LA-1997-1688
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-15 |
| Publisert: | LA-1997-01688 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett 97-00755 M - Agder lagmannsrett LA-1997-01688 M |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Olav Stake). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokatene i Vestfold og Telemark). |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen, Ekstraord. lagdommer Hans-Jacob Hallvang, Ekstraord. lagdommer Tor Berge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §233, §62, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Ved Tønsberg byretts dom av 12. november 1997 ble A domfelt for to forbrytelser mot straffeloven §233 første og annet ledd - forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter - og to forbrytelser mot straffeloven §166 første og annet ledd. Straffen ble fastsatt til fengsel i 21 år, med fradrag av 300 dager for utholdt varetektsfengsel.
Tiltalebeslutningen i saken, som etter ordre fra Riksadvokaten er uttatt av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 9. oktober 1997, lyder slik :
I.
Straffeloven §233 første og annet ledd, for å ha forvoldt en annens død under særdeles skjerpende omstendigheter.
Grunnlaget for tiltalen er følgende forhold:
a) Ved årsskiftet 1996 - 1997 i en leilighet i - - - 32 i X drepte han B under særdeles skjerpende omstendigheter. Med en eller flere kniver skar han bl.a. over halspulsåren, halssamlevener og virvelsøylepulsåren på venstre side, luftrøret og spiserøret og B døde av skjærelesjonen på halsen.
b) Ved til tid og på sted som nevnt under post I a) drepte han C, f. 1989, under særdeles skjerpende omstendigheter. Med en eller flere kniver skar han bl.a. over luftrøret, spiserøret, begge halspulsårer og halssamlevener og C døde av skjærelesjonen på halsen.
II.
Straffeloven §166 første og annet ledd, for å ha bevirket eller medvirket til at en ham vitterlig usann forklaring ble avgitt av en annen til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis, ved at han i tidsrommet 31.desember 1996 - 17. januar 1997 i X,
a) fikk sin bror D til å forklare at han hadde tilbragt hele nyttårsaften/nyttårsnatten 1996 - 1997 sammen med sin bror D og hans hustru E på deres bopel i - - -veien 17 i X, hvilket han visste var usant, og/eller fikk ham til å fortie at dette ikke var tilfelle, slik at D avga uriktige og/eller ufullstendige politiforklaringer om dette 16.01.97, 17.01.97, 31.01.97, 01.02.97, 04.02.97 og 05.02.97. b) fikk sin svigerinne E, eller fikk sin bror D til å overtale henne til å forklare at han hadde tilbragt hele nyttårsaften/nyttårsnatten 1997/1998 sammen med dem på deres bopel i - - -veien 17 i X, hvilket han visste var usant, slik at E avga uriktige og /eller ufullstendige politiforklaringer om dette 16.01.97, 28.01.97 og 10.02.97.
Domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner, som lagmannsretten viser til.
Domfelte har påanket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for samtlige poster i tiltalebeslutningen, subsidiært lovanvendelsen for så vidt gjelder domfellelsen for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter og atter subsidiært straffutmålingen.
Ved lagmannsrettens beslutning av 18. desember 1997 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Tønsberg 24., 25., 26., 27., 28.og 31. august og 1., 2., 3., 4., 7., 8., 10 og 11. september 1998, med domskonferanse umiddelbart etter avsluttet ankeforhandling fredag 11. september 1998. Under ankeforhandlingen møtte domfelte A og forklarte seg. Han erkjente ikke straffeskyld på noe punkt. Det ble avhørt 47 vitner og fire sakkyndige slik det fremgår av rettsboken.
Lagretten er forelagt et spørsmålsskrift med fire hovedspørsmål, svarende til tiltalen. Lagretten har svart ja på hovedspørsmål 1 og 2, og har svart nei på hovedspørsmål 3 og 4. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
A blir etter dette å domfelle for to forsettlige drap i samsvar med tiltalens post I a) og b). Spørsmålet om drapene er begått under særdeles skjerpende omstendigheter vil bli drøftet nedenfor, sammen med andre spørsmål som har betydning for straffutmålingen. A blir å frifinne for forbrytelser mot straffeloven §166 første og annet ledd, tiltalebeslutningens post II a) og b).
Når det gjelder sakens faktum kan lagmannsretten i det alt vesentlige vise til byrettens meget utførlige fremstilling.
For så vidt gjelder selve utførelsen av de to drapene, må lagmannsretten etter bevisførselen legge til grunn at domfelte en gang natt til 1. januar 1997 låste seg inn i de to fornærmedes leilighet, hvor B (heretter kalt B) og hennes sønn C (heretter kalt C) hadde lagt seg til å sove for natten. De lå på et sengeleie på gulvet i stuen, hvorfra de åpenbart hadde fulgt fjernsynsprogrammet nyttårsaften. Domfelte må ha kommet seg inn i leiligheten uten at B eller C våknet. Han hentet to kniver på kjøkkenet og gikk inn i stuen hvor han tildelte B, som fremdeles lå på sitt sengeleie på stuegulvet, flere stikk- og skjærelesjoner i halsen med de følger som er beskrevet i tiltalebeslutningen. B har antagelig våknet da hun ble påført den første skade, idet hun også var påført vergeskader på bøyesiden av venstre hånd. Skjærelesjonene, som forløp sirkulært rundt halsen og kun sparte 5 cm på høyre side, var så omfattende at hodet nesten ble skilt fra kroppen.
