LA-1997-1549
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-11 |
| Publisert: | LA-1997-01549 |
| Stikkord: | Barnevern, Omsorgsovertakelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holt herredsrett nr: 97-00047 A - Agder lagmannsrett LA-1997-01549 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Arne S. Valen) Ankemotpart: Gjerstad kommune (Prosessfullmektig: Advokat Alice Jervell) |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum, formann Ekstraord. lagdommer John Årseth Ekstraord. lagdommer Tor Berge Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Barnevernloven (1992) §4-8, §4-12, Tvistemålsloven (1915) §149, §482, §4-19, §4-21, §4-4, §9-2 |
Saken gjelder rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven av 1992.
Fylkesnemnda for sosiale saker i Agder fattet 27. januar 1997 enstemmig vedtak med slik slutning:
"1. Barneverntjenesten i Gjerstad kommune overtar omsorgen for B, født xx.xx.1996 jf lov om barneverntjenester §4-8 annet ledd jf §4-12 første ledd bokstav a og d.
2. B plasseres i fosterhjem, jf samme lov §4-14 bokstav a.
3. B gis rett til samvær med henholdsvis A og C slik, jf samme lov §4-19: 1 - ett - samvær på inntil 2 - to - timer annen hver måned.
Tilsyn kan anvendes. Fosterhjemmets adresse kan holdes sperret for de biologiske foreldre.
4. Kommunen kan kreve oppfostringsbidrag av A og C i samme utstrekning som de får/vil få barnetillegg til trygdeytelser, jf samme lov §9-2."
A reiste sak mot Gjerstad kommune med krav om rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak. Holt herredsrett med to fagkyndige meddommere avsa 25. september 1997 enstemmig dom med slik domsslutning:
"Fylkesnemnda for sosiale saker i Agders vedtak av 27.01.1997 stadfestes."
Den rettslige overprøvingen omfattet ikke punkt 4 i fylkesnemdas vedtak.
A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen idet det gjøres gjeldende at ankende part har tilstrekkelig omsorgsevne, og at vilkårene for omsorgsovertakelse derfor ikke foreligger. Subsidiært gjelder anken omfanget av samværsretten og spørsmålet om tilsyn og skjermet adresse.
Ankeforhandling ble holdt i Eydehavn i Arendal 31. mars og 1. april 1998. A møtte og avga forklaring. For Gjerstad kommune møtte sosialkonsulent Jens Jacob Aasbø og sosialkurator Jon Olav Gryting, som begge avga forklaring som vitner. C, som er far til B født xx.xx.1996, og som har rett til samvær i henhold til fylkesnemndas vedtak, er ikke part i saken ved den rettslige overprøvingen. C møtte i lagmannsretten 1. april 1998 og avga vitneforklaring. Det ble for øvrig avhørt tre vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Når det gjelder sakens bakgrunn og de faktiske forhold inntil herredsrettens overprøving av fylkesnemndas vedtak, viser lagmannsretten til herredsrettens dom.
Lagmannsretten skal treffe sin avgjørelse ut fra de faktiske forhold slik disse er når saken tas opp til doms. Det er derfor nødvendig å redegjøre for hva som er skjedd etter at herredsretten avsa sin dom.
Samboforholdet til A og C i X har vært nokså ustabilt det siste halvåret. C er alkoholiker med 7-8 dagers drikkeperioder hver måned, og han er da vanskelig å leve sammen med. A har under Cs drikkeperioder vært tvunget til å flytte. Noen ganger har hun søkt tilflukt på et krisesenter, og noen ganger har hun flyttet til sin mor i Bergen for et kortvarig opphold. Ved nesten hver flytting fra C har hun gitt uttrykk for at bruddet er endelig, men hun har til nå alltid flyttet tilbake så snart drikkeperioden hans er over. De siste to ukene før ankeforhandlingen har hun bodd hos sin mor i Bergen, og overfor lagmannsretten har hun forklart at hun ikke akter å flytte tilbake til C. Noen annen bopel i X har hun ikke.
Barnet B er nå ca 1 1/2 år gammel, og hun bor hos samme fosterfamilie som hun kom til for ett år siden. Sammen med fostermoren har B hatt samvær med A en gang hver måned slik det er fastsatt i fylkesnemndas vedtak. C har vært sammen med A ved flere av disse samværene. C har ikke hatt samvær med B uten at A har vært med.
A har for lagmannsretten i det vesentlige anført det samme som for fylkesnemnda og herredsretten. Hennes prosessfullmektig, advokat Arne S. Valen, har vist til at hovedregelen er at et barn skal få vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at det må stilles strenge krav for å gjøre unntak fra denne hovedregelen ved fratakelse av foreldrenes omsorg for barnet. Kriteriene i barnevernloven §4-8 annet ledd og §4-12 bokstav a og d om "overveiende sannsynlig", "alvorlig skadd" og "alvorlige mangler" kan ikke sees å være oppfylt når det gjelder As omsorgsevne og hennes mulighet til å ha omsorgen for datteren B dersom det settes inn nødvendige hjelpetiltak i henhold til barnevernloven §4-4. Det anføres at beslutningen om å overta omsorgen for B på klinikken allerede to dager etter fødselen ble tatt på et sviktende grunnlag idet det ikke var vurdert eller forsøkt med hjelpetiltak. A er blitt eldre med mer innsikt og modenhet enn da hun ble fratatt omsorgen for sin første datter D i 1992, og hun mener bestemt at hun nå må få tilbake omsorgen for B. Det foreligger ikke slik tilknytning som nevnt i barnevernloven §4-21 2. punktum.
Subsidiært har A gjort gjeldende at samværene med B bør være lengre. Hun er fornøyd med hyppigheten på et samvær i måneden, men hun mener at lengden bør kunne økes fra to til tre timer. Samværene bør kunne gjennomføres uten tilsyn fra barneverntjenesten.
