LA-1997-1565

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-02-20
Publisert:	LA-1997-01565
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Skien og Porsgrunn byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-01565 M
Parter:	Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Sverre Næss) Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Svein Folkestad)
Forfatter:	Lagdommer Steinar Thomassen. Lagdommer Erling Strand. Byrettsdommer Sverre Jansen. Meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §270, §271, §279, §34, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §5-2, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §344, §437, Inkassoloven (1988) §17

Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 10. juni 1997 satt A, født xx.xx.1963, under tiltale til fellelse etter "Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. §271, jf. §279, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt,særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, eller han har forledet allmennheten eller en større krets av personer, eller medvirket til dette, ved at han i uberettiget vinnings hensikt

a) i tidsrommet 13 - 15. august 1996 rykket inn annonser i minst 58 norske og 9 svenske aviser, hvorav fremgikk at man ved å sende kr 50,- i kontanter (eller tilsvarende verdier) ville få tilsendt feriekatalog fra firmaet World Wide Travel, Storgaten 5 i Porsgrunn, og forledet minst 517 personer til å sende seg kontanter i norsk, svensk og finsk valuta, norske sjekker samt norske og svenske frimerker, alt til en samlet verdi av ca kr 25000,-, idet han fortiet at firmaet ikke eksisterte og/eller at han ikke hadde til hensikt å sende ut feriekatalogene han hadde mottatt betaling for, slik at det oppstod tilsvarende tap elller fare for tap for kundene, eller medvirket til dette,

b) kort tid før tidsrommet 13. - 15. august 1996, forledet minst 58 norske og 9 svenske aviser til å innta annonser som nevnt under punkt a) for ialt ca. kr. 229.000,-, idet han fortiet at firmaet Word Wide Travel ikke eksisterte og at han ikke hadde penger og/eller til hensikt å betale for annonsene, slik at det oppstod tilsvarende tap eller fare for tap for avisene, eller medvirket til dette.

Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.

Også allmenne hensyn krever påtale.

I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av straffeloven §34 dømmes til å tåle inndragning av vinning med kr. 25.000,-.

Det vil videre bli nedlagt påstand om at tiltalte dømmes til å betale erstatning til de berørte aviser med ialt kr. 229.000,-."

Skien og Porsgrunn byrett avsa 13. oktober 1997 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, jf. §271, jf. §279, til en straff av fengsel i 7 - syv - måneder.

2. A, født xx.xx.1963, dømmes til å tåle inndragning av vinning i medhold av straffeloven §34 med kr. 25.000,- - tjuefemtusen -.

3. A, født xx.xx.1963 dømmes til innen 2 - to- uker etter forkynnelse av dommen til å betale erstatning til

1. Agderposten kr. 7.749,- -sjutusensjuhundreogførtini

2. Andøyposten kr. 2.486,- -totusenfirehundreogåttiseks

3. Akers Avis Groruddalen kr. 2.159,- -totusenetthundreogfemtini

4. Asker og Bærum Budstikke kr. 6.981,- -sekstusennihundreogåttien

5. Askøyværingen kr. 2.487,- -totusenfirehundreogåttisju

6. Bergens Tidende kr. 6.376,- -sekstusentrehundreogsyttiseks

7. Brønnøysund avis kr. 6.096,- -sekstusenognittiseks

8. Bergensavisen, representert ved Aktiv Inkasso kr 3020,- -tretusenogtjue

9. Østlandsposten, representert ved Aktiv Inkasso kr. 4.677,- -firetusensekshundreogsyttisju

10. Eidsvold Blad, representert ved Aktiv Inkasso kr. 2.693,- -totusensekshundreognittitre

11. Dagen kr. 4.600,- -firetusensekshundre

12. Dagningen kr. 5.304,- -femtusentrehundreogfire

13. Finansavisen kr. 21.062,- -tjueentusenogsekstito

14. Finnmarkingen kr. 2.151,- -totusenetthundreogfemtien

15. Finnmark Dagblad kr. 3.671,- -tretusensekshundreogsyttien

17. Fremtiden kr. 6.262,- -sekstusentohundreogsekstito

18. Fædrelandsvennen kr. 11.414,- -ellevetusenfirehundreogfjorten

19. Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer kr. 5.903,- -femtusennihundreogtre

20. Grimstad Adressetidende kr. 1.791,- -ettusensjuhundreognittien

21. Hamar Arbeiderblad kr. 10.248,- -titusentohundreogførtiåtte

22. Harstad Tidende kr. 3.108,- -tretusenetthundreogåtte-

23. Helgeland Arbeiderblad kr. 2.979,- -totusennihundreogsyttini

24. Helgelands Blad kr. 1.040,- -ettusenogførti

25. Indre Smaalenens Avis kr. 2.844,- -totusenåttehundreogførtifire

26. Innherred Folkeblad og Verdalingen kr. 2.750,- -totusensjuhundreogfemti 27. Jærbladet kr. 4.146,- -firetusenetthundreogførtiseks