På grunnlag av de tekniske bevis må legges til grunn at C våknet mens angrepet på B pågikk, og at han reiste seg opp. Meget taler for at C ble vitne til drapshandlingen og at han førsøkte å hjelpe sin mor. Han ble påført skjærelesjoner på oversiden av håndleddet og inni den ene hånden, skader som lagmannsretten må legge til grunn er vergeskader. Domfelte har deretter tildelt C en eller flere skjærelesjoner fortil i halsen. Også disse skjærelesjoner var så omfattende og utført med slik kraft at hodet nesten ble skilt fra kroppen, idet kun 8 cm av nakkehuden var spart. At det under åtstedsundersøkelsen ble påvist blod på undersiden av Cs sokker, som viser at han har tråkket i blod og at blodet stammer fra C selv, godtgjør at i alle fall de første skader er påført C mens han befant seg i stående stilling.
Det er flere momenter som kan tale for at drapene har vært planlagt. Det legges til grunn at domfelte låste seg inn med rett nøkkel eller kopi av en rett nøkkel. Det er under bevisførselen godtgjort at domfelte tidligere hadde skaffet seg kopi av nøkkelen til en annen leilighet B da bodde i, og at et nøkkelsett til den leilighet som ble åsted for drapene var forsvunnet en tid før drapene ble utført. Det må legges til grunn at domfelte på en eller annen måte har kommet i besittelse av nøklene, eller laget kopier av dem. Lagmannsretten må etter bevisførselen også legge til grunn at domfelte en tid før drapene ble utført, laget en stor kniv på sitt arbeidssted, - - - Industrier. Kniven, som ble laget av et stort baufilblad, er av vitner beskrevet som ca 40 - 60 cm lang. Etter anvisning fra domfeltes arbeidskamerater er det laget en replika av kniven, og denne er fremlagt for lagmannsretten. Kniven, som veier 330 gram, er særdeles skarp og fremstår som et fryktinngydende og farlig våpen. Domfelte har bestemt benektet å ha laget en slik kniv, selv om flere av hans arbeidskolleger har forklart seg anderledes, og den kniv domfelte laget er aldri senere funnet. Om domfelte har benyttet denne kniven ved utførselsen av drapene, vil dette kunne forklare de voldsomme skader begge de døde var påført. Etter bevisførselen legges til grunn at domfeltes motiv for å ta livet av B og C synes å ha vært at de hadde bestemt seg for å reise til Vietnam og allerede hadde bestilt billetter og visum. Domfelte hadde tidligere truet med å drepe dem om de reiste tilbake til Vietnam.
Påtalemyndigheten har tiltross for de forannevnte momenter valgt ikke å reise tiltale for overlagt drap, og det kan derfor kun avsis dom for forsettlig drap. Lagmannsretten finner imidlertid at det samlet sett foreligger særdeles skjerpende omstendigheter som må lede til at straffeloven §233 annet ledd 2. punktum kommer til anvendelse ved straffutmålingen.
Lagmannsretten har ved denne vurdering lagt betydelig vekt på at det dreier seg om dobbeltdrap av en mor og hennes lille sønn, utført på en særdeles grotesk, gruvekkende og bestialsk måte. Lagmannsretten må være enig med statsadvokaten i at drapene objektivt sett bærer preg av å være rene likvidasjoner. B og C har vært fullstendig vergeløse mot domfelte, som låste seg inn til dem om natten mens de sov. Det må legges til grunn at C har levet og vært vitne til det groteske drapet på moren, før han selv ble tildelt de drepende skjæresår. Selv om døden har inntruffet raskt, må begge de drepte ha opplevet redsel og smerte.
Lagmannsretten ser det også som straffskjerpende at domfelte tidligere er dømt for vold og trusler mot de avdøde, forhold som i relasjon til C er beskrevet som ren barnemishandling. Det er godtgjort at domfelte, også etter løslatelse fra soning av dommen fra 1993, fortsatte å plage B og hennes sønn på en måte som kun kan karakteriseres som terrorisering. Domfelte har ved sin oppførsel gjort B og Cs liv særdeles vanskelig og ubehagelig. Det er godtgjort at B levet i konstant frykt for at domfelte skulle gjøre alvor av sine drapstrusler mot henne og C, og også mot øvrige familiemedlemmer.
Når det for øvrig gjelder straffskjerpende omstendigheter, viser lagmannsretten til byrettens straffutmålingsbetraktninger, som lagmannsretten i det alt vesentlige kan tiltre.
Lagmannsretten er kommet til at såvel den grufulle måte drapene er begått på, sammenholdt med de øvrige meget skjerpende omstendigheter, samlet sett må lede til anvendelse av lovens strengeste straff. At domfelte frifinnes for de forhold som er gjengitt i tiltaleslutningens post II, virker ikke straffreduserende på en slik måte at at det kan lede til noen annen vurdering av hvilken straff som er passende. Lagmannsretten finner således at straffen bør fastsettes til fengsel i 21 - tjueen - år. Ved straffutmålingen er straffeloven §62 første ledd iakttatt.
Domfelte har ved domsavsigelsen sittet 607 dager i varetekt, hvilket kommer til fradrag i fengselsstraffen.
Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter, selv om også lagmannsretten som byretten er oppmerksom på at domfelte er vokst opp i et land i krig og at han som båtflyktning og i senere opphold i flyktningeleir kan ha hatt vanskelige opplevelser.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1958, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §233 første og annet ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 21 - tjueen - år, med fradrag av 607 - sekshundreogsyv - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for forbrytelser mot straffeloven §166 første og annet ledd, tiltalebeslutningens post II.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.