LA-1997-244
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-03-03 |
| Publisert: | LA-1997-00244 |
| Stikkord: | Sikkerhetsstillelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett - LA-1997-00244 k. Påkjært til Høyesterett; kjæremålet forkastet, HR-1997-00263 k. |
| Parter: | Kjærende part: Thor K. Tjøntveit (Prosessfullmektig: Advokat Jan Heftye Blehr). Kjæremotpart:Kristiansand kommune v/kemneren, Bjørn Hubert Senum, Sigurd Mjaaland, Mjaalands Revisjon AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Hubert Senum). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommerne Trude Sæbø, Per Holtar Evensen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §182, Domstolloven (1915) §153, §180 |
Saken gjelder avvisning av søksmål på grunn av manglende sikkerhetsstillelse for saksomkostninger etter tvistemålslovens §182. Vedkommende søksmål er reist ved Kristiansand byrett mot Kristiansand kommune m.fl. av Thor K. Tjøntveit, som er bosatt i USA. Byretten avsa 1. oktober 1996 kjennelse med slik slutning:
"Som sikkerhet for saksomkostninger som Thor K. Tjøntveit måtte bli pålagt å erstatte de saksøkte i sak nr. 96-878 A/O1 ved Kristiansand byrett, må Thor Tjøntveit stille bankgaranti ved en norsk bank for kr. 100.000 - etthundre-tusen - kroner.
Garantien må være Kristiansand byrett i hende innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Tjøntveit påkjærte denne kjennelse til Agder lagmannsrett, som 30. oktober 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
1. "Byrettens kjennelse stadfestes, men slik at fristen for når garantien må være byretten i hende settes til 2 - to - uker etter forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
2. Spørsmålet om erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Lagmannsrettens kjennelse ble av Tjøntveit påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som 19. desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Thor K. Tjøntveit til Kristiansand kommune, Bjørn Hubert Senum, Sigurd Mjaaland og Mjaaland Revisjon AS 1200 - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av 2% årlig rente fra oppfyllelses tidspunktet."
I brev til Tjøntveits prosessfullmektig 15. januar 1997, som svar på henvendelse fra denne i brev 13. s.m., uttalte byretten at den anså fristen for sikkerhetsstillelse til å være 2 uker etter forkynnelsen av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse og at retten la til grunn at kjennelsen var forkynt 7. januar 1997.
Den 20. januar 1997 mottok byretten en sjekk fra Tjøntveit pålydende 16.000 USD, som svarer til 100.000 kroner. Sjekken ble samme dag levert Sparebanken Pluss, Kristiansand. Banken opplyste at det ville ta 3-4 uker å klarlegge om sjekken ville bli dekket, og tok forbehold om tilbakebetaling av beløpet som ble kreditert byrettens konto, dersom det viste seg at den ikke ble innfridd.
Byretten avsa 24. januar 1997 kjennelse med slik slutning:
1. "Sak nr. 96-878 A/01 avvises.
2. Thor K. Tjøntveit dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse å betale saksomkostninger til Kristiansand kommune, Bjørn Hubert Senum, Sigurd Mjaaland og Mjaaland Revisjon AS med kr. 3000 - tretusen - kroner med tillegg av 12% rente p.a. fra oppfyllelsestidspunktet."
Kjennelsen er begrunnet med at fristen for sikkerhetsstillelse er oversittet. Byretten bemerker i sine premisser at en ugjenkallelig innbetaling eller deponering av 100.000 kroner til byretten innen fristens utløp ville vært likeverdig med sikkerhetsstillelse ved bankgaranti.
Thor K.Tjøntveit har påkjært byrettens avvisningskjennelse til Agder lagmannsrett. Kjennelsen er angitt å gjelde saksbehandlingen og rettsanvendelsen.
Det opplyses i kjæremålet at Tjøntveit den 16. januar 1997 tok telefonisk kontakt med vedkommende dommer, byrettsdommer Lien. Dommer Lien hadde da ingen innvendinger mot en sjekk som sikkerhetsstillelse. Byretten har også tidligere akseptert tilsvarende sjekker fra den kjærende part uten innvendinger. Den kjærende part sendte samme dag brev med sjekken vedlagt. Sjekken ble innløst av den amerikanske bank den 28. januar 1996. Opplysningen fra Sparebanken Pluss om at det tar 3-4 uker å få brakt på det rene om det er dekning på sjekken, er ikke riktig. I f.eks. shippingforhold er det vanlig at den mottagende bank bruker 3-4 timer til å kontrollere om det er dekning, og dette forhold kunne således vært brakt på det rene innen fristens utløp. Byrettens kjennelse bygger således på uriktig saksbehandling.
Når retten aksepterer og mottar en sjekk innen fristens utløp og deretter på uriktig grunnlag avviser søksmålet, foreligger det feilaktig rettsanvendelse i forhold til tvistemålslovens §182.