28. Kragerø Blad kr. 2.994,- -totusennihundreognittifire

29. Malvikbladet kr. 2.556,- -totusenfemhundreogfemtiseks

30. Nationen kr. 5.276,- -femtusentohundreogsyttiseks

31. Norlands Fremtid kr. 3.664,- -tretusensekshundreogsekstifire

32. Nordlandsposten kr. 7.388,- -sjutusentrehundreogåttiåtte

33. Nordstand Østre Aker Blad kr. 4.488,- -firetusenfirehundreogåttiåtte

34. Oppland Arbeiderblad kr. 4.516,- -firetusenfemhundreogseksten

35. Rogalands Avis kr. 3.755,- -tretusensjuhundreogfemtifem

36. Ringerikes Blad kr. 2.645.- -totusensekshundreogførtifem

37. Samhold kr. 6.217,- -sekstusentohundreogsytten

38. Stjørdalen Blad kr. 2.993,- -Totusennihundreognittitre

39. Strandbuen kr. 3.321,- -tretusentrehundreogtjueen

40. Samisk Avis kr. 4.299,- -firetusentohundreognittini

41. Stavanger Aftenblad kr. 3.400,- -tretusenfirehundre

42. Sør-Trøndelag kr. 2.286,- -totusentohundreogåttiseks

43. Sør Varanger Avis kr. 2.789,- -totusensjuhundreogåttini

44. Trønderavisa kr. 10.273,- -titusentohundreogsyttitre

45. Trønderbladet, representert ved Norsk Inkasso AS kr. 5.180,- -femtusenetthundreogåtti

46. Levanger Avis, representert ved Norsk Inkasso AS kr. 5.260,- -femtusentohundreogseksti

47. Vestmar kr. 3.247,- -tretusentohundreogførtisju

48. Østfoldsamkjøringen kr. 9.664,- -nitusensekshundreogsekstifire

49. Hemmets Ven kr. 1.920,- -ettusennihundreogtjue

50. Lenstidningen AB kr. 3.553,- -tretusenfemhundreogfemtitre

51. Østersundposten kr. 3.312,- -tretusentrehundreogtolv

Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens oppfyllelse.

4. A, født xx.xx.1963, dømmes til å betale saksomkostninger med kr. 1.000,- - ettusen -, jf. straffeprosessloven §437, siste ledd."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt angår tiltalens pkt. b), lovanvendelsen for så vidt angår pkt. a), straffutmålingen og erstatningsberegningen. Lagmannsretten besluttet 2.desember 1997 å henvise anken til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325, jf. §321 annet ledds 1. punktum.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i X 18. februar 1998. Domfelte møtte og forklarte seg. Det ble avhørt et vitne og dokumentert skriftlige bevis slik det fremgår av rettsboken.

Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet for så vidt angår tiltalens pkt. b) har lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten, og kan i det alt vesentlige slutte seg til byrettens bevisvurdering. Det legges således til grunn at domfelte fra 13.august 1996 og de nærmeste dager rykket inn annonser i en rekke norske og svenske aviser. Annonsene hadde det innhold som er nevnt i tiltalens pkt. a). Domfelte har for lagmannsretten anført at han regnet med å motta et meget stort beløp fra avislesere, og at han derfor ville få inn tilstrekkelige midler til å betale for annonsene. Lagmannsretten kan ikke feste lit til denne forklaring. Tvert om legger lagmannsretten som byretten til grunn at domfelte ikke hadde hadde tenkt å gjøre opp for seg. Han har erkjent at han rev i stykker og kastet de første fakturaer han mottok, og at de penger han inntil da hadde mottatt ble brukt til helt private formål. Lagmannsretten må etter dette legge til grunn at domfelte forledet ialt 58 norske og 9 svenske aviser til å trykke annonsene for det ikkeeksisterende firmaet, at han ikke hadde tanker om å betale for annonsene og at avisene derved ble påført økonomisk tap. Domfelte handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt. Hensett til det store beløp det tilsammen dreier seg om og den omstendighet at antall skadelidende aviser var meget stort, må bedrageriet anses som grovt.

