LA-1997-1603
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-10 |
| Publisert: | LA-1997-01603 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett Nr.: 97-01324 - Agder lagmannsrett LA-1997-01603 |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Johan Henrik Frøstrup) Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadjutant Kjell Ove Ljosål) |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk. Ekstraord. lagdommer John Årseth. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §39, Straffeprosessloven (1981) §2, §325, §334 |
Ved tiltalebeslutning av 3. juli 1997 har statsadvokatene i Vestfold og Telemark satt A, født xx.xx.1970, under tiltale ved Porsgrunn og Skien byrett for ervervelse av dom på sikringsmidler i medhold av straffeloven §39 nr. 1.
Grunnlag er følgende forhold: "Lørdag 18. januar 1997 ca. kl. 20.20 i - - -veien 133 B i X forsøkte han å drepe sin far B. Han slo ham gjentatte ganger i hodet med knyttet hånd og skrek "jeg skal drepe deg". Han satte et kne i ryggen på sin far, presset ham ned i gulvet og holdt ham over munn og nese, slik at faren fikk pustevansker. Han fullbyrdet ikke handlingen fordi B kom seg løs."
Skien og Porsgrunn byrett avsa 19. august 1997 dom med slik domsslutning:
"Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39, nr. 1, bokstavene a til f mot A, født xx.xx.1970 for et tidsrom av inntil 5 - fem - år."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder rettsfølge som nevnt i straffeprosessloven §2 første ledd nr. 1 (sikring). Agder lagmannsrett besluttet 9. desember 1997 å henvise anken til ankeforhandling, jf. straffeprosessloven §325 og 321 tredje ledd.
Ankeforhandling fant sted i tinghuset i X 9. februar 1998. Domfelte møtte ikke av helsemessige årsaker. Forsvareren ba om at ankeforhandlingen ble gjennomført uten domfeltes tilstedeværelse, og lagmannsretten fant dette ubetenkelig, jf. straffeprosessloven §334 første ledd. Det ble avhørt 1 vitne og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
For byretten var det oppnevnt to sakkyndige, overlege Arne Gravem og spesialist i klinisk psykologi Torstein Serkved. De har avgitt en rettspsykiatrisk erklæring til byretten, datert 15. april 1997. Den Rettsmedisinske Kommisjon har reist tilleggsspørsmål, som de sakkyndige har besvart i en tilleggserklæring, datert den 26. mai 1997. Erklæringene ble benyttet også for lagmannsretten. Under ankeforhandlingen var kun spesialist i klinisk psykologi Torstein Serkved til stede som sakkyndig. Han supplerte den skriftlige erklæringen muntlig etter at bevisførselen for øvrig var avsluttet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Domfeltes anke gjelder kun sikringstidens lengde. Det er således ikke bestridt at de subjektive sikringsvilkår i straffeloven §39 er oppfylt ved at domfelte har utført den handling saken gjelder i en av de psykiske avvikstilstander som nevnt der og at det er fare for nye straffbare handlinger av samme årsak. Forsvareren har imidlertid anført at sikringstiden bør settes vesentlig ned. Han har blant annet vist til uttalelsen fra Kontrollkommisjonen for Y Sykehus av 26. mai 1997, som ikke fant det godtgjort at A er til fare for seg selv og heller ikke sannsynliggjort at han er til fare for andre lenger.
Lagmannsretten har ved avgjørelsen delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, bestående av de tre juridiske dommere og meddommerne C, D og E, er kommet til at anken ikke kan føre frem.
De sakkyndige har i sin erklæring, datert 15. april 1997, om domfeltes personlighet blant annet uttalt:
"Han skal ha oppført seg truende overfor personalet ved enkelte anledninger. Han skal også ha opptrådt voldelig.
Når han slår, kommer slagene ofte overraskende, og de kan være av en slik karakter at de sprer uro blant personalet."
Under overskriften "Diskusjon" uttales følgende:
"Obs. har fått psykosediagnose etter alle 20 opphold i TSS siden 1988. Det antas at han har utviklet en kronisk, alvorlig sinnslidelse etter misbruk av bl.a. cannabis og amfetamin siden 13-års alderen. Hans adferdsavvik har forverret seg med årene, således uttaler hans far, fornærmede, at han flere ganger har vært i håndgemeng med sønnen opp gjennom årene, men han har aldri følt seg så utrygg på ham som nå, særlig på grunn av de stadige mordtrusler."
For lagmannsretten fastholdt den sakkyndige de tidligere avgitte uttalelser med konklusjoner. Han sa at det var holdepunkter for å anta at det dreier seg om en kronisk lidelse, og at man behandlingsmessig taler om langtidsperspektiver, fra 5 til 10 år, når det dreier seg om så dårlige personer som i dette tilfellet.
Flertallet finner på bakgrunn av de sakkyndiges uttalelser og konklusjoner, redegjørelsen fra den for lagmannsretten møtende sakkyndige samt de øvrige bevisene i saken at man står over for en person som lider av en kronisk og alvorlig sinnslidelse med adferdsavvik gjennom ti år, som blant annet har bestått i aggressivitet, vrangforestillinger, sansebedrag og urealistiske virkelighetsoppfatninger. Flertallet finner å måtte legge til grunn den sakkyndiges uttalelse om at prognosen er usikker, men at det behandlingsmessig dreier seg om langtidsperspektiver. Flertallet finner på denne bakgrunn at sikringstiden bør være inntil fem år som fastsatt av byretten.
Mindretallet, meddommer F, er kommet til at anken må tas til følge, og at en sikringstid på 3 år bør være tilstrekkelig. Mindretallet viser til at en nedsettelse av sikringstiden vil være en positiv reaksjon overfor domfelte, som kan medvirke til at han hurtigere vil ble helbredet av sin sykdomstilstand. En sikringstid på 3 år vil etter mindretallets oppfatning være tilstrekkelig til at faren for gjentakelse reduseres slik at sikringsbemyndigelse ikke lenger er nødvendig.
Etter dette avsies kjennelse i samsvar med det resultat som lagmannsrettens flertall er kommet til.
Kjennelsen er avsagt med den dissens som fremkommer foran.
Slutning:
Anken forkastes.