LA-1997-275
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-01 |
| Publisert: | LA-1997-00275 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sand herredsrett Nr.: 97-00376 - Agder lagmannsrett LA-1997-00275 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Pål Christensen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Edw. Dahl). |
| Forfatter: | Lagdommer Inge Hobæk, sorenskriver Tor Tønnessen, ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, §232, §225, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §436 |
Statsadvokatene i Agder satte 24. juni 1996 A, født xx.xx.1978, under tiltale ved Sand herredsrett for overtredelse av:
"Straffeloven §229, 1. straffalternativ, jfr. §232, som bestemmer at det er straffbart med kniv eller annet særlig farlig redskap å skade en annen på legeme eller helbred.
Grunnlaget er følgende forhold:
Lørdag 15. juli 1995 på Mortensholmen i Lillesand, slo han B i ansiktet med ei ølflaske, slik at B ble påført et dypt kutt i haken som ble sydd med flere sting, samt kutt i pannen og over neseryggen.
Det tas forbehold om at det vil bli nedlagt påstand om erstatning til B for økonomisk tap, og erstatning for ikke-økonomisk skade."
Ved Sand herredsretts dom av 5. februar 1997 ble A dømt i samsvar med tiltalen til en straff av fengsel i 75 dager, hvorav 25 dager ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år. Han ble også dømt til at betale erstatning til B med kr 14290,- samt saksomkostninger til det offentlige med kr 2000,-.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
A har anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen og ytterligere subsidiært saksomkostningsavgjørelsen. Anken gjelder også erstatningskravet, dog slik at avgjørelsen aksepteres, dersom anken over skyldspørsmålet ikke fører frem. Lagmannsretten besluttet 27. februar 1997 å henvise anken til ankeforhandling, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 annet ledd 1. punktum.
Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 30. september og 1. oktober 1997. Domfelte møtte og avga forklaring. Det er avhørt 12 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagmannsretten legger til grunn at A kvelden før og natt til lørdag 15. juli 1995 var på Mortensholmen i Lillesand sammen med flere andre ungdommer hvor det ble holdt fest. A hadde drukket 10 - 12 pils og var beruset. Fornærmede B kom til Mortensholmen i egen båt sammen med C. De hadde drukket henholdsvis vodka og vin og var beruset. Ut på kvelden kom C på den ide at han skulle ha et juletre ombord i båten, og han tok en kniv, en såkalt glavakniv, som befant seg i Bs båt i den hensikt å hogge et juletre. Han gikk også rundt og veivet med kniven. Mange av de tilstedeværende blant dem A reagerte med sinne på denne knivbruken, og ville stoppe den. Til slutt leverte han kniven fra seg til D, som igjen leverte kniven til B. B kastet glavakniven på sjøen.
Etter at denne episoden for så vidt var avsluttet, gikk A ombord i båten til B, hvor både B og C oppholdt seg. A spurte om det var flere kniver ombord. Han fikk først et benektende svar fra B, men deretter sa han at det var en kniv til, en lommekniv som tilhørte C, men at den ikke betø noe. Lagmannsretten legger videre til grunn at det oppsto en krangel mellom C og A og at A ristet litt i C. B la seg imellom, og det oppsto krangel og knuffing mellom A og B. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at krangelen utartet seg til slagveksling mellom de to slik at A slo til B som gjengjeldte slaget. Det er ubestridt at det endte opp med at A slo B i ansiktet med en ølflaske med den skadefølgen som fremgår av tiltalebeslutningen.
A har for lagmannsretten gjort gjeldende at den skadevoldende handling ble foretatt i nødverge og at den derfor er straffri. A har for lagmannsretten forklart at han rett før han slo B med flasken hadde blitt truet og stukket av B med en kniv, som hadde et 8-10 cm langt blad. Lagmannsretten finner som herredsretten at det ikke er holdepunkter for at B hadde eller truet A med kniv, og at handlingen således ikke ble foretatt i nødverge. Det vises til herredsrettens begrunnelse som tiltres, idet den er dekkende for lagmannsrettens vurdering. Det er for lagmannsretten ikke fremkommet noe som kan endre på dette. Således anser lagmannsretten at den kniven som ble funnet ved dykking på åstedet i sommer ikke har noen tilknytning til hendelsen.
Lagmannsretten er også enig med herredsretten i at den skaden som B er påført må anses som en legemsbeskadigelse i medhold av straffeloven §225. Lagmannsretten finner også at kravet til forsett er oppfyllt. A var ved anledningen beruset, men han skal vurderes som om han var edru når det gjelder det subjektive straffevilkåret. Lagmannsretten finner at det må anses alment kjent at det å slå et hardt svingslag med en flaske mot en annen person i hodehøyde er farlig og skremmende, fordi det som regel vil føre til både smerte og skade. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at A forsto eller med overveiende sannsynlighet regnet med at B ved svingslaget med flasken ville bli påført en legemsskade i relasjon til straffeloven §229.
A blir etter dette å domfelle for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, jfr. straffeloven §232.
Det må reageres strengt og regelmessig med ubetinget fengselsstraff overfor en forbrytelse som den A har gjort seg skyldig i, ikke minst av allmenpreventive grunner. En flaske brukt som slagvåpen representerer et særdeles farlig redskap jfr. straffeloven §232 og kan medføre svært alvorlig følger. Rettspraksis viser at annet enn ubetinget fengsel bare kan komme på tale i helt spesielle tilfelle.
Ved utmålingen av straffen har lagmannsretten lagt vekt på de samme skjerpende og formildende omstendigheter som herredsretten, og det vises for så vidt til herredsrettens dom. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 75 dager, hvorav 35 dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 år. Lagmannsretten har her særlig lagt vekt på at A var ung, såvidt fylt 17 år, da gjerningen fant sted, og at det gikk ca 1 1/2 år før saken kom opp i herredsretten, uten at A kan bebreides for dette.
Lagmannsretten behandler ikke erstatningsspørsmålet, da kravet er akseptert av A under forutsetning av at han ble kjent skyldig etter tiltalen.
Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2000,-. Lagmannsretten finner at A bør idømmes saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med reglene i straffeprosessloven §436 flg, men finner at beløpet bør begrenses til kr 1000,- på grunn av hans økonomiske situasjon. Av samme årsak fritas han for saksomkostninger for herredsretten.
Lagmannsretten finner etter omstendighetene å ville utforme en helt ny domsslutning.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1978, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ, jfr. §232, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager.
Fullbyrdelsen av 35 - trettifem - dager av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §52 §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år uten særlige vilkår.
2. A dømmes til å betale til B 14.290 -fjortentusentohundreognitti - kroner innen 14 - fjorten - dager etter dommens forkynnelse.
3. A dømmes til å betale til statskassen 1.000 - ettusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten. Saksomkostninger for herredsretten idømmes ikke.