LA-1997-1636
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-02-19 |
| Publisert: | LA-1997-01636 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-01636 |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Tore H. Pettersen) Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiinspektør Dennis Danielsen) |
| Forfatter: | Lagmann Ola Rygg. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen. Sorenskriver Harald Jølle med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §52, §54 |
Ved Kristiansand byretts dom av 13. november 1997 ble A domfelt for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd, og dømt til fengsel i 75 dager hvorav 20 dager ubetinget. A ble dessuten dømt til å betale erstatning til X kommune med kr. 26.411,-, samt kr. 1.000,- i saksomkostninger. Dommen var fellesstraff med Kristiansand forhørsretts dom av - - . februar 1996, som gjaldt heleri og narkotikalovbrudd og hvor A ble dømt til betinget fengsel i 45 dager med tillegg av en ubetinget bot på kr. 3.000,-.
A er født i Libanon xx.xx.1965 og har bodd i Norge siden 1989. Han er libanesisk statsborger og har opphold i Norge på humanitært grunnlag. Han er bosatt i - - -gt. 27 i X, gift og har et barn på 2 år som han forsørger. Hans hustru har et særkullsbarn på 14 år som bor hos henne og som A også forsørger. Han er hjelpearbeider ved Y, tjener ca. kr. 15.000,- brutto pr. måned og har ingen formue.
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Ved lagmannsrettens beslutning av 16. desember 1997 er anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i X 19. februar 1998. A møtte og forklarte seg. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. 4 vitner ble avhørt, hvorav 3 forklarte seg også for byretten.
Tiltalebeslutningen i saken, som er av 18. september 1997, lyder slik:
"Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettig vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
I perioden 23. juli - 21. desember 1996 i X, forledet han ansatte ved Z sosialkontor til å anvise og utbetale kr. 26.411 for mye i sosialhjelp. Han unnlot å opplyse at han i den samme perioden fikk utbetalt dagpenger ved arbeidsløyse. Det oppsto tap eller fare for tap for X kommune."
A ved forsvareren, advokat Tore H. Pettersen, har for lagmannsretten i hovedsak anført:
Byrettens dom er feil fordi byretten uriktig har lagt til grunn at A har handlet forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt. Det har han ikke.
Det var A selv som fremskaffet bekreftelse på utbetalingen av dagpengene. Det ville han naturligvis ikke ha gjort hvis han hadde vært oppmerksom på at han hadde gjort noe ulovlig.
Som asylsøker har A ikke de samme forutsetninger for å bedømme sine rettigheter som personer født og oppvokst i Norge. Han har således f.eks. oppfattet opplysninger som at han var uten inntekt slik at han ikke hadde arbeidsinntekt - han forsto ikke at også dagpenger er å anse som inntekt. Han har heller ikke oppfattet riktig den forhåndstrykte teksten i søknadskjema han fylte ut og undertegnet.
A bestrider at han har fått slik muntlig orientering fra sosialkontorets folk eller fra innvandrermiljøet som det har vært hevdet.
A regnet med at sosialkontoret, via sine dataprogrammer, hadde adgang til opplysningene om at han mottok dagpenger.
Aktor har påstått A domfelt i samsvar med tiltalen og dømt til samme straff som fremgår av byrettens dom - dog slik at han tilkommer 4 dager i varetektsfradrag i henhold til dommen av 6. februar 1996. Han bør også ilegges saksomkostninger i ankesaken.
Lagmannsretten finner det klart at anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ikke kan føre frem. Lagmannsretten viser til at vitnet B, tiltakskurator ved Z sosialkontor i X, har forklart at han - trolig i juni 1996 - sa til A at han hadde krav på dagpenger og måtte søke om dette når han meldte seg arbeidsledig. Han sa også til A at hvis han fikk innvilget søknad om dagpenger, måtte han si fra om dette til sosialkontoret. Ifølge B ga da A uttrykk for at det hadde liten interesse for ham å bli tilkjent dagpenger, ettersom sosialstønaden i så fall ville bli redusert tilsvarende. Men han lovte vitnet å søke. Lagmannsretten legger vitnet Bs forklaring - som for øvrig støttes også av andre vitneforklaringer - til grunn. Bs vitneforklaring kan ikke ses å være forenlig med As forklaring med hensyn til hva han visste om hvilke rettigheter og plikter han hadde. Det anses etter dette bevist, utenfor rimelig tvil, at A opptrådte forsettlig og i uberettiget vinnings hensikt da han unnlot å opplyse til sosialkontoret at han også mottok dagpenger. Han blir dermed å domfelle overenstemmende med tiltalen.
Lagmannsretten finner heller ikke grunn til å gjøre noen annen endring i straffutmålingen enn den som nødvendiggjøres av at byretten har oversett 4 dagers varetektsfradrag i dommen av 6. februar 1996. Lagmannsretten tiltrer i det vesentlige byrettens straffutmålingsbetraktninger, og har ikke noe spesielt å tilføye.
Det er ikke fremsatt noen innsigelser mot at tiltalte, hvis han blir funnet skyldig, dømmes til å betale erstatning i samsvar med nedlagt påstand og lagmannsretten tar erstatningspåstanden til følge.
Også byrettens omkostningsavgjørelse er lagmannsretten enig i. Anken har ikke ført frem, og A bør dømmes til å erstatte en del av omkostningene også i ankesaken. Beløpet fastsettes, hensett til domfeltes betalingsevne, til samme beløp som i byrettssaken, kr. 1.000.-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf. annet ledd, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager, som fellesstraff med den betingede del av Kristiansand forhørsretts dom av 6. februar 1996, jf. straffeloven §54 nr. 3.
I medhold av straffeloven §52 - §54 gjøres 55 - femtifem - dager av straffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten særlige vilkår.
I den ubetingede del av straffen fragår 4 - fire - dager for utholdt varetekt.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til X kommune med kr. 26.411,- - tjuesekstusenfirehundreogelleve-.
3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1.000,- ettusen - for byretten og kr. 1.000,- ettusen - for lagmannsretten.