Subsidiært begjæres oppreisning for fristoversittelsen
Tjøntveit har nedlagt slik påstand:
1. "Prinsipalt : Kristiansand byretts kjennelse av 24.01.97 i sak nr. 96-878 A/01 oppheves.
2. Subsidiært: Thor K. Tjøntveit gis oppreisning for fristen i Tvistemålslovens §182 for å stille sikkerhet for saksomkostninger i nærværende sak.
3. Thor K. Tjøntveit tilkjennes saksomkostninger."
Kristiansand kommune m fl har imøtegått kjæremålet. Det bemerkes at det kan konstateres at det innen fristens utløp ikke var stillet slik sikkerhet som påbudt. Oversendelse av en sjekk som man ifølge byrettens bankforbindelse ikke kunne få bekreftet godheten av før om 3-4 uker, kan åpenbart ikke avbryte fristen. Det opplyses at Kristiansand kommune i 1992 mottok en sjekk fra Tjøntveit som det ikke var dekning for. Kjæremotpartene har har nedlagt slik påstand:
1. "Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Thor K. Tjøntveit tilpliktes å betale saksomkostninger til kjæremotpartene for lagmannsretten, med tillegg av 12% årlig rente fra oppfyllelsestidspunktet."
I oversendelsesbrev til lagmannsretten opplyser byrettsdommer Lien at han i telefonsamtale med Tjøntveit ga uttrykk for det samme som fremgår av premissene i kjennelsen, nemlig at en ugjenkallelig innbetaling eller deponering av 100.000 kroner var likeverdig med en en bankgaranti. Byrettsdommeren viser også til telefax fra Sparebanken Pluss 14. februar 1997 der det opplyses at sjekken er bekreftet samme dag.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er enig med byretten i at Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse, når denne ikke fastsetter noen frist for sikkerhetsstillelse, på bakgrunn av lagmannsrettens forutgående kjennelse må forstås slik at fristen for sikkerhetsstillelse utløper 14 dager etter forkynnelsen av kjæremålsutvalgets avgjørelse.
Det fremgår av byrettens rettskraftige kjennelse om sikkerhetsstillelse at denne skal skje i form av en bankgaranti. Slik garanti er ikke stillet innen fristens utløp. Byretten har gitt uttrykk for at en ugjenkallelig innbetaling eller deponering av beløpet innen fristens utløp ville ha avbrutt fristen. Byretten har innen fristens utløp mottatt en sjekk fra Tjøntveit. Dette kan ikke likestilles med innbetaling av kontanter. Det vises i denne sammenheng til Krüger, Pengekrav 252 hvoretter oppgjøret ikke kan anses endelig før sjekkutstederens konto er belastet. Dette skjedde ikke før 28. januar 1997 da den amerikanske banken innfridde sjekken. Lagmannsretten oppfatter byrettens redegjørelse i det nevnte oversendelsesbrev slik at det i telefonsamtalen med Tjøntveit ikke ble nevnt at fremsendelse av sjekk kunne likestilles med med sikkerhetsstillelse ved bankgaranti. Dette fremgår forøvrig også av Tjøntveits brev til byretten av 16. januar 1997 der han bekrefter telefonsamtalen samme dag. Her heter det bl.a.:
"Slik jeg forsto Dem var at jeg ikke kunne faa noen FAA DAGER utsettelse til a stille norsk bankgaranti. Men at du aksepterte at penger ble deponert i deres rett."
Lagmannsretten er etter dette kommet til at byrettens avvisning må bli stående.
Lagmannsretten finner heller ikke å kunne ta til følge den subsidiære begjæring om oppreisning for fristoversittelsen. Fristoversittelsen kan legges Tjøntveit til last, og det er derfor ikke grunn til å innrømme oppreisning etter 1. alternativ i domstollovens §153 første ledd. Selv om man ikke skulle anse forsømmelsen som forsettlig, foreligger ikke slike særlige grunner at det bør gis oppreisning etter annet alternativ i bestemmelsen. I denne forbindelse er det bl.a. lagt vekt på at Tjøntveits søksmål etter en foreløpig vurdering synes å ha små muligheter til å føre frem.
Kjæremålet har vært forgjeves, og Tjøntveit bør i medhold av tvistemålslovens §180 første ledd erstatte motpartene deres omkostninger for lagmannsretten. Erstatningen settes i samsvar med fremlagt oppgave til 1000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig
Slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. Oppreisning for oversittelse av fristen for sikkerhetsstillelse gis ikke.
3. Thor K. Tjøntveit plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale til Kristiansand kommune, Bjørn Hubert Senum, advokatfirmaet/fellesskapet Bjørn Hubert Senum, Sigurd Mjåland og Mjåland Revisjon A/S - alle ved advokat Bjørn Hubert Senum - 1000 - ettusen - kroner som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.