LA-1997-195
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-08-20 |
| Publisert: | LA-1997-00195 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett Nr: 96-01258 - Agder lagmannsrett LA-1997-00195 |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Eirik Hansen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Kjell Boye. |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, formann, ekstraord. lagdommer Raamund Stuhaug, ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §212, §52, Straffeprosessloven (1981) §442 |
Statsadvokatene i Agder har 7. august 1996 satt A, født xx.xx.1944, under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av
"Straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ, for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år eller forledet noen under 16 år til utuktig adferd.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
En gang sommeren 1993, i en leilighet i ...gt. 82 i Kristiansand, fikk han B, f. .....1984 til å beføle sitt blottede kjønnsorgan. Deretter befølte han B på hennes blottede kjønnsorgan."
Kristiansand byrett avsa 29. november 1996 dom med slik domsslutning:
1. «A, fnr. ...., dømmes for: 1 - en - overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ
Gjerningstidspunkt: Sommeren 1993.
Straffen settes til: Fengsel i 30 - tretti - dager.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2500,- - kronertotusenfemhundre -."
A har 19. desember 1996 påanket dommen til Agder lagmannsrett, og lagmannsretten har 12. februar 1997 henvist anken som gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 19. august 1997. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Eirik Hansen, erklærte seg ikke straffskyldig og avga forklaring. Som aktor møtte statsadvokat Kjell Boye. Det ble avhørt fire vitner og vist en videotape fra dommeravhør av fornærmede. Dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
A er født xx.xx.1944, bor ...., er ugift, men forsørger et barn på 16 år. A er utdannet sjøkaptein, men har i flere år gått arbeidsledig. Gjennom den senere tid har han oppebåret arbeidsledighetstrygd med ca kr 8000,- netto pr. måned. Han har med virkning fra primo september d.å. fått hyre som styrmann i Det Norske Redningsselskap, og han vil da tjene ca kr 20000,- brutto pr. måned. A er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Etter bevisførselen anser lagmannsretten følgende faktiske forhold som godtgjort og hevet over enhver rimelig tvil:
Sommeren 1993 var A sammen med sin daværende samboer, C, på feriebesøk hos sistnevntes foreldre i X. Det samme var D, Cs søster, hennes mann og deres datter B som dengang var ca 9 1/2 år. Under det felles feriesamvær hendte det ved to anledninger at A dro til Kristiansand for å se til den leilighet C og han der disponerte i ...gata 82. Ved begge anledninger var B, og bare hun, med ham, og de overnattet da i leiligheten fra lørdag til søndag. Det at B ble med A, som hun kalte onkel A, skjedde i full forståelse med pikens foreldre.
Under det første av de nevnte overnattingsbesøk i leiligheten skjedde det intet inregulært. Det gjorde det heller ikke på lørdag eller i løpet av natten til søndag ved det annet besøk da A og B sov sammen i leilighetens dobbeltseng.
Noe ut på søndagen under det annet besøk, kom A ut fra toalettet iført kun en truse. Med seg hadde han en kremtube, og han ba B om å smøre krem på hans lem, som i mellomtiden var blottet, noe B gjorde en liten stund. A verken hadde eller fikk ereksjon mens dette pågikk. A sa så til B, som hadde sittet i en sofa iført truse og T-skjorte, at han skulle kle av henne, slik at han kunne smøre henne også. Han tok av henne trusa og begynte å smøre henne utenpå hennes kjønnsorgan, men ble etter kort tid avbrutt av at telefonen ringte. Det var Bs far som ringte for å si at han kom innom i leiligheten. Da smøringen av B med dette opphørte, sa A at han ville banke opp mammaen og pappaen hennes dersom B fortalte noe om det som hadde skjedd. Han hadde tilføyd at han var veldig sterk, så sterk at han til og med kunne brekke jern.
Det faktum som foran er beskrevet, anses godtgjort på grunnlag av Bs egne forklaringer selv om disse først er avgitt 2 3/4 år etter at det beskrevne besøk fant sted. B betrodde seg først til en venninne på skolen. Denne henvendte seg 5. mars 1996 til en av Bs lærerinner som straks hadde en samtale med B. Lærerinnen kontaktet med Bs samtykke D som arbeidet ved samme skole, og senere samme dag hadde B separate samtaler med sine foreldre. Disse hadde først kontakt med Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i Tønsberg som frarådet anmeldelse, men de innga likevel anmeldelse til lensmannen i Y. Etter avtale møtte B sammen med sin far hos lensmannen den 20. mars 1996, og hun avga da en regulær politiforklaring om det som hadde passert i leiligheten hos A. Først den 24. april 1996 ble det foretatt dommeravhør av B.