For øvrig finner A at det er unødvendig, upraktisk og støtende at fosterfamiliens adresse er skjermet slik at den er hemmelig for henne og C. Hun ber om at også denne delen av fylkesnemndas vedtak blir omgjort.
A har nedlagt slik påstand:
"Kravet om omsorgsovertakelse av barnet B tas ikke til følge.
Subsidiært:
A gis samvær med B etter rettens skjønn."
Gjerstad kommune har i det vesentlige gjort gjeldende: A har ikke tilstrekkelig omsorgsevne i forhold til datteren B, verken alene eller sammen med barnets far, C. Vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt i forhold til barnevernloven §4-12 første ledd både for alternativet under bokstav a og for bokstav d. Det vises til herredsrettens dom der det er lagt vekt på at A viser manglende impulsstyring og at hun ikke makter å sette barnets behov fremfor sine egne. Hun er uselvstendig med angst for å være alene, og det er ikke opplyst noe om hvor hun skal ha sin bopel dersom hun skulle flytte fra C, som har vært hennes samboer de siste årene.
En eventuell tilbakeføring av omsorgen til biologiske foreldre må også vurderes i forhold til barnevernloven §4-21, og det er vist til at B det siste året har vært i en god fosterfamilie som kan tenke seg et langvarig omsorgsforhold. B har fått en god tilknytning til fosterhjemmet, og det kan føre til alvorlige problemer for henne å bli flyttet til sine biologiske foreldre på nåværende tidspunkt.
Det anses nødvendig med tilsyn under Bs samvær med sine biologiske foreldre. Samværene på to timer synes å være av passende lengde for både barn og voksne, og det er foreløpig ingen grunn til endring. Likeledes bør fosterhjemmets adresse fortsatt være skjermet for å unngå utidige henvendelser fra især C, som er ustabil i sin opptreden i sine drikkeperioder.
Gjerstad kommune har nedlagt slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og skal bemerke:
Retten skal i en barnevernsak prøve alle sider ved saken, også de skjønnsmessige, jf tvistemålsloven §482. Denne prøvingen skal skje på grunnlag av forholdene på domstidspunktet. Dette innebærer at barnets forhold og foreldrenes omsorgsevne må vurderes på selvstendig grunnlag av lagmannsretten ut fra situasjonen i dag.
Grunnvilkårene for at barnevernsmyndighetene kan overta omsorgen for et barn fremgår av barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a, b, c og d. Bestemmelsen retter seg mot forskjellige former for omsorgssvikt hos foreldrene som enten har ført til skade på barnet eller at det er en risiko for at barnet kan bli skadd.
Denne saken gjelder B som barnevernsmyndighetene overtok omsorgen for to dager etter fødselen, som fant sted på - - -sykehus i Y 28. september 1996. Den foreløpige omsorgsovertakelsen skjedde med hjemmel i barnevernloven §4-8 annet ledd, jf §4-12 første ledd bokstav a og d. Samme hjemmel er lagt til grunn for fylkesnemndas endelige vedtak av 27. januar 1997.
Lagmannsretten er enig i herredsrettens begrunnelse for å stadfeste fylkesnemndas vedtak om omsorgsovertakelse av B, slik det fremgår av herredsrettens dom, jf tvistemålsloven §149 første ledd.
Når det gjelder utviklingen fra saken var til behandling i herredsretten til ankeforhandlingen, finner ikke lagmannsretten grunnlag for å endre sitt syn på omsorgsovertakelsen.
Det er ikke fremkommet andre opplysninger om A enn at hun nå igjen har sagt at hun skal flytte fra C for godt. Lagmannsretten finner ikke at det er grunn til å tro at A vil klare å etablere seg på egen hånd, og uansett vil hun ikke være i stand til å ha omsorgen for datteren B, enten hun bor alene eller sammen med C. Lagmannsretten finner at Cs forhold ikke er vesentlig endret fra tidligere.
Lagmannsretten er enig med Gjerstad kommune som under ankeforhandlingen fremholdt at man før omsorgsovertakelsen vurderte det som helt urealistisk å sette inn hjelpetiltak i henhold til barnevernloven §4-4 overfor A. På bakgrunn av hennes problemer med egenomsorg og hennes manglende omsorgsevne for barnet, ville hjelpetiltakene nødvendigvis være så omfattende at det ikke lenger ville være tale om hjelp, men nærmest en faktisk - om ikke formell - overtakelse av omsorgen.
Lagmannsretten er videre kommet til at samværsordningen bør fortsette som tidligere. Av hensyn til B og hennes tilpassing til fosterforeldrene, synes hyppigheten med ett samvær i måneden å være passe. Dette innebærer at foreldrene, A og C, må sørge for enten å være sammen under samværene med B, eller å dele samværene mellom seg slik det er forutsatt i fylkesnemndas vedtak. Det ble opplyst for lagmannsretten at C ikke hadde benyttet seg av samværsretten ved et par anledninger, og at A da hadde møtt alene. Lagmannsretten anser det sannsynlig at dette blir ordningen også i fremtiden slik at A i realiteten har samvær med datteren B hver måned.
Når det gjelder lengden av samværene finner lagmannsretten at fylkesnemndas vedtak om to timer er passe. Dette må forstås slik at to timer er et minimumskrav, og at samværene kan forlenges når barnevernmyndighetene finner dette tjenlig av hensyn til barnets behov.
Lagmannsretten viser for øvrig til herredsrettens begrunnelse for så vidt gjelder spørsmålet om tilsyn under samværene og behovet for å holde fosterforeldrenes adresse skjermet. Det er ikke endrede forhold i det siste halve året som skulle føre til en annen vurdering.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes.