LA-1997-1588
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-30 |
| Publisert: | LA-1997-01588 |
| Stikkord: | Tingsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Aust-Agder jordskifterett nr: 96-00023 - Agder lagmannsrett LA-1997-01588 A |
| Parter: | Ankende part: Erik Alfredsen (Prosessfullmektig: Advokat Bent Gill Johannessen) Ankemotpart: Sigmund Johnsen (Prosessfullmektig: Advokat Olav Andreas Bryge) |
| Forfatter: | Kst. lagdommer Erik Holth, formann Lagdommer Tore-Jarl Christensen Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen |
| Lovhenvisninger: | Servituttlova (1968) §2, §9, Tvistemålsloven (1915) §180, §65 |
I forbindelse med at eier av gnr. 111 bnr. 146, Jorunn Stålsett, hadde krevd rettsutgreiing og grensegang, foretok jordskifteretten en avklaring av Sigurd Johnsens eventuelle rettigheter over gnr. 11 bnr. 25 tilhørende Erik Alfredsen. Den 22. september 1997 avsa Aust-Agder jordskifterett dom, som på dette punkt ( del 3) hadde følgende slutning:
"1. Sigmund Johnsen disponerer båtplass på 4 meter innenfor omforenet bryggeområde på gnr. 11, bnr. 25.
2. Sigmund Johnsen disponerer bryggeområdet over "den gamle brygga"og ut til den nye bryggekanten omtalt under pkt.1."
Etter at Erik Alfredsen 28. oktober 1997 hadde påanket dommen til Agder lagmannsrett gjennom ankeerklæring fra advokat Bent Gill Johannessen, og advokat Olav Andreas Bryge hadde inngitt tilsvar av 24. november 1997 på vegne av Sigmund Johnsen, ble det avholdt ankeforhandling i Kristiansand 16. juni 1998. Begge parter møtte og avga forklaring. Det ble avhørt et vitne og foretatt befaring i Lillesand med partene og prosessfullmektigene, som foretok påvisninger.
Stiftelsesgrunlaget for Sigmund Johnsens rettighet/servitutt på Alfredsens eiendom er en tinglyst erklæring fra daværende hjemmelsinnehaver av gnr.11 bnr. 25, Bergliot Synnøve Haavik, Sigmund Johnsens tante. Erklæringen er datert 8. mai 1984 og lyder slik :
"Undertegnede Bergliot Synnøve Haavik, f. 06.04.- - - - - som eier av eiendommen "Skogly" gnr. 11 bnr. 24 og eiendommen "Strandvoll" gnr. 11 bnr. 25 i Lillesand erklærer herved at min nevø Sigmund Johnsen, født xx.xx.43 - - - - skal ha en båtplass på min eiendom beliggende ved min sjøbod. Båtplassen skal ha en utstrekning på 4 m strandlinje, regnet fra bolt som vil bli satt ned der hvor sementkanten svinger mot sydost, og med tilhørende nødvendig landareal. Der skal likeledes være veirett ned til båtplassen.
Rettighetshaveren skal ha anledning til å foreta den opparbeidelse av båtplassen som han finner tjenelig for seg.
Denne erklæringen kan tinglyses som heftelse på gnr. 11 bnr. 25."
Erklæringen er undertegnet av Bergliot Haavik, samt av Trygve Norstrand (vitne) og Bodil Norstrand, som begge bekreftet at dokumentet var undertegnet av Haavik. Sigmund Johnsen hadde i 1977 kjøpt tomta gnr.11 bnr.121 av sin tante og onkel. Tomta skal nå være overdratt til datter og bebygget.
I 1984 anla Sigmund Johnsen en trebrygge på gnr 11 bnr. 25. Han hadde først en 21 fots båt liggende der, senere en på 24 fot. Alfredsen kjøpte eiendommene gnr. 11 bnr. 24 og 25 i 1988, og i 1989 ble bnr. 25 fradelt en parsell, som fikk bnr. 146 og ble overdratt til Jorunn Stålsett. Alfredsen har senere anlagt en nye trebrygge på det aktuelle området, slik at Johnsens båtplass på 4 meter nå befinner seg ved denne brygga.
Under ankeforhandlingen ble det opplyst at Alfredsen i mai i år har solgt sin eiendom, og at kjøperne er orientert om den pågående tvisten med Sigmund Johnsen. Etter tvistemålsloven §65 vil dommen være bindende også for kjøperne.
Den ankende part har i det vesentlige gjort gjeldende:
Erklæringen må tolkes som å gjelde en personlig servitutt for Sigmund Johnsen og han alene. Det står intet om at rettigheten er tillagt gnr. 11 bnr. 121, eller tilstått i forbindelse med overdragelse av denne eiendommen. Etter servituttloven §9 tredje ledd er denne rettigheten uoverdragbar. Subsidiært anføres at servitutten ikke kan overdras fordi en slik overdragelse vil føre til "annan auke i tyngsla enn det elles var høve til".
Synnøve Haavik ønsket å gi sin nevø en båtplass. Dette må forstås som rett til et båtfeste, nemlig å ha 1 båt liggende ved brygga. Den faktiske bruk av båtplassen viser at det også er slik Sigmund Johnsen selv har oppfattet servitutten. Det var først i 1996, da hans datter og svigersønn tok i bruk brygga, at problemene oppstod.
Da Alfredsen kjøpte eiendommen i 1988 var Synnøve Haavik død. Alfredsen måtte naturlig basere rettigheten til Johnsen på forståelse av erklæringen, samt den observerbare faktiske bruken, som syntes å være i overensstemmelse med hverandre. Han hadde ingen grunn til å tro at det lå noe mer tyngende i heftelsen.
Servituttloven §2 kan ikke brukes slik at retten blir utvidet i forhold til rett til båtplass og som gir rett til å gå til og fra båten samt å ha en båt liggende. Opphold utover dette, samt lagring av fiskeutstyr o.l. er det ikke adgang til.
De ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. Sigmund Johnsen har en personlig rettighet til 1 - en - båtplass på 4 meter innenfor omforenet bryggeområde på gnr. 11 bnr. 25.
2. Rettigheten er et båtfeste, og innebærer ingen rett til opplag, lagring eller annen bruk for ham eller hans familie.
3. Rettigheten kan ikke overdras.
4. Sigmund Johnsen dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett."
Ankemotparten har i det vesentlige anført:
Alfredsen synes å ønske å begrense innholdet i erklæringen ut fra en fortolkning i ettertid; han vet ikke hva Synnøve Haavik mente den gang. Vitnet Trygve Norstrand har bekreftet at det ikke var meningen å begrense rettigheten på noen måte, hverken med hensyn til bruk eller overdragelighet. Erklæringens innhold viser at sevitutten er romslig.
Rettigheten omfatter en rett til å utøve de aktiviteter som er normale på en slik brygge. Den faktiske bruksutøvelsen har ikke vært i strid med servituttloven §2.
Den tjenende eiendom må finne seg i det som ligger innenfor tålegrensen, og det er ikke noe som Johnsen har lagt opp til som er "uturvande".
Rettigheten er en personlig servitutt som kan overdras etter servituttloven §9 første ledd. Hvorvidt en overdragelse vil føre til "auke i tyngsla", blir en ren spekulasjon. Hvis det viser seg at så blir tilfelle, har eier av den tjenende eiendom muligheten til å begjære omskiping eller avskiping etter servituttloven.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Jordskifterettens dom stadfestes så langt den er påanket.
2. Forøvrig frifinnes Sigmund Johnsen.
3. Sigmund Johnsen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jorskifteretten og vil innledningsvis bemerke at partene er enige om såvel beliggenhet som utstrekning av Johnsens båtplass, med 4 meter bryggekant på den nye brygga som Alfredsen har anlagt. Som påpekt av jordskifteretten er partene herunder enige om at Jonsen har rett til å benytte den nye delen av trebrygga utenfor den gamle steinbrygga. Partene er uenige om to forhold, nemlig om Johnsens servitutt er overdragelig, samt om hvilken konkret bruksutøvelse som ligger i servitutten. Det første spørsmålet er ikke uttrykkelig behandlet av jordskifteretten, hvorfor det er nedlagt selvstendig påstand om dette.
Utgangspunktet er at servitutter kan overføres uten samtykke fra eier av den tjenende eiendom. Av stiftelsesgrunnlaget fremgår det ikke hvorvidt overføring er tillatt eller ei. Hvor tolkningen av de foreliggende opplysninger ikke kan gi svar, kommer servituttloven §9 til anvendelse. I tredje ledd er det et avhendingsforbud for rettighet som skal "stetta reint personleg tiltrong hjå rettshavaren". Ankende part har påberopt seg denne unntaksregel. Av lovens forarbeider fremgår det at man her sikter til rettigheter som skal tilfredsstille helt personlige behov, og hvor dette er det dominerende formålet med rettigheten. Lagmannsretten finner det klart at den omtvistede rettigheten Johnsen fikk av sin tante ikke faller inn under denne kategorien. Hovedregelen i første ledd om overdraglighet kommer derfor til anvendelse. Den ankende part kan følgelig ikke gis medhold på dette punkt.
Når det gjelder servituttens nærmere innhold, blir den å fastlegge ut fra en nærmere tolkning av erklæringen av 1984. Lagmannsretten er enig med jordskifteretten når den uttaler at "det ikke er inntatt begrensninger i den praktiske bruken av båt/bryggeplassen." Og videre: "Jordskifteretten kan heller ikke se av erklæringen generelt at dette kan ha vært hensikten. Erklæringen bærer snarere preg av romslighet og at rettighetshaver er en nær venn eller et familiemedlem."
Ankende parts anførsel om hvilke begrensninger som ligger i servitutten, synes etter dette ikke å være i overensstemmelse med en fortolkning av stiftelsesgrunnlaget. Heller ikke den faktiske bruken kan sette en slik begrensning på Johnsens servitutt, som i erklæringen er gitt anledning "til å foreta den opparbeidelse av båtplassen som han finner tjenlig for seg." Vitnet Trygve Norstrand, som var til stede da Synnøve Haavik undertegnet erklæringen, og som var gift med hennes søster, har forklart at Synnøve Haavik ønsket å gi sin nevø, som hun var glad i, en slik rett over hennes eiendom, da han ikke hadde noen tilgang til stranden på den tomta han tidligere hadde kjøpt av henne.
Servitutten, som er en heftelse på gnr. 11 bnr. 25, innebærer slik lagmannsretten ser det, en rett for rettighetshaveren til å bruke de 4 meterne av bryggeområdet det er enighet om til alle typer aktiviteter som er en naturlig del av det å disponere et slikt areal, herunder de aktiviteter som den ankende part har reagert på. En nærmere beskrivelse av alle de aktiviteter som kan være relevante, finner lagmannsretten det vanskelig å gi. Eieren av den tjenende eiendom har imidlertid som påpekt av ankemotparten anledning til å kreve omskiping eller avskiping dersom vilkårene for dette er til stede etter servituttloven regler.
Anken har ikke ført frem. Erik Alfredsen pålegges i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd å dekke Sigmund Johnsens saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke finnes grunn til å gjøre unntak fra lovens hovedregel. Advokat Bryge har innsendt omkostningsoppgave på kr 27360,- hvorav kr 27000,- i salær. Det er ikke fremkommet bemerkninger fra motparten. Kravet anses rimelig og legges til grunn.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Jordskifterettens dom stadfestes.
2. For øvrig frifinnes Sigmund Johnsen.
3. Erik Alfredsen dømmes til å betale til Sigmund Johnsen kr 27360 - kronertjuesyvtusentrehundreogseksti - i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.