Når det gjelder tiltalens pkt. a) har domfelte erkjent bedrageri, men har både i anken og for lagmannsretten anført at bedrageriet ikke kan anses grovt. Selv om 517 personer ble forledet til å innbetale penger, og selv om det kan dreie seg om grovt bedrageri når en større krets av personer på denne måten er forledet, må det i dette tilfellet være vesentlig å se hen til at hver av personene kun innbetalte kr. 50,-. Det gjelder således så små beløp at intet alvorlig velferdstap har funnet sted. Denne omstendighet gjør at det kun dreier seg om simpelt bedrageri.

Lagmannsretten er ikke enig i dette. Ved bedrageriet er en større krets av personer forledet. Lagmannsretten vil bemerke at selv om man skulle vurdere domfeltes forhold som flere enkelstående bedragerier som isolert sett ikke kan anses som grove, ville det måtte foretas en samlet vurdering ved avgjørelsen av om bedrageriene skal henføres under straffeloven §271 annet ledd. Særlig gjør dette seg gjeldende når forholdene som i dette tilfellet er preget av nærhet i tid og ensartethet i forøvelsesmåte, jfr. Rt-1984-904 flg. Også ut fra en slik samlet vurdering finner lagmannsretten at domfeltes forhold må anses som grovt bedrageri.

Lagmannsretten kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger domfelte er funnet skyldig i og den straff byretten har funnet passende. Det er derfor ikke grunnlag for å endre den straff byretten har utmålt, jf. straffeprosessloven §344. Som byretten legger også lagmannsretten i straffskjerpende retning vekt på at domfeltes handlinger retter seg mot et stort antall personer og en lang rekke aviser. At ikke et betydelig større antall personer ble forledet til å innbetale penger, skyldes for øvrig at reiselivsnæringen og politiet reagerte meget raskt på annonsen, og advarte publikum mot å innbetale noe. Domfelte hadde på forhånd forventninger om å motta et meget stort beløp. Den straffbare handling er profesjonelt utført, og har hatt et meget stort skadepotentiale. Det må i straffskjerpende retning legges betydelig vekt på at domfelte også tidligere er dømt for vinningskriminalitet, herunder to ganger for bedragerier. Det er også av allmennpreventive grunner nødvendig å reagere strengt på slike bedragerier som denne saken gjelder. Ved straffutmålingen kommer straffeloven §62 og §279 til anvendelse.

I formildende retning vites intet særskilt å burde fremholdes.

Anken gjelder også byrettens erstatningsfastsettelse. Byretten har gitt dom for hovedstol tillagt morarenter og inkassoomkostninger. Domfelte har gjort gjeldende at erstatningsberegningen skulle ha vært avgrenset til hovedstolen. Dersom domfelte nå ikke får medhold i dette, har han imidlertid ikke hatt innvendinger mot renteberegningen eller mot størrelsen av de inkassoomkostninger byretten har gitt dom for.

Domfelte har videre anført at byretten burde ha lagt vekt på hans svært dårlige økonomi og foretatt lempning i medhold av skadeserstatningsloven §5-2. Det er i dette tilfelle rimelig å redusere erstatningen, særlig fordi de berørte aviser selv har medvirket til skaden, fordi de ikke har sjekket identiteten til innsenderen av bestillingene. Dersom avisene hadde vist vanlig aktsomhet ville alle tap ha vært unngått.

Lagmannsretten bemerker at en skyldner plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader til utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv, jf. innkassoloven §17 første ledd. Domfelte må derfor akseptere at innkassoomkostningene tillegges hovedstolen. Når det gjelder rentespørsmålet bemerkes at de fornærmede har fremmet erstatningskrav som i tillegg til hovedstol og omkostninger også gjelder renter påløpet etter den enkelte fordrings betalingsforfall og inntil erstatningskravet ble fremsatt forut for byrettens dom. Lagmannsretten finner som byretten at det er riktig å ta rentene med i domsbeløpene. Disse beløp har byretten funnet tilstrekkelig dokumentert, hvilket lagmannsretten er enig i. Noe rentekrav utover dette er det ikke krevet dom for. Lagmannsretten finner etter dette at anken heller ikke på dette punkt kan føre frem. Noe grunnlag for lempning i henhold til skadesrstatningsloven §5-2, kan ikke lagmannsretten se at det er grunnlag for.

Byrettens avgjørelse av inndragningskravet og byrettens saksomkostningsavgjørelse er ikke påanket, og blir stående.

Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke, jf. straffeprosessloven §437 tredje ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelser av straffeloven 270 første ledd, jf. annet ledd, jf. §271, jf. §279 og §62, til en straff av fengsel i 7 - syv - måneder.

2. Byrettens dom, domsslutningens pkt. 3, stadfestes.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten idømmes ikke.