LA-1997-1602
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-05-18 |
| Publisert: | LA-1997-01602 |
| Stikkord: | Barnevern |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holmestrand herredsrett nr: 97-00073 - Agder lagmannsrett LA-1997-01602 A |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Harald Krogh-Hansen) Ankemotpart: Holmestrand kommune (Prosessfullmektig: Advokat Tom Urdahl) |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk, formann Kst. lagdommer Håvard Skjeldås Ekstraord. lagdommer Tor Berge med 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Barnevernloven (1992) §4-19, §4-12, §4-14, §4-20 |
Saken gjelder overprøving av vedtak om skjult fosterhjemsadresse og omfanget av samvær for Bs mor.
Fylkesnemnda for sosiale saker i Buskerud og Vestfold fattet 11. desember 1996 vedtak med slik slutning:
"1. Barneverntjenesten i Holmestrand kommune overtar omsorgen for B, født xx.xx.93, jf. barnevernloven §4-12 bokstav a.
2. B plasseres i fosterhjem, jf. barnevernloven §4-14 bokstav a. Inntil egnet fosterhjem er fremskaffet, skal B være plassert i sitt nåværende fosterhjem (beredskapshjem).
3. A og C skal ikke kjenne til fosterhjemmets adresse med mindre barneverntjenesten finner dette ubetenkelig, jf. barnevernloven §4-19 annet ledd 2. punktum.
4. A gis rett til samvær med B inntil tre timer en gang hver uke inntil B har bodd i sitt nye fosterhjem i seks uker. Deretter gis A rett til samvær med B inntil tre timer hver sjette uke etter en nedtrappingsperiode, jf. barnevernloven §4-19. Samværene skal skje under tilsyn med mindre barneverntjenesten finner at samvær uten tilsyn er forsvarlig.
5. C gis ikke rett til samvær med B, jf. barnevernloven §4-19.
6. Barneverntjenestens forslag om å frata A og C foreldreansvaret for B, jf. barnevernloven §4-20 første ledd, tas ikke til følge.
Fylkesnemndas vedtak er enstemmig."
Vedtaket ble av A bragt inn for Holmestrand herredsrett for så vidt angår punkt 3 og 4. Holmestrand herredsrett avsa 15. september 1997 dom med slik domsslutning:
"1. Bs adresse i fosterhjem skal holdes skjult for A, jf. barnevernloven §4-19 annet ledd 2. punktum.
2. Etter at B er flyttet i fosterhjem skal A etter en nedtrappingsperiode på 1/2 år ha opp til 3 timer samvær med sønnen 6 ganger pr. år. Samværet skal foregå under tilsyn etter barnevernstjenestens beslutning."
Saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten samt herredsrettens begrunnelse for resultatet fremgår av dommen.
A har 5. november 1997 ved sin prosessfullmektig, advokat Harald Krogh-Hansen, anket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Holmestrand kommune v/ordføreren har ved sin prosessfullmektig, advokat Tom L. Urdahl, tatt til motmæle ved tilsvar av 2. desember 1997.
Ankeforhandling ble holdt i tinghuset i Tønsberg 7. og 8. mai 1998. Lagmannsretten var satt med fire meddommere, hvorav to sakkyndige. A møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. For Holmestrand kommune møtte barnevernleder Bjarne Garden sammen med kommunens prosessfullmektig. Dessuten møtte saksbehandleren, barnevernkurator Heidi Loddengaard, som fikk tillatelse til å overvære forhandlingen i sin helhet. Hun avga forklaring. I tillegg ble det ført fire vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Under ankeforhandlingen trakk A sin anke for så vidt angår fylkesnemndas vedtak pkt. 3. Før øvrig står saken for lagmannsretten i det alt vesentlige i samme stilling som for herredsretten.
A har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Anførslene kan sammenfattes slik:
Avgjørelsen skal fattes ut fra det som er det beste for B. De samvær som har funnet sted har vært positive for B, på tross av at de har funnet sted i en kunstig situasjon. Kvaliteten på samværene bør kunne bedres, og det kan best skje ved at de finner sted hjemme hos A og slik at B også kan være sammen med sine søsken der. Rent praktisk ligger forholdene godt til rette for dette. A har en bra boligsituasjon og har klart å opprettholde hjemmet tross dårlig økonomi. Hun er innforstått med at samværene skal skje under tilsyn, og det kan også ordnes slik at C holder seg borte fra hjemmet under samværene. Hun har vist at hun er i stand til å samarbeide godt med barneverntjenesten.
A aksepterer at B skal være i fosterhjem for tiden, men hun tar sikte på å få ham tilbake når hun er i stand til igjen å ha omsorgen for ham. Omfanget av samværet må derfor fastsettes ut fra en slik målsetting.
Ved fylkesnemndas vedtak og ved herredsrettens behandling av omfanget av samværet har det vært fokusert uforholdsmessig meget på mistanken om seksuelle overgrep fra Cs side. Politiets oversiktsrapport av 31. januar 1998 underbygger As oppfatning av at det ikke har funnet sted overgrep mot B. Det er heller ikke bevist at B viser adferdstegn som er forenlig med at han kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Han er muligens forsinket i utvikling, og dette kan være årsaken til hans adferd.
