at cognac'en skulle vært fyllt opp på en brusflaske.
Flere vitner som kom til stedet etter utforkjøringen har forklart at de oppfattet tiltalte som beruset. Vitnet H, som hadde snakket med tiltalte, forklarte at hun snakket langsomt og sløvet. Blikket var svømmende. Vitnet E forklarte at han oppfattet både tiltalte og G som tydelig påvirket. Det luktet alkohol av begge. Det var ifølge E flere personer til stede, og de var enige om at de ikke ville hjelpe dem opp på veien med bilen, fordi de mente at de ikke var i stand til å kjøre bil. Vitnet I som hadde snakket med begge, forklarte at han ikke ville hjelpe dem fordi de virket påvirket. Han viste til at de hadde ustø gange, og at deres tale var oppstemt.
Etter en samlet vurdering av bevisene i saken, herunder alkoholtesten som kl. 23.30 viste en minsteverdi på 2,27 promille i blodet, finner flertallet at det ikke foreligger rimelig tvil om at tiltalte var påvirket i lovens forstand da hun kjørte utfor med bilen. Flertallet finner likeledes at hun var klar over at hun hadde promille.
Mindretallet, meddommer H finner at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld. Hun slutter seg i det alt vesentlige til det som er uttalt av byrettens flertall.
Etter dette blir tiltalte å dømme for overtredelse av vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jf. §22 første ledd.
Ved utmålingen av straffen legger lagmannsretten til grunn som bevist at tiltalte, da kjøringen fant sted, hadde en promille på mellom 1,0 og 1,5. Det vises til det som fremgår foran om tiltaltes tilstand etter utforkjøringen. Lagmannsretten finner det overveiende sannsynlig at promillen har vært høyere, men finer at det er en rimelig tvil om dette.
Det legges videre til grunn at kjøringen foregikk på en lite befolket vei, og at strekningen hun kjørte var kort. På denne bakgrunn, og på bakgrunn av de opplysninger som foreligger om tiltaltes personlige forhold finner lagmannsretten at dommen bør gjøres betinget. Det er opplyst at tiltalte har hatt en vanskelig oppvekst og at hun begynte med sniffing i 9-10 års alder. Etter å ha brukt stoff i en årrekke har hun nå kommet inn i vanlig livsførsel, hun har tatt artium og holder nå på med videre studier. Hun har imidlertid utviklet en alvorlig sykdom, hepatitt c, som hun blir behandlet for. I en viss grad legger lagmannsretten også vekt på at hun er alene om omsorgen for en datter på 8 år.
I straffskjerpende retning er det lagt vekt på at almenpreventive hensyn krever en streng reaksjon ved kjøring med promille.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 21 dager, som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
Lagmannsretten finner at tiltalte bør idømmes en bot i tillegg til den betingede fengselsstraff. Boten kan pasende settes til 3.000 kroner og den subsidiære fengselsstraff til 5 dager.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jf. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - tjueen - dager som i medhold av straffeloven §52 følgende gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært 5 - fem - dager fengsel.