Selv om det bør utvises forsiktighet med bruk av barns vitneforklaringer, ikke minst når det gjelder forklaringer på det området det her gjelder, og når et barn forklarer seg om forhold som ligger noe tilbake i tiden, har lagmannsretten ikke funnet noen grunn til å tvile på riktigheten av hovedtrekkene i Bs forklaringer. Hennes forklaringer overfor lærerinnen, overfor mor og far, overfor politiet og ved dommeravhøret er i det alt vesentlige sammenfallende, og det er ikke påvist eller anført noe, det være seg ved Bs person eller av faktiske hendelser, som etter lagmannsrettens vurdering skulle gi grunn til å frykte for at B har diktet opp det hun har forklart om hendelsene mellom henne og A, jfr. ovenfor.
Lagmannsretten har heller ikke funnet noen grunn til å tvile på at B under det som skjedde i stua hos A var svært redd, noe hun selv har forklart.
Det at A lot B smøre sin blottede penis og deretter selv smørte B utenpå hennes kjønnsorgan innebar utvilsomt utuktig handling/adferd i relasjon til straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ, og da han ved anledningen opptrådte fullt bevisst, blir han i henhold til tiltalebeslutningen å domfelle for overtredelse av dette straffebud.
I samsvar med byrettens dom og aktors påstand har lagmannsretten funnet at A bør idømmes en fengselsstraff på 30 dager, men at denne i medhold av straffeloven §52 flg. bør gjøres betinget med en prøvetid på to år, idet A samtidig idømmes en ubetinget bot stor kr 5000,-, subsidiært 12 dager fengsel.
Foruten til selve det straffbare forhold, har lagmannsretten i straffskjerpende retning lagt vekt på at A misbrukte det tillitsforhold som var etablert mellom såvel B som hennes foreldre og ham, og til den frykt han skapte hos B både ved sine handlinger og ved det han uttalte overfor henne i tilknytning til disse. B har utvilsomt hatt en vond tid så lenge hun har båret på sin hemmelighet, og selv om hun fungerer godt på skolen og sosialt, er det grunn til å frykte for at de vonde minnene vil plage henne noe også i fortsettelsen. På den annen side har lagmannsretten sett hen til at det nå er vel 4 år siden As straffbare handlinger, samt til at disse må anses å ha vært noe leilighetspreget.
Når lagmannsretten har funnet å kunne gjøre fengselsstraffen betinget, skyldes det dels at det har gått lang tid siden overtredelsene fant sted, dels det at A fra tidligere ikke er verken straffedømt eller bøtelagt. Hensyn er også tatt til at A, etter å ha gått arbeidsledig i flere år, nå har fått hyre. Soning av en fengselsstraff antas å ville ha medført vanskeligheter for ham i denne sammenheng.
Idet lagmannsretten også idømmer A en bot stor kr 5000,- hvis størrelse også er avpasset etter hans økonomi, anser lagmannsretten en samlet reaksjon som foran nevnt som tilstrekkelig til å avholde A fra straffbare handlinger i fortsettelsen.
Ved eventuell soning av den betingede fengselsstraff tilkommer A fradrag med 1 dag for utholdt varetekt.
Etter straffeprosessloven §442 skal lagmannsretten prøve spørsmålet om saksomkostninger. Byretten påla A å dekke slike med kr 2500,-, og lagmannsretten finner beløpet passende. Ettersom A har oppnådd et bedre resultat i lagmannsretten enn for byretten, er det ikke funnet riktig å ilegge ham ytterligere omkostningsansvar i forbindelse med ankesakens behandling.
Lagmannsrettens dom er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av straffeloven §212 annet ledd 1. straffalternativ.
Straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager og en ubetinget bot stor kr 5000,- - kronerfemtusen -, subsidiært fengsel i 12 - tolv - dager.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Ved eventuell fullbyrdelse av fengselsstraffen fragår 1 - en - dag for utholdt varetekt.
2. A dømmes til å betale til det offentlige kr 2500,- - kronertotusenfemhundre - som saksomkostninger.