Samværet må være så vidt omfattende at kontinuiteten i kontakten med mor opprettholdes. Det vises til Ofstad og Skar, Barnevernloven, side 5o, hvor det fremgår at prinsippet om kontinuitet i voksenkontakten også gjelder i forhold til de biologiske foreldre. For øvrig vises det til dommen som nylig er avsagt i Strasbourg (EMD=REF00000647) og til avgjørelse intatt i Rt-1997-534 og Rt-1997-2012.
A har lagt ned slik påstand:
"1. Vedtak av 11. september 1996 av Fylkesnemnda for sosiale saker, Buskerud og Vestfold, punkt 4, oppheves.
2. A gis rett til samvær med B hver annen fredag fra kl. 17.00 til søndag kl. 17.00 samt 1 uke hver annen påske og 14 dager hver sommer. I tillegg skal A ha samvær med B inntil 3 timer hver annen uke på dagtid."
Holmestrand kommune har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. De kan sammenfattes slik:
Samværet må fastsettes ut fra omsorgsvedtakets formål og varighet. Det er forutsatt at B skal være i fosterhjem til han blir voksen. Han skal da være en del av denne familien, men han skal opprettholde et kjennskap til sine biologiske foreldre.
A har i retten bekreftet at C flytter hjem til henne etter endt soning. Han soner en dom for misbruk av 2 av As døtre. Dette viser at A ikke er i stand til å beskytte barna mot overgrep, og det viser at hun setter egne behov foran barnas behov. Det er av denne grunn utelukket å fastsette et samvær uten tilsyn.
B er en gutt som trenger en spesiell omsorg og som har et særlig behov for stabile forhold. Det omfang på samværet som herredsretten har fastsatt, er derfor for omfattende.
Det har vist seg at B blir meget sliten av 3 timers samvær. Dessuten er det for meget med 6 ganger i året, samtidig som han skal ha samvær med sine søstre. A skal ha det samvær som er sunnt og positivt for B, ikke det som B tåler. For øvrig er det et minimumssamvær som retten skal fastsette. Barnevernet har anledning til å gi ytterligere samvær, og det blir da også gjort i praksis.
Holmestrand kommune har lagt ned slik påstand:
"A skal ha samvær i 2 timer 3 ganger pr. år med sønnen B. Samværet skal foregå under tilsyn etter barneverntjenestens beslutning."
Lagmannsretten er som herredsretten kommet til at A skal ha samvær med sønnen B 6 ganger i året og viser i den forbindelse til herredsrettens begrunnelse. Lagmannsretten finner imidlertid at samværet bør begrenses til 2 timer pr. gang.
Avgjørelsen skal treffes ut fra forholdene i dag, og ut fra det som er best for B. Det som lagmannsretten fastsetter skal være et minimumssamvær og er ikke til hinder for at man praktiserer et mer omfattende samvær i forståelse med barneverntjenesten.
I likhet med herredsretten legger også lagmannsretten til grunn for sin avgjørelse at det dreier seg om en langsiktig plassering av B i fosterhjem. Omfanget av samværet må derfor bestemmes ut fra denne forutsetning.
Det ble foretatt en sakkyndig utredning av B i 1996 av psykolog Annika Melinder, som konkluderte med at B var en gutt som fungerte signifikant forsinket, både motorisk, kognitivt og språklig. Melinder mente at det er sannsynlig at Bs forsinkede utvikling skyldes en kombinasjon av en evnemessig svak gutt, og et for lite stimulerende miljø. Det er under ankeforhandlingen kommet frem at det kun har skjedd liten utvikling i den periode B har vært i beredskapshjem og fosterhjem. Lagmannsretten vurderer det slik at B er en gutt som trenger tett oppfølgning i årene fremover. Han trenger en struktur og stabilitet i omsorgssituasjonen, og omfanget av samværet må blant annet bestemmes ut fra den situasjon B befinner seg i på nåværende tidspunkt.
Lagmannsretten har for øvrig merket seg at B trenger faglig hjelp og forutsetter at barneverntjenesten følger opp dette.
Hensynet til barnets beste tilsier også at B bør opprettholde kontakt med sin biologiske mor. Det er opplyst at B har vært glad for å se sin mor, og at det har vært godt for ham å ha samvær med henne. Det er imidlertid også på det rene at han ofte har blitt sliten etter samværene.
Lagmannsretten er derfor kommet til at de enkelte samværene bør begrenses til 2 timer som et minimum. Det forutsettes at barneverntjenesten er romslig med hensyn til samværstidens lengde utover 2 timer, når forholdene og hensynet til B tilsier det.
Hva angår hyppigheten er lagmannsretten kommet til at det av herredsretten fastsatte antall samvær vil gi best trygghet og kontinuitet i Bs totale omsorgssituasjon.
B har også samvær med sine 2 halvsøstre, og det kan ikke utelukkes at det samlet sett kan bli for meget for ham. Lagmannsretten vil i den anledning peke på at barneverntjenesten har anledning til å regulere samværet med halvsøstrene.
Lagmannsretten bestemmer også at samværet skal skje under tilsyn.
A har ikke motsatt seg at det skal være tilsyn. Lagmannsretten er i tvil om B har vært utsatt for seksuelle overgrep fra farens side, og er enig med herredsretten i at avgjørelsen av hensyn til B må baseres på at overgrep kan ha funnet sted.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A skal ha samvær med sønnen B i 2 timer 6 ganger pr. år. Samværet skal foregå under tilsyn etter barneverntjenestens beslutning.